xxx3 Durskala og mollskala

xxx3 Durskala og mollskala

1. Tonalsenteret danner skalaens utgangspunkt.

2. Tonene som forekommer i det aktuelle partiet, sorteres og skrives i stigende rekkefølge. Dersom samme tone forekommer flere ganger, skrives bare den første.
nnn 6.7
3. Toner som ligger i høyere eller dypere oktavleier, flyttes slik at alle toner kommer i samme oktavleie:
nnn 6. 8
4. Skalaen avsluttes ved å skrive inn oktaven over første tone:
nnn 6.9
{{Margtekst:}}

Navnene dur og moll kommer fra de latinske ordene durus, som betyr hard, og mollis, som betyr bløt. Durus var i gregoriansk tradisjon ofte satt i forbindelse med quadratus (firkantet), mens mollis var forbundet med rotundus (rund).

{{Slutt}}
Skalaen er et "konsentrat" av musikkens toneutvalg. I dette tilfellet representerer de to skalaene strukturen i henholdsvis _dur-_ og _moll_-tonalitet. Vi skal nå se hva som karakteriserer dur- og molltonalitet.
--- 65 til 198

_Intervaller mellom nabotoner i skalaen_

Både i eksempel a og eksempel b er det et mønster av _hele_ og _halve_ tonetrinn.
nnn 6.10
Spill begge eksemplene i både stigende og fallende rekkefølge, og legg merke til karakterforskjellene.
_Intervaller mellom skalatoner og tonalsenteret_

Fordi vi har en gjennomgående fornemmelse av et tonalt senter når vi hører tonal musikk, er avstanden fra tonalsenteret til andre toner en viktig faktor i den tonale karakteren. Skalaen kan betraktes som en rekke _intervaller regnet fra tonalsenteret_. Vi legger merke til følgende forhold:

-- I durskalaen er alle intervaller enten _store_ eller _rene_.

-- I dur er septimen stor, og det er bare et halvt tonetrinn opp til oktaven. Denne tonen kalles _ledetonen_. Som navnet antyder, får denne tonen en _ledende_ virkning i retning _oppover_ mot tonalsenteret.

-- I moll har ikke septimen den samme virkningen (men se avsnittene om melodisk moll og harmonisk moll senere i dette kapitlet).

-- I mollskalaen er _bare sekunden stor_, alle de andre intervallene er enten små eller rene.

-- Den viktigste hørbare forskjellen mellom dur og moll er størrelsen på _tersen_. i dur er tersen _stor_, i moll _liten_.

-- I mollskalaen er _tre_ av tonene et halvt tonetrinn _lavere_ enn i durskalaen. Det får konsekvenser for toneartsangivelsen (se senere i dette kapitlet).

>>> Oppgaver

1. Identifiser tonalsenteret for hvert av de tre eksemplene. Skriv deretter ned en skala som representerer toneutvalget i hvert av eksemplene. Bestem skalaenes tonalitet (dur eller moll):
nnn 6.12
2. Framgangsmåten i eksemplene nedenfor er den samme som i oppgave 1. Men skalaene som representerer toneutvalget i disse eksemplene, mangler en eller to toner. Prøv å finne ut hvilke toner det er, og skriv dem inn slik at skalaene blir komplette.
nnn 6.13
--- 67 til 198