xxx3 Treblåsere
Treblåseinstrumentene i orkesteret er:
-- fløyte
-- obo
-- klarinett
-- fagott
-- saksofon (ikke standard)
Det er vanlig med to av hver, men det kan være færre eller flere.
_Lydkilde_
Alle treblåseinstrumenter har et luftrør. Røret er laget av tre, unntatt moderne fløyte og saksofon, som har metallrør. Det finnes tre typer munnstykker:
-- blåsehull (fløyte)
-- enkelt rørblad (klarinett, saksofon)
-- dobbelt rørblad (obo, fagott)
Fløyten er det eneste treblåseinstrumentet som ikke benytter rørblad som lydkilde. Lyden oppstår ved at luft blåses på tvers av et hull nær enden av fløyten. Luftsøylen spaltes når den treffer kanten av hullet, og det oppstår en svingning. Blåsehullet gir en helt annen klangfarge enn rørbladmunnstykker.
På klarinett og saksofon produseres lyden av et rørblad som vibrerer mot munnstykket.
Obo og fagott benytter to rørblader som vibrerer mot hverandre. Dobbelt rørblad gir en mer nasal tone enn enkelt rørblad.
_Ansats_
Luft blåses inn i et rør. Tungen brukes til å dosere lufttrykket. Ulike tungeteknikker brukes til å artikulere rytmer og skape dynamiske nyanser. Pusteteknikk og munnstilling har betydning for nyanser i klangfargen. Vibrato er et vanlig uttrykksmiddel på treblåseinstrumenter, men i mindre grad på klarinett enn på de andre instrumentene.
På noen instrumenter, særlig i fløytefamilien, brukes sterkere lufttrykk for å skifte fra nedre til øvre register, noe som kalles _overblåsing_.
_Betjening_
De ulike tonene produseres ved hjelp av klaffer som betjenes med fingrene på begge hendene. Klaffesystemet er nokså likt på alle treblåseinstrumentene og gjør det mulig å spille hurtige partier med stor presisjon.
_Fløyte_
Fløyten var opprinnelig laget av tre. Selv om det moderne instrumentet er laget av metall (ofte edelmetall), regnes den fremdeles som treblåseinstrument. Fløyten spiller i sopranregisteret og høyere. _Pikkolofløyte_ spiller i orkesterets høyeste register. Pikkolofløyter er ofte laget av tre.
--- 118 til 198
_Obo_
Det kreves stort lufttrykk for å spille obo. I motsetning til mange andre instrumenter har oboen en myk og behagelig tone i høyt register, mens de dypeste tonene er grovere og vanskelige å kontrollere. Oboen spiller i samme register som fløyten, men med noe mindre omfang. En dypere versjon av oboen kalles _engelsk horn_. Den er lengre enn oboen, og har et vinklet munnstykke. Engelsk horn spiller i altregisteret.
_Klarinett_
B-klarinetten har et stort toneomfang. Den kan spille i nesten like høyt register som fløyten og har i tillegg et dypt register som kalles _chalumeau-registeret. Ess-klarinetten brukes ofte for stemmer som ligger i høyt sopranregister. Den har kortere rør enn B-klarinetten og kan dermed spille mindre anstrengt i høyt register. Ess-klarinetten har imidlertid ikke den samme fylden som B-klarinetten.
Dypere enn vanlig klarinett er _altklarinett_ og _bassetthorn_. Bassetthorn har en litt slankere klang enn altklarinetten, på grunn av et smalere rør. Enda dypere er _bassklarinetten_. Altklarinett og bassklarinett finnes i større orkesterbesetninger. Bassetthorn brukes mest i blåsemusikk fra wienerklassisismen.
_Fagott_
Fagotten er et dobbelt rørbladinstrument i samme familie som oboen. Fagotten spiller i gruppens tenor-/bassregister. I større orkestre er det vanlig å supplere fagotten med en _kontrafagott_. Den har enda dypere klang og register.
_Saksofon_
Saksofoner finnes i mange størrelser. De vanligste er sopran, alt, tenor og baryton. Saksofonen er i likhet med fløyten laget av metall, men har samme type rørblad som klarinetten. Saksofonfamilien stammer fra ca. 1840. Opphavsmannen var den belgiske instrumentmakeren Adolphe Sax. Saksofoner er ikke standardinnslag i symfoniorkesteret, men er vanlig hos enkelte franske komponister (blant annet i Ravels _Bolero_) og er blitt mer vanlig i det 20. århundre.
--- 119 til 198
| 