xxx3 Strykere
Alle strykeinstrumentene i symfoniorkesteret hører til fiolinfamilien. Forskjellen på instrumentene ligger i størrelse og register. Jo større instrument, desto dypere register. Instrumentene er (etter stigende størrelse):
-- fiolin
-- bratsj
-- cello
-- kontrabass
Fiolinene er vanligvis delt i to grupper: førstefioliner og andrefioliner. Et orkester kan lages av strykere alene og kalles da et _strykeorkester_.
_Lydkilde_
Lydkilden er fire vibrerende strenger (kontrabass kan ha fem) som er strukket over en _resonanskasse_. Avstanden mellom strengene og kassen besørges av _stolen_ (et bueformet trestykke). Strykeinstrumenter spilles vanligvis med vibrato. Vibrato oppstår ved å la fingeren som holder strengen nede på gripebrettet, svinge litt fram og tilbake. Når strykerne spiller uten vibrato (senza vib.), får klangen et mer kjølig preg. Det kan dessuten benyttes en _sordin_, som er en klemme som blir festet på stolen. Sordin gir en mer dempet klangfarge.
_Ansats_
Alle strykeinstrumenter spilles hovedsakelig med bue. Buens bevegelse over strengen holder lyden i gang. Når buen stanser, opphører lyden. Buens bevegelse har dermed samme funksjon som pusten har for blåseinstrumenter.
Det finnes mange ulike typer buestrøk. Buestrøkene brukes til å gruppere og artikulere toner på forskjellige måter. I tillegg kan buen brukes til å slå på strengene (spiccato). Noen ganger slår man strengene med baksiden av buen (col legno). Strengene kan også knipses med fingrene (pizzicato).
_Betjening_
Tonehøyden kan varieres ved å la buen spille på de ulike strengene og ved å presse strengen mot gripebrettet med fingrene på venstre hånd. To eller flere strenger kan spilles samtidig, slik at det dannes akkorder (dobbeltgrep).
--- 124 til 198
| 