xxx3 Harpe
_Lydkilden_
Konsertharpen har 6#1/2 oktaver, med sju strenger per oktav.
_Ansats og betjening_
Strengene knipses med fingertuppene. Både melodisk spill og akkordspill er mulig. Strengene kan heves eller senkes et halvt tonetrinn ved hjelp av sju pedaler, en pedal for hvert skalatrinn. Det betyr at harpen kan spille alle sjutonige skalaer, men kromatisk spill er vanskelig.
xxx3 Piano
De første pianoene ble laget tidlig på 1700-tallet. De første instrumentene hadde en langt svakere og kortere tone enn det moderne konsertflygelet. Tidlige instrumenter kalles ofte _fortepiano_ eller _hammerklaver_.
_Lydkilde_
Konsertflygelet har sju oktaver. Lyden kommer fra strenger. Det er en streng per tone i de dypeste oktavene, lenger oppe i registeret er det tre strenger for hver tone. For hver tone er det en demper som legger seg på strengen når tangenten slippes.
{{Bilde:}}
Anslagsmekanikken i et flygel.
Tegning som skjematisk viser de leggende delene i lydproduksjonen: tangent, hammer, streng og demper.
{{Slutt}}
_Ansats og betjening_
Strengene slås med filthammere. Hammerne betjenes fra et klaviatur ved hjelp av en komplisert mekanikk. Hammerne er ikke i berøring med strengene etter ansatsen, så pianisten kan ikke vibrere tonen eller endre den etter at tonen er slått an.
Det er tre pedaler på et konsertflygel. _Sostenutopedalen_ løfter samtlige dempere,
--- 123 til 198
slik at alle strengene kan vibrere uten at tangentene må holdes nede. _Solosostenutopedalen_ løfter bare demperne til de tangenter som er nede mens pedalen trykkes. Da er det mulig å holde nede noen toner og spille videre staccato. _Una corde-pedalen_ flytter hele hammerrekken litt sidelengs, slik at hammerne slår bare en streng om gangen i stedet for alle tre. Det gir en mer dempet klang.
_Celesta_
Celesta er et klaviaturinstrument. Lydkilden er metallstenger. Ansatsen besørges av hammere. Klangen minner om et klokkespill.
| 