xxx3 Moder (kirketonearter)
Med utgangspunkt i stamtonerekken (C-D-E-F-G-A-H) kan vi lage sju ulike skalaer. Disse skalaene kalles _moder_ eller _kirketonearter_. I moderne terminologi er det mest vanlig å bruke ordet _mode_, fordi disse tonale strukturene brukes i mange andre stilarter enn gammel kirkemusikk.
I tre av modene danner 3. skalatrinn en stor ters til tonalsenteret. Disse modene får dermed et dur-preg. De andre fire får tilsvarende et mollpreg, fordi 3. skalatrinn danner en liten ters til tonalsenteret. To av modene, jonisk og eolisk, er identiske med henholdsvis dur og moll. De andre modene har hver sin _karaktertone_ (lokrisk har to). Karaktertonene er et halvt tonetrinn høyere eller lavere enn vanlig dur/moll og gir hver mode sitt særpreg.
_Moder med dur-preg_
1. mode: jonisk
_Jonisk_ mode er identisk med dur.
4. mode: lydisk
Karaktertone: _hevet 4. skalatrinn_.
Tonen danner dermed en forstørret kvart (tritonus) med tonalsenteret. Tonen blir strukturens viktigste karaktertone og har dermed tatt navnet _den lydiske kvarten_.
5. mode: miksolydisk
Karaktertone: _senket 7. skalatrinn_.
Skalaen mangler durskalaens ledetone, og senterfølelsen blir nokså svak.
Det er et halvt tonetrinn fra 3. til 4. skalatrinn. Dermed kan 4. skalatrinn ofte oppfattes som tonalsenter.
_Moder med mollpreg_
2. mode: dorisk
Karaktertone: _hevet 6. skalatrinn_.
Moden har en lysere tonalkarakter enn ren moll. Dorisk er særlig utbredt i såkalt modal jazz.
3. mode: frygisk
Karaktertone: _senket 2. skalatrinn_.
Karaktertonen får en omvendt ledetonefunksjon, med tiltrekning ned mot tonalsenteret og ikke oppover, som er det mest vanlige.
6. mode: eolisk
Eolisk er identisk med ren moll.
7. mode: lokrisk
Karaktertoner: _senket 2. og 5. trinn_.
2. trinn er som frygisk mode. 5. trinn danner en tritonus med senteret. Tonaliteten blir dermed nokså anspent og uoppløst.
--- 79 til 198
_Modene med utgangspunkt i stamtonerekken:_
nnn 6.36
_Modene sammenliknet med dur og moll_
nnn 6.37
--- 80 til 198
| 