Lo-notat om Sysselsettingsutvalgets rapport




Download 95.31 Kb.
bet14/15
Sana01.08.2021
Hajmi95.31 Kb.
#16486
1   ...   7   8   9   10   11   12   13   14   15
Mindretallsmerknad fra Hans-Christian Gabrielsen: LO støtter ikke forslaget om en arbeidsorientert uføretrygd og helsejustert lønn. Vi har følgende hovedargumenter mot forslaget:

  • Det å bestemme en persons arbeidsproduktivitet som grunnlag for den helsejusterte lønnen, ser vi som en meget komplisert, om ikke umulig oppgave. Denne skal bestemmes av NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, der arbeidstaker kan risikere å bli den svake part. Den uføretrygdete blir den «lille mann eller kvinne» stilt overfor svært mye sterkere organiserte krefter og apparater. Det er også mange kvalitative aspekter involvert i en persons produktivitet, f. eks. hvordan en person med helseutfordringer makter å inngå i ulike relasjoner på arbeidsplassen, ting som ikke kan gis et målbart uttrykk.

  • Vi frykter at arbeidsorientert uføretrygd vil føre til at sårbare personer vil oppleve et press for å jobbe mye til lav lønn. Arbeidsgiver har sterke incentiver til at den trygdede skal ha lang arbeidstid, men skal bare betale den helsejusterte lønnen.

  • Det er en helt annen vurdering å måle helsejustert lønn enn å måle ordinær lønn. Det er også svært annerledes enn å måle uføregrad, der arbeidstiden står i forhold til uføregraden. I dette forslaget skal ikke arbeidstiden nødvendigvis påvirkes av den helsejusterte lønnen. Dette er en måte å måle mennesker på som ordinære arbeidstakere ikke møter.

  • Ordningen kan “smitte” og lede til et press nedover på lønningene for andre sårbare grupper, og til et nytt lavlønnsegment i det norske arbeidsmarkedet, noe som ikke er forenlig med hvordan den norske modellen fungerer.

  • Ordningen med arbeidsorientert uføretrygd vil kunne føre til fortregningseffekter i arbeidsmarkedet, og dermed til at grupper som i utgangspunktet ikke er uføretrygdete, kan havne på uføretrygd.

  • Utover dette er vårt hovedsynspunkt at den store innsatsen må rettes inn mot de som er på ordninger før uføretrygd blir aktuelt. Her har regjeringen sviktet med en mangelfull satsing, og også direkte undergravende virksomhet, som gjennom de klare innstrammingene i arbeidsavklaringspenger, også spesifikt for unge. Dette har gitt økt overgang til sosialhjelp og uføretrygd, dokumentert av bla. NAV. Det er trolig slik at, pga. sterkere press mot rask avklaring grunnet innstrammingene, kan noen med uavklart restarbeidsevne, ha blitt uføretrygdet. Innsatsen bør rettes inn før personer blir uføre.

Vedlegg nr. 5

Mindretallsmerknad fra Hans-Christian Gabrielsen: LO går mot forslaget om å gjøre det vanskeligere for unge mennesker å motta arbeidsavklaringspenger i kapittel 11. Oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år.

Forslaget lyder:

Av personer under 30 år som ikke kommer fra maksimal sykepengeperiode, og som ikke har opparbeidet et beregningsgrunnlag for arbeidsavklaringspenger på minst 1,5 G, bør det kreves at arbeidsevnen har vært nedsatt av helsemessige årsaker en viss periode før arbeidsavklaringspenger kan innvilges. Det bør gjøres et unntak for personer som er svært syke, der en medisinsk vurdering tilsier at personen ikke kan være i aktivitet. Den konkrete utformingen av et slikt unntak må vurderes nærmere.

Dette forslaget følger opp en serie med forslag ekspertutvalget har lansert og som også i en litt annen form har blitt vedtatt i Stortinget etter initiativer fra den borgerlige regjeringen, med til dels sterke innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger for unge og ofte svært sårbare mennesker. Noen av disse unge vil etter disse innstrammingene eksempelvis kunne havne i en meget vanskelig økonomisk situasjon, som vil kunne forverre også deres sosiale og helsemessige situasjon.

På et mer overordnet plan viser vi også til den borgerlige regjeringens nye og mer restriktive velferdspolitikk, der en kjerne er at arbeidsinsentivene skal styrkes gjennom innstramminger i ordningene. Tankegangen er at gjør man det vanskeligere for folk å få tilgang til slike ytelser, så velger folk å søke arbeid. Kompliserte utfordringer knyttet til arbeidsinkluderingen overforenkles i en slik måte å forholde seg til sårbare og utsatte grupper på. Denne orienteringen i velferdspolitikken advarer LO mot.

En bakgrunn for det aktuelle forslaget i kapittel 11 er utvalgets sterke fokus På medikalisering og en forestilling om at mange av de unge som mottar arbeidsavklaringspenger egentlig ikke burde gjøre det, siden deres problematikk er av mer sosial karakter, og at det ofte kan seg dreie seg om ulike former for mestringsproblemer. LO er enig at medikalisering er en alvorlig utfordring særlig når det dreier seg om unge mennesker, som da på ugunstige måter utsettes for medisinsk diagnostisering og at problematikken blir til en helseproblematikk. Men, vi synes dette perspektivet her trekkes for langt.

Vi ser at det kan være gode grunner for å søke å unngå at grupper av unge mennesker kommer inn på arbeidsavklaringspenger. En hovedgrunn til vår dissens er at vi ikke kan se hvilke ytelser, ordninger og tiltak som kan være aktuelle for denne gruppen i ventetiden før eventuelle arbeidsavklaringspenger. Utvalget virker heller ikke til å kunne gi noe godt svar på dette. Vi frykter at løsningen for mange vil kunne bli økonomisk sosialhjelp som vi se som en særs dårlig løsning for disse unge menneskene, også med de sosiale stigma som er knyttet til denne ordningen.

Vedlegg nr. 6

Mindretallsmerknad fra Hans Christian Gabrielsen, Ragnhild Lied, Erik Kollerud : Vi vil bemerke at sliterordningen ikke vil redusere de økonomiske insentivene til å stå lenger i arbeid i nevneverdig grad, om enn i det hele tatt. Én ting er at det styrker insentivene til å stå til 62 år for de som sliter med å holde ut, og dermed redusere uføretrygdingen. I tillegg er det et krav om å få slitertillegget at man ikke har annen inntekt ved siden av, noe det jo er anledning til samtidig med å motta pensjon fra folketrygden. På den måten avgrenses sliterordningen til de virkelige sliterne i arbeidslivet og som ikke orker eller kan arbeide videre. Slitertillegget er avtrappende med uttaksalder på en slik måte at det hele tiden er økonomisk mer fordelaktig å fortsette og stå i jobb om man har mulighet til det. Siden man må gi avkall på inntekt ved siden av folketrygden, er det ikke insentiver til å søke slitertillegg dersom man kan fortsette å jobbe.

Vedlegg nr. 7



Download 95.31 Kb.
1   ...   7   8   9   10   11   12   13   14   15




Download 95.31 Kb.

Bosh sahifa
Aloqalar

    Bosh sahifa



Lo-notat om Sysselsettingsutvalgets rapport

Download 95.31 Kb.