{{Margoverskrift:}} Analytiske teknikker




Download 475.3 Kb.
bet82/86
Sana24.04.2021
Hajmi475.3 Kb.
1   ...   78   79   80   81   82   83   84   85   86

{{Margoverskrift:}} Analytiske teknikker

xxx3 Sammenlignende lytting


Formålet med analytisk lytting er altså å undersøke musikken med henblikk på å _lære_ eller _vurdere_. Et vanlig problem når vi ønsker å undersøke ukjent musikk, er at vi ikke vet hva vi skal rette oppmerksomheten mot. Mange mennesker sier at for dem høres all _klassisk_ musikk lik ut, eller at all _tungrock_ bare er støy. Samtidsmusikk fortoner seg for mange som kaotisk og uten sammenheng. En god begynnelse er derfor å trene på å høre likheter og forskjeller. Kan vi høre forskjeller, finner vi ut at Bach og Mozart slett ikke klinger likt, og at tungrock er mer enn bare støy. Kan vi høre likheter, blir samtidsmusikk kanskje ikke så usammenhengende likevel, og tungrock kan vise seg å slekte på blues. Her følger en liste over noen av de egenskapene vi kan undersøke ved hjelp av sammenlignende lytting:
_Stilart/sjanger_

-- Hva er typisk for en bestemt stilart/sjanger?

-- Hva er forskjellen på ulike stilarter/sjangrer?

-- Kan en stilart ha sine røtter i en annen stilart?

-- Har en bestemt komponist en personlig stil som skiller seg ut fra andre komponister innenfor samme stilretning?
_Utøverstil_

-- I hvilken grad tilhører en bestemt utøver en bestemt spilletradisjon?

-- Hvordan kjenner vi igjen ulike utøvere selv om de spiller ukjent musikk?
_Tolkning (interpretasjon)_

-- Hva er viktigst for opplevelsen av musikken: komposisjonen eller framførelsen?

-- Hvilken av to alternative tolkninger/innspillinger er mest vellykket?
Som vi ser, kan denne lytteteknikken anvendes på mange forskjellige måter. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hvilke forskjeller og likheter som har betydning, og hvilke som er av overflatisk karakter. Med øvelse blir
--- 179 til 198

lytteøret skjerpet, slik at vi registrerer flere og flere momenter, og med erfaring vet vi bedre hvordan inntrykkene skal sorteres.


>>> Oppgaver

1. Denne oppgaven går ut på å sammenligne to versjoner av den samme sangen - opphavsmannens opprinnelige innspilling og en coverversjon. Her er forslag til tre sammenligningspar som alle har til felles at originalinnspillingen ble gjort av sentrale aktører i hver sin stilretning, mens coverversjonene er laget av kvinnelige vokalister som alle er kjent for sine evner til å tolke sanger på en personlig måte.


{{Margtekst:}}

Betegnelsen coverversjon ble opprinnelig brukt på billige etterligninger av populære innspillinger. I dag brukes coverversjon som en mer generell betegnelse på nye versjoner av eksisterende sanger.

{{Slutt}}
_Eksempelforslag_

a) Originalversjon: Elton John: _Come down in time_

Coverversjon: Radka Toneff

b) Originalversjon: The Beatles: _Blackbird_

Coverversjon: Sarah Vaughan

c) Originalversjon: Talking Heads: _This must be the place_

Coverversjon: Shawn Colvin
Forslag til framgangsmåte:

  Lytt til begge versjoner. Prøv å konkretisere hva de viktigste forskjellene er. Noter dem på et ark mens du lytter. Utveksl erfaringer med de andre i gruppen, og lytt til begge versjoner på nytt. Prøv å komme fram til en liste over de fem viktigste forskjellene.


