xxx3 Artikulasjonstegn
Det finnes utallige måter å nyansere et musikalsk uttrykk på. Toner kan settes an med ulik ansats, de kan slippes fort eller pensles ut, de kan grupperes på ulike måter m.m. Denne nyanseringen kalles gjerne _artikulasjon_. _Artikulasjonstegn_ brukes til å antyde hvordan et parti skal tolkes, men en god musiker vil alltid artikulere musikken selv om det ikke står ett eneste tegn i notebildet. Det er verken nødvendig eller ønskelig å skrive artikulasjonstegn på hver tone i notebildet.
--- 98 til 198
Artikulasjonstegn:
nnn 8.7
_Forenkling av notebildet_
Der artikuleringen følger et fast mønster, er det vanlig å skrive inn tegnene i den første takten i partiet og skrive _simile_ eller _sempre_ etterpå. Det betyr at preget fortsetter på samme vis:
nnn 8.8
_Legato og non legato_
Et hovedskille i artikuleringen er om et parti skal spilles legato eller ikke. Med _legato_ menes at tonene skal henge sammen uten hørbare mellomrom. På den andre enden av skalaen har vi _staccato_, der tonene slippes like etter at de er satt an, slik at det kommer luftrom mellom tonene.
Legato vises oftest ved hjelp av en legatobue. Legatobuer får store konsekvenser for spillemåten både på blåse-, stryke- og klaviaturinstrumenter. En blåser vil sette an første tonen i buen med tungen, men bruker ikke tungen på de øvrige tonene i buen. En stryker setter an første tonen med et buestrøk, men spiller de øvrige tonene i samme strøk. En pianist bruker en sammenhengende armbevegelse og løfter hånden mellom hver bue:
--- 99 til 198
nnn 8.9
På denne måten viser legatobuer hvordan toner skal artikuleres gruppevis. I det følgende eksemplet er lengden på legatobuene helt avgjørende for det rytmiske preget.
nnn 8.10
Dette eksemplet viser ulike grader av _non legato_:
nnn 8.11
_Tenuto_ (eksempel a) betyr utholdt. Når et tenutotegn kommer alene, betyr det at tonen skal pensles helt ut, men når det kommer flere på rad, betyr det at partiet skal spilles nesten legato, med bevisst utpensling av hver tone. Tenuto kan beskrives som en _lang staccato_, eller mer spøkefullt: _staccato i sirup_.
_Portato_ kan vises på to måter (eksempel b og c). Eksempel c er mer vanlig enn b, men i begge tilfeller er notevarigheten midt mellom legato og staccato. _Non legato_ (ikke legato) brukes ofte synonymt med portato. Portato brukes der det rytmiske preget skal fremheves, men med klare toner og/eller melodisk linjeføring. Strykere vil ofte spille en serie med portato uten å skifte bueretning, men med korte opphold i buebevegelsen for å oppnå non legato.
_Staccato_ (eksempel d) er den korteste artikuleringen. Staccatospill gir rytmisk spenstighet og et luftig preg. OBS! Staccatospill går ikke _fortere_ enn legatospill. Tempoet er det samme, men tonene slippes fort, slik at det blir et luftrom mellom dem.
--- 100 til 198
|
