Systembeskrivelse – stiftelsen renåvangen

Ideologisk og faglig har Stiftelsen Renåvangen siden 1987 valgt å organisere virksomheten etter prinsippene i et hierarkisk strukturert terapeutisk samfunn (TS). Et TS gir muligheter for en unik psykososial tilnærming. Konseptet er ikke knyttet til et bestemt livssyn, men humanistiske tradisjoner er sentrale. Det brukes terapeutiske metoder og teknikker fra mange ulike retninger. Endringsfokusert rådgivning, løsningsfokusert terapi, narrativ tilnærming, kognitiv teori, sosial læringsteori og psykodynamisk tenkning er sentrale retninger.

Renåvangen er livssynsnøytralt, men ikke verdinøytralt. Tvert imot at det er viktig å formidle verdier, samtidig som man er opptatt av den enkeltes forutsetninger og mulighet for å ta egne valg for seg og sitt liv.
Fokus er rusavhengighet som en sosial og psykologisk lidelse. Dette betyr ikke at det ikke anerkjennes biologiske eller genetiske faktorer i forståelse av avhengighet, men at dette er en begrenset forklaringsmodell som ikke gir tilstrekkelig forståelse for en kompleks problematikk.
Det er Renåvangens oppfatning at rusmiddelavhengighet oppstår og har en funksjon i en sosial sammenheng. Avhengighet involverer hele personligheten, vedkommendes virkelighetsoppfatning og forholdet til andre mennesker. Endrings- og utviklingsprosesser foregår i samspill med andre og ved å fokusere på den enkeltes evner, ressurser og muligheter.
Med rusmiddelavhengig mener Renåvangen et menneske som har et fysisk og psykisk avhengighetsforhold til rusmidler som fungerer på en slik måte at hverdagen ikke mestres uten bruk av rusmidler. Behandling forstås som en endringsprosess vekk fra en hverdag med rusmidler til en kulturell og sosial tilværelse uten rusmiddelavhengighet. Med rusmiddelavhengighet forstås bruk av illegale og legale rusmidler/medikamenter for å oppnå ruseffekter nødvendige for å mestre hverdagen.
Rusmiddelavhengighet gir skadevirkninger utover den enkelte pasient ved at familie, nettverk og samfunn blir berørt. Avhengighetsproblematikk er kompleks og behandlingen må ha fokus på alle sider ved pasientens liv. Det blir derfor viktig å ha et bredt spekter av tilnærminger og metoder for å kunne ha en helhetlig tilnærming til den enkelte pasient og pasientens omgivelser.