Innholdsfortegnelse




Download 475.3 Kb.
bet83/86
Sana24.04.2021
Hajmi475.3 Kb.
1   ...   78   79   80   81   82   83   84   85   86

xxx3 Selektiv lytting


Selektiv lytting er i likhet med sammenlignende lytting en _analytisk_ innfallsvinkel til musikk. Denne teknikken går ut på å lytte til _bare en_ egenskap om gangen. Mange finner det vanskelig til å begynne med, fordi det er uvant. Som _opplevende lyttere_ er det naturlig at vår oppmerksomhet skifter fokus slik at vi får med oss mange inntrykk på samme tid. Ved selektiv lytting vil vi i mange tilfeller fokusere på et element i musikken som vi ellers aldri legger merke til, og det kan bli nesten uoverstigelig fristende å lytte til for eksempel melodien i stedet.

  Hvorfor kan selektiv lytting ha noe for seg? Sett at vi hører en rockelåt på en CD og vi ønsker å spille låten selv. For å kunne transkribere låten må vi høre på akkordene, bassgangen, trommerytmen, det rytmiske samspillet i kompet osv. For å kunne skrive av akkordene må vi være i stand til ensidig å fokusere på akkordene i musikken. Dersom vi lar oss friste til å nyte melodien, finner vi aldri ut hva akkordskjemaet bygger på.

  For å ta dette ett skritt videre: Når bandet vårt har øvd inn låten, kan det hende at rytmen ikke svinger så bra som vi hadde håpet. Hva er galt? Ved å lytte helt fokusert på trommene vil vi kanskje finne at en detalj mangler, et slag er feil betont osv. Selektiv lytting er en lytteteknikk for å skaffe seg viktig informasjon om hva som skjer i musikken. For erfarne musikere er lytting den viktigste kunnskapskilden.

  Hvor blir det av opplevelsene da? Analytisk lytting kan erfares som ødeleggende for musikkopplevelsen fordi musikken blir partert med kirurgisk presisjon og ender opp som en rekke usammenhengende detaljer. Her er det viktig å holde lytterrollene klart for seg - _den undersøkende lytter_ (nå lytter jeg for å lære) og _den opplevende lytter_ (nå slipper jeg de bevisste tankene og lytter for opplevelsens skyld). Vi kan skifte rolle når det passer oss. På denne måten kan analytisk lytting berike opplevelsene, og opplevelsene kan gi analytisk lytting en mening.

  Her følger noen aktuelle utgangspunkter for selektiv lytting:
_Grunnleggende egenskaper_

-- Hvilken taktart går musikken i?

-- Hva er tonaliteten: dur, moll, modal, atonal?

-- Hva er tempoet, og hvilket uttrykk (se kapittel 8) passer til musikkens karakter?

-- Er tempoet konstant?

-- Hvordan varieres dynamikken?


--- 182 til 198

_Form_


-- Hvordan er motiv- og temautviklingen?

-- Hvordan er formoppbyggingen?


_Instrumenter_

Det er god trening å følge ett instrument gjennom et helt parti eller hele stykket. Selektiv lytting til instrumentene skjer gjerne på tre plan:

-- _Identifisere_ instrumentet og følge det gjennom stykket

-- Legge merke til hvordan instrumentets _uttrykksmuligheter_ utnyttes: spilleteknikker, ulike registre, klangkvaliteter

-- Legge merke til hvordan instrumentet _klinger i kombinasjon_ med andre instrumenter
_Stemmer_

Måten _stemmer_ utformes og kombineres på i musikk, er like viktig som rollene og regien i en film. Vi kan undersøke særlig tre egenskaper hos stemmer i musikken:

-- Hvor framtredende er en stemme?

-- I hvilket register ligger en stemme?

-- Hvordan er to eller flere stemmer kombinert?
Her følger en gjennomgang av disse tre kategoriene:
{{Margtekst:}}

På norsk brukes "stemme" i fire betydninger:

-- En sang-/talestemme: "Hun har en lys stemme."

-- Notearket for et bestemt instrument: "Kan du gi fløytestemmen til Kari og sende trompetstemmen videre til Ole?"

-- Hva et instrument får å spille: "Hør på hva som skjer i fløytestemmen her."

-- En melodisk bevegelse i et arrangement: "Melodistemmen kontrasteres av en motstemme."

Her er det den siste betydningen som gjelder.

{{Slutt}}


_Framtredenhet_

Egenskapen kan graderes i kategoriene _forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn_.