2. I denne oppgaven sammenlignes tre versjoner av hallingen Rotnheims-Knut:

-- Bukkene Bruse

-- Knut Buen

-- Edvard Grieg


Hør på Bukkene Bruses versjon først, og sammenlign den med Knut Buens. Noter forskjeller og diskuter. Denne sammenligningen bør avsløre noen sentrale stiltrekk i norsk folkemusikk, men vi skal ikke ødelegge spenningen ved å røpe noe her! Sammenlign til slutt Knut Buens versjon med en innspilling av Griegs bearbeidelse (fra slåttene, op. 72). Noter forskjeller og diskuter.
3. I denne oppgaven er det to nær beslektede stilarter som står i fokus:

  Texas blues og rock 'n roll.

  Her er forslag til to sammenlignbare innspillinger:

-- Albert Collins: A good fool is hard to find

-- Bill Haley and The Comets: See you later alligator
Lag en liste over likheter og forskjeller, og diskuter stilartenes slektskap.
--- 180 til 198

4. I denne oppgaven står konsertsjangeren fra tre epoker i sentrum:

-- Bach: Brandenburgkonsert nr. 4

-- Mozart: Klaverkonsert nr. 21 i C-dur, K. 467

-- Brahms: Klaverkonsert nr. 2 i B-dur, op. 83
_Sammenlign første sats fra hver komposisjon med vekt ppå følgende seks momenter:_

-- Hvordan er lydbildet, instrumentene, orkesterets klang og størrelse?

-- Hvordan er de melodiske linjene oppbygd?

-- Hvordan er forholdet mellom melodiske og akkompagnerende stemmer?

-- Hvordan og hvor ofte skifter styrkegraden (dynamikken)?

-- Er stemningen konstant? Hvis ikke, hvordan skifter den?

-- Hvordan er rollefordelingen mellom solisten(e) og orkesteret?
Som en liten hjelp på veien følger en kort gjennomgang av de seks momentene i forhold til typisk barokkmusikk. Les ikke videre før du har hørt det første stykket.
_Klangen av typiske barokkinstrumenter_

I det første stykket er det særlig cembalo og blokkfløyte som er typiske for barokken. Disse instrumentene ble lite brukt i senere epoker. Barokkstrykeinstrumenter har en lettere og mer gjennomsiktig klang enn moderne strykeinstrumenter, men det hører vi bare dersom innspillingen er gjort med en autentisk besetning.


_Viderespinningsmelodikk og imitasjon_

_Viderespinningsmelodikk_ er særlig typisk for barokkens instrumentalmusikk. Viderespinningsmelodikk særpreges av en rytmisk framdrift, selv i langsomme tempi. Melodien spinner videre i lange drag uten markerte opphold eller pusterom.

  En annen vanlig egenskap i barokkmelodikk er bruk av såkalt _imitasjon_. Ved imitasjon hermer to eller flere stemmer etter hverandre. Imitasjon kan tydelig høres i 3. sats av det første verket.
_Basso continuo_

_Basso continuo_ kan beskrives som barokkens "komp". En basslinje med markert rytme suppleres av akkorder, i dette tilfellet på cembalo. I det første stykket kan vi tydelig høre basso continuo.


_Terrassedynamikk_

Terrassedynamikk kjennetegnes av markante styrkeforskjeller. Gradvise overganger var ikke vanlige i barokken. De dynamiske kontrastene gjenspeiles ofte av klanglige kontraster. En gruppe instrumenter som spiller sterkt, etterfølges av en annen gruppe som spiller svakt, osv.


_Ensartet stemning (affektlæren)_

I barokken ble det formulert en rekke teorier om musikk som blant annet omfattet den såkalte _affektlæren_. En viktig læresetning her var at ett stykke musikk skulle uttrykke en affekt. I praksis betyr det at stemningen er nokså ensartet gjennom en hel sats.


_Rollefordeling mellom concertino og ripieno_

I en concerto grosso stilles _concertino-gruppen_ opp mot resten av ensemblet. Kontrasten er først og fremst av klanglig art.


--- 181 til 198


Download 475.3 Kb.
1   ...   78   79   80   81   82   83   84   85   86




Download 475.3 Kb.

Bosh sahifa
Aloqalar

    Bosh sahifa



{{Margoverskrift:}} Analytiske teknikker

Download 475.3 Kb.