|
Mathilde Skoie
Øverst i skjemaet
1. Linjeavstand: 1,5–2 avhengig av skrifttype. (Det skal være ca. 2000 tegn pr. side.)
2. Høyre- og venstremarg: ca. 2,5 cm.
3. Skrift: 12 eller 13 punkt. (Dette du nå leser, er skrevet med 12 punkt Times.) Skrifttype velges fritt, men man bør holde seg til én. Det skal dessuten alltid være ca. 2000 tegn pr. side.
4. Husk paginering (sidetall).
5. Avsnitt markeres med innrykk (tab). Kraftigere avsnitt (tilsv. en mellomtittel) markeres med blanklinje (uten påfølgende innrykk).
6. Sitater: Hvis et sitat er tre linjer eller kortere, brukes anførselstegn. Hvis det er lengre, brukes innrykk og kompress (linjeavstand 1), anførselstegnene sløyfes, og det markeres med blanklinje over og under.
7. Noter: Fotnoter eller sluttnoter går for det samme.
8. Referanser (litteraturhenvisninger) gis enten i form av noter eller i parentes inne i selve brødteksten.
a) Referanser til bøker bør inneholde: forfatternavn, tittel, utgiversted, år og det aktuelle sidetall.
Eks.: Mary Beard og John Henderson, Classics. A Very Short Introduction. Oxford 1995, s.23. (Hvis dere bruker en senere utgave oppgir dere det: Oxford 2002 (første utg. 1995)
NB: Ved referanser til antikke kilder må du være spesielt påpasselig: Hvis du forholder deg til teksten på originalspråket, oppgi alltid hvilken tekst du bruker dvs. angi utgiver. Hvis du forholder deg til en tekst i oversettelse, oppgi oversetter.
Eks. originalspråk: Horats, Opera, ed. Wickham, Oxford 1984 (første utgave 1906)
Eks. oversettelse: Homer, Odysseen, overs. P. Østbye, Gyldendal 2000 (første utgave 1922)
b) Referanser til deler av bøker eller artikler: forfatternavn, tekst (artikkel, essay, novelle, dikt), boktittel, evt. utgiver, utgiversted og/eller forlag, år og sidetall. Boktitler kursiveres (kursiveres). Titler på tekster som utgjør deler av bøker, settes i anførselstegn.
Eks.: Glenn W. Most, ”Reflecting Sappho” i E. Greene (red.), Re-reading Sappho. Reception and Transmission, University of California Berkeley 1996, ss. 11-35.
c) Referanser til nettsider: forfatternavn (hvis kjent), tittel på siden (i kursiv), web-adresse, dato for siste oppdatering. Hvis det ikke står noen oppdateringsdato, bruk datoen du leste dokumentet. Husk å ta utskrift av dokumentet eller notere disse data med en gang.
Eks.1, signert tekst: Maria Wyke, Ancient Rome and the tradition of film history, http://www.latrobe.edu.au/screeningthepast/firstrelease/fr0499/mwfr6b.htm, [Sist oppdatert 16.04.1999]
Eks.2, usignert tekst: Olympic legacy, http://www.mediaconcerto.com/olympic/about/index.php [Lesedato 8.09.2004]
d) Hvis man opererer med en egen litteraturliste til slutt, der det gis full referanse til alle siterte verk, vil det være tilstrekkelig med forfatternavn pluss årstall i de referansene som gis i notene (eller i parentes i brødteksten).
Eks.: Beard og Henderson 1995, s.23.
9. Litteraturliste: En slik liste bør inneholde bare de verk som det er vist til underveis. I litteraturlisten, som organiseres alfabetisk på forfatternavn, inverteres forfatternavnet. Rykk inn linjer som ikke innledes av en egen innførsel (et alfabetisert forfatternavn).
Eks.:
Beard, Mary og John Henderson, Classics. A Very Short Introduction, Oxford 1995
Most, Glenn W., ”Reflecting Sappho” i E. Greene (red.), Re-reading Sappho. Reception and Transmission, University of California Berkeley 1996, ss. 11-35.
10. Antikke egennavn: I den grad det er mulig bruker vi her en norsk standard. Språkrådet har utarbeidet en egen liste som finnes her: www.sprakrad.no (klikk på ”historiske navn).
|