  Typiske forgrunnsstemmer:

-- Temabærende stemme: stemmen som framfører det bærende elementet i musikken

-- Solostemme: et soloinstrument som skiller seg ut på grunn av kontrasterende klang eller særpreget spill

-- Obligatstemme: en solostemme som opptrer samtidig med, men _i kontrast_ til, en temabærende stemme


  Typiske mellomgrunnsstemmer:

-- Over-lunderstemme som følger forgrunnsstemmen med harmonier eller klanglig forsterkning

-- Kommenterende stemme som rammer inn forgrunnsstemmen med utfyllende figurer eller svar-figurer

-- Sammenbindende stemme som skaper lange linjer bak forgrunnsstemmen, for eksempel klangteppe eller lange stigende/fallende legatolinjer


  Typisk bakgrunnsstemme:

-- Akkompagnerende stemme, for eksempel rytmiserte akkorder og bassganger


--- 183 til 198

_Register_

-- Hvor høyt/dypt ligger stemmen i forhold til resten av besetningen?

-- Hvor i instrumentets omfang ligger stemmen, i lavt, middels eller øvre register?


_Kombinasjoner (stemmeføring)_

Kombinasjoner av stemmer kan stort sett deles i to typer. Ensartet stemmeføring gjør at stemmene smelter mer eller mindre sammen til en enhet. _Kontrasterende_ stemmeføring fører til at en eller flere stemmer skiller seg ut.

  Eksempler på mer eller mindre ensartet stemmeføring:

-- Unison stemmeføring: To eller flere instrumenter spiller samme stemme.

Eksempel:

nnn 16.1
-- Homofon stemmeføring: Stemmene har _samme rytme_, men _ulike toner_.

Eksempel:

nnn 16.2
-- Parallell stemmeføring: Stemmene har _samme retningsmønster_, med lik eller _tilnærmet lik rytme_, men med _ulike toner_.

Eksempel:

nnn 16.3
Eksempler på kontrasterende stemmeføring:

-- Legatolinje: En stemme har lavere puls (lengre noteverdier) og en annen, roligere melodisk bevegelse enn den/de andre stemmen(e). Den virker sammenbindende over et stykke tid. En legatolinje er en enslig melodisk linje, mens et klangteppe består av akkorder.

Eksempel:


--- 184 til 198

nnn 16.4
-- Imitasjon: Stemmene har de samme melodiske bevegelsene, men den ene stemmen begynner etter den andre.

Eksempel:

nnn 16.5
-- Kontrapunkt: Stemmene spiller kontrasterende melodisk materiale samtidig.

Eksempel:

nnn 16.6
_Rytmisk samspill og groove_

Den enkelte stemmens rytmiske utforming kan være interessant i seg selv, men ofte oppstår den mest spennende rytmikken når flere stemmer flettes sammen. I eksemplet nedenfor er det to stemmer med to ulike rytmer. Summen av de to gir en tredje sammensatt rytme. I klassisk terminologi kalles dette _komplementær rytmikk_.
nnn 16.7
Groove er en mer moderne betegnelse for lignende fenomener i blant annet rockstilarter. En groove er både et mønster av sammenflettede rytmiske
--- 185 til 198

motiver og _måten mønsteret blir spilt på_. Små forskyvninger innenfor pulsen, betoninger og artikulasjon er viktige ingredienser i en groove. Groove kan defineres som optimalisert rytmisk samspill.


>>> Oppgaver

1. _Béla Bartók: Konsert for orkester, 2.sats (1943)_

Fokus for denne oppgaven:

-- instrumenter

-- stemmeføring
En konsert er vanligvis en komposisjon for en solist og orkester. Bartóks konsert lar alle instrumentene i orkesteret få briljere etter tur. I denne satsen, som har undertittelen _Giucoco delle coppie_ (parenes lek), hører vi et tema som blir presentert av en rekke ulike instrumentpar. I midtpartiet hører vi en korallignende melodi spilt av en seksjon i orkesteret.

-- Hvilke instrumenter spiller parvis i begynnelsen og slutten av satsen?

-- Hvilken seksjon spiller koralmelodien i midtpartiet?

-- Hvordan vil du beskrive instrumentparenes stemmeføring i begynnelsen av satsen?

-- Hvordan vil du beskrive stemmeføringen i koralpartiet?
2. _Igor Stravinskij: L'Histoire du Soldat, suite (1920)_

1. sats: Soldatens marsj (Airs de marche)

2. sats: Pastorale

4. sats: En kongelig marsj (Marche Royale)

6. sats: del 2: Vals (Midtpartiet i Trois Danses)
Fokus for denne oppgaven:

-- instrumenter i samspill

-- fiolinens uttrykksmuligheter
Dette verket var opprinnelig et danset skuespill. Handlingens sentrale personer er en soldat og djevelen. Stravinskij laget en instrumental suite til konsertbruk i 1920. Verket er for sju musikere. Instrumentene er fiolin, klarinett, fagott, kornett, trombone, kontrabass og slagverk. Det er ni relativt korte satser i suiten. Av disse skal vi lytte til fire.

