Systembeskrivelse – stiftelsen renåvangen

Ideologisk og faglig har Stiftelsen Renåvangen siden 1987 valgt å organisere virksomheten etter prinsippene i et hierarkisk strukturert terapeutisk samfunn (TS). Et TS gir muligheter for en unik psykososial tilnærming. Konseptet er ikke knyttet til et bestemt livssyn, men humanistiske tradisjoner er sentrale. Det brukes terapeutiske metoder og teknikker fra mange ulike retninger. Endringsfokusert rådgivning, løsningsfokusert terapi, narrativ tilnærming, kognitiv teori, sosial læringsteori og psykodynamisk tenkning er sentrale retninger.

Renåvangen er livssynsnøytralt, men ikke verdinøytralt. Tvert imot at det er viktig å formidle verdier, samtidig som man er opptatt av den enkeltes forutsetninger og mulighet for å ta egne valg for seg og sitt liv.
Fokus er rusavhengighet som en sosial og psykologisk lidelse. Dette betyr ikke at det ikke anerkjennes biologiske eller genetiske faktorer i forståelse av avhengighet, men at dette er en begrenset forklaringsmodell som ikke gir tilstrekkelig forståelse for en kompleks problematikk.
Det er Renåvangens oppfatning at rusmiddelavhengighet oppstår og har en funksjon i en sosial sammenheng. Avhengighet involverer hele personligheten, vedkommendes virkelighetsoppfatning og forholdet til andre mennesker. Endrings- og utviklingsprosesser foregår i samspill med andre og ved å fokusere på den enkeltes evner, ressurser og muligheter.
Med rusmiddelavhengig mener Renåvangen et menneske som har et fysisk og psykisk avhengighetsforhold til rusmidler som fungerer på en slik måte at hverdagen ikke mestres uten bruk av rusmidler. Behandling forstås som en endringsprosess vekk fra en hverdag med rusmidler til en kulturell og sosial tilværelse uten rusmiddelavhengighet. Med rusmiddelavhengighet forstås bruk av illegale og legale rusmidler/medikamenter for å oppnå ruseffekter nødvendige for å mestre hverdagen.
Rusmiddelavhengighet gir skadevirkninger utover den enkelte pasient ved at familie, nettverk og samfunn blir berørt. Avhengighetsproblematikk er kompleks og behandlingen må ha fokus på alle sider ved pasientens liv. Det blir derfor viktig å ha et bredt spekter av tilnærminger og metoder for å kunne ha en helhetlig tilnærming til den enkelte pasient og pasientens omgivelser.
Målgruppe

Renåvangens målgruppe er voksne rusmiddelavhengige av begge kjønn. Med dette menes fra ca. 20 år og oppover. Gjennomsnittsalder de siste årene har ligget mellom 32 og 34 år. Tilbudet omfatter både enslige og par. Par kan allikevel ikke forvente å ha inntak på samme tid. Den enkelte pasient kan ha en kortere eller lengre avhengighetshistorie, men det må foreligge et definert behandlingsbehov som skal strekke seg over tid. Pasientene har gjerne et blandingsmisbruk av flere rusmidler som narkotiske stoffer, alkohol og medikamenter.

Gruppen kan ha psykiske lidelser som angst, depresjon eller ulike personlighetsforstyrrelser. I utgangspunktet er pasientene ikke så fysisk eller psykisk syke at de har behov for omfattende pleie-, omsorgs- eller skjermingstiltak. Pasientene må ha forutsetninger for å delta i et miljøterapeutisk gruppebasert behandlingsprogram.

Hovedinnholdet i behandlingsprogrammet er deltagelse i et strukturert, gruppebasert behandlingsmiljø. Dette er systematisk og gjennomtenkt i forhold til tilretteleggelse av psykologiske, sosiale og materielle betingelser. Det er lagt til rette med tanke på å skape endringsprosesser i forhold til definerte behandlingsmål for den enkelte pasient og fellesskapet. Gjennom erfaringer i dette fellesskapet utvikler den enkelte sosial kompetanse og mestringsevne på de livsområder pasienten i samarbeid med henvisende instans, ansatte og øvrige pasienter kommer frem til at hun/han må endre. I tillegg bearbeider pasienten sin historie, prøver ut nye handlingsstrategier og legger planer for fremtiden.

