|
Innholdsfortegnelse
|
bet | 33/86 | Sana | 24.04.2021 | Hajmi | 121.18 Kb. | | #14289 |
xxx3 Tonearter
Vi har allerede sett at de to viktigste momentene i tonalitet er et tonalt senter og en tonal struktur. Som begrep er tonalitet nokså generelt. I praksis må vi være mer konkrete og oppgi én bestemt tone som tonalsenter og om strukturen er dur eller moll. En slik spesifisering av tonaliteten kalles en _toneart_. Når vi sier at musikken går i E-dur, mener vi at tonalsenteret er E, og at den tonale strukturen svarer til en durskala. Vi husker fra forrige avsnitt at alle tonene i en durskala danner _store_ eller _rene_ intervaller med tonalsenteret. Vi kan dermed bygge E-durskalaen slik:
nnn 6 14
Alternativt kan vi tenke oss skalaen som et mønster av hele og halve tonetrinn. I dur kommer halvtonetrinnene mellom 3. og 4. skalatone, og mellom 7. og 8. skalatone. Hvilken framgangsmåte vi velger, blir en smakssak.
nnn 6.15
Vi trenger altså fire {{kryss}} for å notere musikk i E-dur. Hva om tonearten er e-moll? Tenker vi intervaller fra tonalsenteret, må vi huske at bare sekunden er stor, alle de andre intervallene er enten små eller rene. Da får vi følgende resultat:
nnn 6.16
Dersom vi foretrekker å tenke oss skalaen som et mønster av hele og halve tonetrinn, må vi huske at de halve tonetrinnene i moll kommer mellom 2. og 3. skalatone, og mellom 5. og 6. skalatone:
nnn 6.17
Vi trenger tre færre {{kryss}} i e-moll enn i E-dur, for tre av skalatonene i moll er et halvt tonetrinn lavere enn i dur.
--- 68 til 198
>>> Oppgaver
Fullfør skalaene (bruk løse fortegn):
nnn 6.18
|
| |