-- Lytt til første satsen sju ganger, og forsøk å følge ett instrument om gangen (slagverk betraktes som ett instrument).

-- Lytt til 3., 4. og 6. sats. Følg _fiolinen_ i alle tre satsene. Legg merke til bruk av _doble grep_ (spill på flere strenger samtidig), _pizzicato_ (knipsing av strengene), spill med og uten _vibrato_, _legato-_ og _staccatospill_.

-- Lytt til de samme tre satsene en gang til. Hvordan svarer fiolinens skiftende rolle i samspillet til stemmetypene slik de er beskrevet i avsnittet om _forgrunn_, _mellomgrunn_ og _bakgrunn_?


3. _Sting: That's not the Shape of my Heart, fra albumet Ten Summoners's Tales (A&M records 1995)_

Fokus for denne oppgaven:

-- stemmetyper

-- form
--- 186 til 198

I denne innspillingen synger Sting tostemt med seg selv. Instrumentene er akustisk gitar, bass, trommer, kromatisk munnspill og en cello som i enkelte partier utvides til en liten strykeseksjon. (cello, bratsj og 2 fioliner.)

-- Lytt til sangen, og legg merke til hvor følgende instrumenter kommer inn for første gang: andre sangstemme, cello, munnspill

-- Hvilken rolle spiller de tre nevnte innslagene i arrangementet? Ta utgangspunkt i avsnittet forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn.

-- Lag en skisse over forminndelingen.

-- Hvordan er disponeringen av instrumentene med på å understreke forminndelingen?

-- Munnspillet får en spesiell rolle i denne sammenhengen, på hvilken måte?


4. _Prince: Sign o' the Times, fra albumet Sign o' the Times, Warner bros. (1987)_

Fokus for denne oppgaven:

-- groove og groovesimulering
Denne innspillingen er enkel og luftig, nesten naken. Den viser hvordan Prince fornyet rockens vokabular. I likhet med flere andre innspillinger fra samme periode og senere er denne bortimot atonal i den forstand at tonalitet og konvensjonell harmonikk ikke spiller noen vesentlig rolle. Akkordskjemaet er bare sparsomt skissert, og akkorder merkes knapt. Princes innfallsvinkel er _rytmisk_ og _klanglig_. Den første lyden vi hører, er en elektronisk produsert lyd som på samme tid er en _klang_ og en _rytme_. Den har bare en vag tonal kvalitet. Rundt dette "motivet" bygges det opp en _groove_. Der annen rockemusikk baserer seg på rytmer som gjentas for hver takt, har Prince ofte mer elastiske groover som strekker seg over to takter før de gjentas. I denne oppgaven skal vi identifisere elementene i grooven og forsøke å simulere grooven ved hjelp av stemmen.

  Denne måten å innøve groover på er mye brukt blant musikere som arbeider i rytmiske stilarter. Den kalles ofte beatboxing. Teknikken har etter hvert blitt så utviklet at en stemme kan brukes til å erstatte hele kompet. Et klassisk eksempel på dette er artisten Rahzel sitt arbeid på platen Medulla av Björk.

-- Bruk stemmen til å simulere følgende rytmer etter tur:

-- den elektronisk genererte hovedfiguren

-- basstrommens figur

-- skarptrommens rytme

-- rangle-rytmen (shaker-rytmen)

-- tamburinen (kommer inn litt ut i sangen)

-- el-bassens figur

-- Fordel de ovennevnte rytmene på flere personer, og simuler selve grooven.


Legg merke til hvordan elementene _flettes sammen_ og skaper et rytmisk preg som er _mer enn summen av delene_. Legg særlig merke til el-bassens rolle i samspillet. Fordi den aldri spiller på 1. taktslag, blir det et uoppløst spenningsfelt i taktskiftet. Dette sammen med bassfigurens spenn over to takter gir rytmen et elastisk preg: som å strekke og slippe en strikk.
5. _Gustav Holst: Planetsuiten (1914)_

1. sats: Mars, krigens gud

3. sats: Merkur, budbringeren
--- 187 til 198

Fokus for denne oppgaven:

-- register
Gustav Holst (1874-1934) var mystiker og opptatt av blant annet indisk kultur og astrologi. Planetsuiten er hans mest kjente verk. Den har sju satser, en for hver planet. Verket krever et svært stort orkester, med orgel og i siste sats et kor som plasseres utenfor scenen. Første sats, _Mars_, har krig som tema. Satsen går i 5/4 takt og åpner med at strykerne slår strengene med baksiden av buen (col legno). _Merkur_ (3. sats) framstiller en bevinget budbringer.