Det tilstrebes å ha kontinuerlig fokus på skadelig bruk av rusmidler innenfor et strukturert behandlingsmiljø som er tydelig og begripelig for pasienten og som varer over tid.

Strukturen

Det miljøterapeutiske arbeidet er blant annet definert som arbeid i arbeidsgrupper og handler i stor grad om å trene på daglige aktiviteter der det er tilrettelagt for kognitiv adferdsendring, impulskontroll, trening og mestring i ulike roller og posisjoner der fokus i stor grad handler om den enkelte i samspill med omgivelsene. Det tilstrebes aktiv deltakelse i forhold til fysisk og sosialt miljø.

Alle arbeidsgruppene er bemannet med pasienter. De har fått oppgavene etter søknad, eller tildeling. Posisjoner og ansvarsområder rullerer, slik at alle får erfaringer fra de ulike rollene i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene og reaksjoner knyttet til samspillet i gruppene er en viktig del av innholdet og strukturen i behandlingstilbudet.

Resepsjonen

Kjøkkengruppen

Innegruppen

Utegruppen

Gruppelederansvar

Metoder i strukturen

Reaksjoner

Man pålegges å skrive en rapport om hva man gjorde (de faktiske forhold), hvordan man tenkte, hva som var hensikten, og eventuelt hvordan man ønsker å forholde seg til tilsvarende forhold i fremtiden.

1. 
   Rapporten leveres inn i strukturen og vurderes av leddene oppover i strukturen til den som har beslutningsmyndighet i vedkommende tilfelle. Leddet under anbefaler reaksjon
   
2. 
   Man får en reaksjon som kan bestå av følgende:
   

• 
  Offentlig tilbakemelding, enten positiv eller negativ
  
• 
  Bordoppgave
  
• 
  Utviklingsoppgave
  

Offentlige tilbakemeldinger

Bordoppgave

Foreslås av gruppeleder i resepsjonen eller stab, eller etter søknad fra pasienten selv. Utviklingsoppgaven gis av stab, som setter opp mål for oppgaven og gir en beskrivelse av den. UO iverksettes når ovennevnte reaksjoner er utilstrekkelige, når man står fast i behandlingsprosessen eller har behov for å arbeide med særlige områder eller tema. Kanskje særlig for å gi den enkelte en sterkere følelsesmessig utfordring på kort sikt og mulighet til å arbeide med sentrale områder i eget endringsarbeid. UO består av en arbeidsoppgave, og en tenkeoppgave. I tillegg blir man satt utenfor det vanlige fellesskapet, spiser ved eget bord, og kontakt med andre pasienter i perioden minimaliseres, varighet etter behov. Under UO-perioden får man løpende rådgivning fra stab to ganger om dagen. Rådgivningen skal handle om oppgavene man har fått, og særlig være omsorgsrettet. Pasient fra C-fasen følger opp vedkommende på utviklingsoppgave ved måltider, pauser osv.

Søknadssystemet

Alle søknader leveres nærmeste beboer over i strukturen. Assistent og gruppeleder skriver sin uttalelse og søknader leveres videre til resepsjon. Gruppeleder i resepsjonen skriver en egen uttalelse før søknaden eventuelt leveres videre til stab.

Hensikten med søknadssystemet er flere. Blant annet gir det pasientene utfordringer og muligheter i forhold til å planlegge og strukturere hverdagen. Det gjør samhandling mellom de enkelte aktørene mer forpliktende, og gjør kommunikasjonen mellom pasientene i systemet, og mellom pasienter og stab mer oversiktlig og tydelig. For pasienter med begrenset evne til behovsutsettelse, gir det god mulighet til å utvikle en bedret impulskontroll.

