Innholdsfortegnelse

xxx3 Messingblåsere

-- trompet

-- trombone

-- horn

Mange blåseinstrumenter er såkalt transponerende. Det betyr at instrumentet klinger i en annen toneart enn musikken er notert i. B‑klarinett og B-trompet klinger en stor sekund dypere enn notert. Musikk notert i C-dur, klinger dermed i B-dur. Transponering gjør det lett for musikere å skifte mellom ulike instrumenter i samme familie. Instrumentene betjenes likt, selv om musikken klinger i ulike registre.

{{Slutt}}
Messingensembler var vanlige før symfoniorkesterets tid, ikke minst var Gabrieli en bidragsyter til messingrepertoaret i barokkperioden. Trompet og horn var vanlig fra de tidligste symfoniorkestrene. Beethoven og i enda større grad Schubert innførte tromboner som standardbesetning. Tuba ble standard i den romantiske epoken. Et antall på 2 til 4 er vanlig for trompet, horn og trombone, men det er sjelden med mer enn en tuba.
_Lydkilde_

Lyden kommer fra utøverens lepper, som vibrerer mot hverandre. Leppene strammes over et munnstykke. Lyden setter i gang vibrasjoner i et langt luftrør. Røret er kjegleformet på alle messinginstrumenter. Det smaleste punktet er ved munnstykket, og det bredeste partiet er klokkestykket i den andre

enden av røret. Fasongen på røret kan deles i to typer, og de to typene gir ulike klangegenskaper. Trompeten og trombonen har et rør som er nesten _sylindrisk_. Det vil si at rørets diameter utvider seg relativt lite, bortsett fra klokkestykket. Instrumenter i tubafamilien, inkludert kornett, har en rørfasong som er utpreget _konisk_ - det utvider seg mye fortere fra munnstykket. Instrumenter med tubaens rørfasong har en klang som tenderer mot det myke, og som er fyldig selv ved lav styrkegrad. Instrumenter med nesten-sylindrisk rør har en mer distinkt klang som er briljant i høye registre og i sterk styrkegrad.

-- Trompetrør (nesten-sylindrisk)

-- Tubarør (utpreget konisk)

{{Slutt}}

  Alle messinginstrumentene kan utstyres med ulike typer _sordiner_ (ofte kalt _mutes)_. Det er gjenstander som plasseres i klokken (åpningen). Sordiner både demper og endrer klangen.

Messingblåsere har mange puste- og tungeteknikker felles med treblåsere. Vibrato er mulig på messinginstrumenter, men brukes ikke i alle spilletradisjoner. Overblåsing er en viktig teknikk på alle messingblåseinstrumenter for å skifte mellom registre og for å spille toner i naturtonerekken (se neste avsnitt).

På eldre instrumenter var det ikke ventiler. Instrumenter uten ventiler kan bare spille toner i _naturtonerekken_. Trinnvis spill er dermed bare mulig i høye registre. På moderne instrumenter er det vanlig med 3 til 5 ventiler. Det gjør det mulig med kromatisk spill i alle registre.

Hornet (også kalt valthorn) var opprinnelig uten ventiler eller klaffer. Alle toner ble produsert ved leppestilling og lufttrykk. Det moderne hornet er et komplisert instrument som har to sett med rør og to sett med sammenkoplede klaffeventiler. Denne innretningen gjør det lett å spille i ulike tonearter og gir hornet et stort toneomfang. I motsetning til trompeten spilles klaffene med venstre hånd, mens høyre hånd plasseres i klokken. Høyrehånden brukes til å finjustere tonehøyden og mykne klangen. Hornet har et bredt spekter av klang- og uttrykksmuligheter. Hornet er det messinginstrumentet som brukes mest i orkesteret, og det kombineres like ofte med treblåseinstrumenter som med messinginstrumenter. Selv om hornet spiller i alt-/tenorregisteret, plasseres det alltid øverst blant messingblåserne i partituret, nærmest treblåserne.

_Trompet_

Trompeten spiller i sopranregisteret. Den har tre ventiler som gjør det mulig med raskt spill. Trompeter finnes i flere størrelser, og de fleste trompetister bruker ulike trompeter til ulike formål.
_Trombone_

Trombonen er i utforming som en tenortrompet. Den har samme rør- og munnstykkefasong. I stedet for ventiler trombonen med en sleid. Sleiden gjør det mulig å lage glissandoer (glidende toner). Når det er flere tromboner i et orkester, er det vanlig å bruke basstrombone til den dypeste stemmen. Basstrombonen går ikke særlig dypere enn tenortrombonen, men har et rør med større diameter, større munnstykke og større klokke. Den har dermed større fylde i de dypeste tonene.

Det finnes flere ulike typer av tubaer. I dag er to typer i alminnelig bruk: basstuba i F eller Ess og kontrabasstuba i C eller B. 3 til 5 ventiler er vanlig. Tubaer spiller i messingseksjonens dypeste registre og gir fylde og tyngde når messinggruppen spiller sammen. Instrumentet kan imidlertid brukes solistisk, og hurtig spill er fullt mulig.

  Mange andre messinginstrumenter, blant annet eufonium, althorn, flygelhorn og kornett, slekter på tubaen med hensyn til rørtype og klangfarge (se messingkorps). Richard Wagner oppfant sin egen familie med tubaer, som spilles venstrehendt, slik som valthorn. Disse tubaene kalles wagnertubaer.