-- Lytt til begge satsene, og undersøk fordelingen av instrumenter i ulike registre fra dyp bass til høy diskant.

-- Har fordelingen noe å si for hva stykkene uttrykker?
6. _Miles Davis: Flamenco Sketches, fra albumet Kind of Blue (1959)_

Fokus for denne oppgaven:

-- tonal struktur
Som tittelen antyder, er musikken inspirert av blues. Likevel ligner ikke stilen på blues i vanlig forstand. I denne perioden interesserte Davis seg for _modal_ improvisasjon. I stedet for å improvisere over en rekke _akkorder_ fikk musikerne en rekke _moder_ (kirketonearter) å forholde seg til. Både det harmoniske og det melodiske materialet ble avledet fra disse strukturene. I _Flamenco Sketches_ er det en rekke på fem kirketonearter som ligger til grunn: C-jonisk, Ass-miksolydisk, B-jonisk, D-frygisk og C-dorisk.

  Gjør deg først kjent med kirketoneartene ved å spille dem på pianoet, og legg merke til de karakteristiske tonene (se kapittel 6). Lytt til musikken, og konsentrer deg om disse spørsmålene:

-- Kan du høre når musikken skifter fra en mode til en annen?

-- Hvilken virkning har disse skiftene på stemningen?

-- Hvor mange takter er det i det frygiske partiet? Er antallet takter det samme hver gang dette partiet kommer?
7. _Frank Zappa: Outrage at Valdez, fra albumet The Yellow Shark (1993)_

Fokus for denne oppgaven:

-- stemmeføring
Frank Zappa hadde to parallelle musikalske karrierer, den ene som rockemusiker, den andre som komponist av samtidsmusikk. _Outrage at Valdez_ hører til siste kategori. Musikken var opprinnelig skrevet for en dokumentarfilm laget i 1990 om skipet Exxon Valdez, som slapp ut store mengder olje utenfor kysten av Alaska.

-- Hvordan er instrumentene fordelt på de ulike stemmer, og hvordan vil du karakterisere stemmeføringen?

-- Hva tror du Zappa ville uttrykke med denne musikken? Kan dette ha noe med tittelen å gjøre?
8. _Edgard Varèse: Hyperprism (1924)_

Fokus for denne oppgaven:

-- motiv

-- form
Varèse (1883-1965) var en av de fremste modernistene. Han var tidlig ute med blant annet å ta i bruk elektroniske lydkilder i musikken. _Hyperprism_ er skrevet for et ensemble bestående av to grupper: _blåsere_ og _slagverk_. Slagverk spilte en stor rolle i mye av Vareses musikk. Blant annet skrev han _Ionisation_ (1931) som var komponert utelukkende for slagverk. Varese beskrev sin innfallsvinkel til komposisjon som _organisering av lyd_. Tittelen, _Hyperprism_, antyder lysbrytninger gjennom et prisme.


--- 188 til 198

Dette motivet presenteres først på trombone med sordin:


nnn 16.8
Legg merke til følgende egenskaper i motivet:

-- Det har bare _en_ tone.

--  Tonene settes an med _forsiringer_ fra ulike retninger.

-- Tonen får ulike noteverdier og plasseringer i forhold til pulsen.

-- Motivet inneholder dynamiske kontraster.
Lytt til første del av stykket, og konsentrer deg om disse spørsmålene:

-- Hvordan utnyttes motivet etter første innsats?

-- Ensemblet er delt i to grupper, blåsere og slagverk. Hvordan disponerer Varèse de to gruppene?

-- Hvordan bidrar disponeringen av de to gruppene til å framheve formen?


9. _Maurice Ravel: Strykekvartett i F-dur, 2. sats (1903)_

Fokus for denne oppgaven:

-- form
Ravel regnes som _impresjonist_. Denne strykekvartetten er typisk i så måte.

-- Har denne satsen todelt eller tredelt form?

-- Hvilke virkemidler framhever _kontrast_ mellom formdelene?

-- Hvilke virkemidler skaper _enhet_ mellom formdelene?





Download 475.3 Kb.
1   ...   78   79   80   81   82   83   84   85   86




Download 475.3 Kb.

Bosh sahifa
Aloqalar

    Bosh sahifa



Innholdsfortegnelse

Download 475.3 Kb.