Ukeprogrammet

Uka er lagt opp med fire hovedelementer:

1. 
   Arbeidsgrupper
   
2. 
   Gruppemøter og terapeutiske grupper
   
3. 
   Sosiale og kulturelle aktiviteter
   
4. 
   Idrettsaktiviteter og friluftsliv
   
5. 
   Egenaktivitet
   

1. 
   Arbeidsgruppene har som nevnt over en viktig funksjon i forhold til å ta ansvar for det psykososiale og praktiske miljø man befinner seg i. Også samspillet aktørene imellom og det å se seg selv i samhandling med andre er viktige elementer. Andre viktige aspekter er å trene på å kunne ivareta oppgaver og forpliktelser, også når man har det vanskelig, så vel som trening i å delta sosialt i et miljø.
   

2. 
   Gruppemøter og terapeutiske grupper skal ivareta og fremme individuell utvikling i henhold til de områder pasienten har ønske om å arbeide med. Grunnleggende livstema og følelser bearbeides for at deltakerne skal få bedre selvinnsikt, endre destruktive handlingsmønstre slik at de blir bedre rustet til å etablere meningsfulle relasjoner.
   

3. 
   Sosiale og kulturelle aktiviteter foregår på Renåvangen så vel som andre steder. Hensikten er å gi den enkelte trening i og muligheter for å utvikle og utvide sine sosiale ferdigheter. Målet er å etablere et sosialt nettverk. Deltagelsen i et sosialt og kulturelt liv utenfor institusjonen er tenkt å gi pasienten innspill på hvordan den enkelte kan dekke sine åndelige og eksistensielle behov etter institusjonsoppholdet. I tillegg gir det muligheter for å kunne identifisere seg med og trene på det samfunnet man ønsker å kunne bli en del av. Sosiale og kulturelle aktiviteter er også betydningsfulle som rekreasjon og fornøyelser.
   

4. 
   Idrettsaktiviteter og friluftsliv tar sikte på å fremme pasientenes fysiske helse, men også på å utvikle samhørighet og fellesskapet i gruppen. For den enkelte er det også tenkt som rekreasjon, som opplevelse og som en mulig fremtidig fritidsaktivitet i livet utenfor institusjonen. Alle slike aktiviteter tar hensyn til den enkeltes begrensninger, muligheter og ferdigheter. Erfaringer man får gjennom friluftslivsprogrammet på Renåvangen strekker seg fra å leve primitivt og bo tett, til å oppleve og å få kunnskap og erfaringer om naturen som ressurs og rekreasjonssted. Det skal øves på tålmodighet, hygiene, planlegging, ansvar, orienteringssans, kart og kompass og førstehjelp osv. Videre får man erfaring med å planlegge turer, kost og utstyr til et alminnelig friluftsliv.
   

5. 
   Egenaktivitet er fast innslag i ukeprogrammet og kan defineres som fritid eller aktivitet utenfor institusjonen som ikke berører behandlingsprogrammet. Det er ikke stilt krav til innhold annet enn at den enkelte definerer hva slags aktivitet som bedrives. Det bestrebes også at den enkelte pasient skal ha en sosial aktivitet i uka utenfor institusjonen.
   

Tidsrommet mandag - fredag organiseres etter de samme hovedelementer i programmet. Det starter kl. 07.10, og avsluttes kl. 21.30. Fredag markeres skiftet til helgeprogrammet med ukeavslutning for pasientene. Helgene er organisert etter temaer; familiebesøkshelg, kulturhelg, friluftslivshelg og TS-helg.

GRUPPER

Det å leve i et terapeutisk samfunn skaper følelser, både positive og negative. Strukturen gir lite rom for å ta opp disse følelsene og reaksjonene i det øyeblikket de oppstår. Den enkelte kan ikke la sine impulser styre sine reaksjoner. I stedet må reaksjonene ”spares” til storgruppen. Storgruppen er altså en gruppe som både skal ivareta den enkelte, samtidig som den enkelte skal trene på å styre sine impulser. Der kan også konflikter i forhold til andre deltakere i strukturen komme til syne. Gruppen gir et godt bilde på hvordan beboerfellesskapet fungerer på flere nivåer. Dette hjelper staben med å ha oversikt over konflikt- og omsorgsnivået i strukturen, for å iverksette eventuelle miljøterapeutiske tiltak.

Månedlig møte mellom daglig leder og alle pasienter ved institusjonen der brukermedvirkning er sentral. Her er det mulighet for direkte dialog mellom leder og pasienter. Den enkelte kan oppleve seg sett og møtt. Han/hun har mulighet til å ta opp temaer som opptar vedkommende og gi positive eller negative tilbakemeldinger til staben og ta opp forhold rundt driften. Daglig leder gis innsikt i det daglige virket i TS gjennom dette møtet og pasientene får mulighet til å påvirke og endre praksis.

Det avholdes undervisning en time i uka gjennom hele året. Undervisningen ledes av stab. Her tas det opp ulike tema for å gi den enkelte innsikt i, og forståelse av, egne og medpasienters endringsprosesser, og det terapeutiske samfunnets virkemidler.

I forhold til økonomi gis individuell bistand etter behov. I løpet av C-fasen skal beboer ha oversikt over gjeld og egen økonomi, eventuelt etablert nedbetalingsordninger, eller søkt om gjeldssanering. Pasientene skal også ha søkt arbeidsavklaringspenger (AAP) eller lignende med tanke på sysselsetting og økonomi i etableringsfasen.

Disse gruppene er kjønnsdelte har som hovedmål å skape tilhørighet i et kvinne- eller mannsfellesskap, der trygghet og tillit muliggjør selvpresentasjon, holdningsendring og at den enkelte får mulighet til å utvikle et positivt bilde til seg selv som kvinne/mann. Gruppene er stabsledet og kan i likhet med temauker forsterkes med eksterne ressurser. Gruppen tar opp ulike temaer som stil, språk, kommunikasjon, likestilling, skyld, trygghet, kropp, seksualitet, prostitusjon og kjønnsroller.

Denne gruppen er for pasienter som har en foreldrefunksjon, enten gjennom å ha egne barn eller ha et bonusforelderansvar. Gruppen tar opp viktig tema rundt det å ha et foreldreansvar, samt hva som er viktig i barns oppvekst. IS-5/2010 "Barn som pårørende" ligger som grunnlag for tema i disse gruppene. Her får pasientene utveksle erfaringer på det å ha foreldreansvar, samt at man kan få råd og veiledning i konkrete problemstillinger.

Det kan være aktuelt å opprette andre grupper for å arbeide med spesielle temaer, som i mindre grad berøres i de andre gruppene. Dette kan være grupper som tar for seg sorg og tapsopplevelser eller grupper for pasienter i parforhold som har behov for å arbeide med samlivsproblematikk.

Faseprogrammet

A-fasen

• 
  Fadderordning
  

• 
  Medisinsk behandling
  

B-fasen

Individuell plan er en sentral del av arbeidet.

C-fasen

I løpet av C-fasen er det mest vanlig at det søkes om arbeidsavklaringspenger, dersom dette ikke allerede er innvilget, dersom pasienten ikke skal ut i ordinært lønnet arbeid. Økonomi, bolig, sysselsetting og fritidsaktiviteter skal være avklart før utflytting. C - fasen varer i 6 måneder

• 
  Treningsturer
  

Tur I går fra mandag – onsdag.

Tur II fra mandag - torsdag.

Begge turene inneholder besøk til familie og innsøkende instans/behandlerkontakter på hjemstedet.

Tur III går over en helg.
E-fase (Ettervernsfase)

Renåvangens har et opplegg for oppfølging av pasientene i inntil fem år etter gjennomført behandling. Oppfølgingen skjer ved samlinger 3-4 ganger pr. år i tillegg til telefonkontakt. Hvis nødvendig legger vi også opp til besøk på hjemstedet. E-fasen har også anledning til å komme til korte opphold, en til tre uker for å få kontroll over en eventuelt begynnende rusaktivitet.

Ansvarsgruppemøter

Ansvarsgruppen skal i størst mulig grad arbeide ut fra målet om å oppnå enighet rundt de prosesser som beboeren selv tar del i og planer etter utflytting. Individuell plan evalueres og eventuelt revideres. Behandlingsprogresjon angis gjennom Renåvangens behandlingsrapport. Renåvangen sørger for den praktiske driften av ansvarsgruppen og bistår med møteledelse, referat og behandlingsrapporter til alle gruppas møter.

Regler og rutiner

• 
  Ingen fysisk vold
  

Hovedregler

• 
  Ingen rusmidler inkludert alkohol og intet brukerutstyr eller gjenstander relatert til rus
  
• 
  Ingen stjeling eller annen kriminalitet
  
• 
  Ingen vandalisme eller ødeleggelser av eiendom
  
• 
  Ingen illegale eller ulovlig anskaffede gjenstander, herunder kniver eller andre våpen
  
• 
  Ingen verbale eller nonverbale trusler om vold
  

Husregler

• 
  Aksept av autoritet
  
• 
  Punktlighet
  
• 
  Orden
  
• 
  Ordentlig utseende
  
• 
  Delta i behandlingsprogrammet
  
• 
  Impulskontroll
  

Den absolutte regel om vold innebærer umiddelbar bortvisning fra Renåvangens område dersom pasienter bryter reglen. Dette er helt nødvendig da tilstedeværelsen av vold som en mulighet, vil undergrave og desintegrere det terapeutiske miljøet.

Hovedreglene er basert på en kodeks, strategier og atferd som hefter til ruskulturen og brudd på disse må i hovedsak gjøres til gjenstand for terapeutisk intervensjon.

Rusepisoder enten inne på institusjonen eller i forbindelse med permisjoner og treningsturer anses således som en del av pasientenes problemkompleks, og behandlings- og rehabiliteringsarbeidet må integrere denne delen av beboernes atferd så vel som å fokusere på den enkeltes indre liv, traumer og manglende eller inadekvate sosiale ferdigheter.
Gjentatte brudd på hovedregler kan likevel medføre utvisning, midlertidig eller permanent, fra institusjonen.
Husregler

Husreglene handler om de forventninger til atferd og utvikling av sosiale ferdigheter og mestringsstrategier som det er ønskelig at beboerne utvikler og tilegner seg i løpet av oppholdet. Dette er alle forhold som er overførbare i henhold til de normer og regler som er alminnelige i samfunnet utenfor institusjonen, selv om kravene nok kan være mer rigide innenfor institusjonen enn utenfor. Dette er likevel med på å tydeliggjøre at egen atferd og fremtreden utløser reaksjoner fra andre, og at dette igjen er bestemmende for graden av sosial integrasjon, og deltagelse i det rusfrie livet.

Renåvangens syn på seksualitet og seksuelle forbindelser mellom pasienter er ikke nedfelt i regler. Vi anerkjenner våre pasienter som seksuelle vesener med seksuelle behov så vel som behov for nærhet og omsorg. Vi er klar over faren for retraumatisering av pasienter med prostitusjonserfaring og overgrepsproblematikk. Vi er også klar over problemstillinger knyttet til dannelsen av negative allianser, eller prostitusjon innenfor institusjonens vegger, om ikke av økonomisk grunner, men som overlevelsesstrategi. Vi ser likevel også på dette som deler av den enkeltes problemkompleks. Forhold til egen seksualitet, etablering og opprettholdelse av egne grenser så vel som å sette grenser for andre, følelser i forhold til forelskelser, overgrep og lignende, bearbeides individuelt og i grupper.

Vi kan ikke se at utskriving vil løse problemet, og kan heller ikke se at forbudet praktiseres med hell i andre TS, det er dessuten et brudd mot menneskerettighetene.

Avbrudd og kriser

I pasientenes oppholds- og behandlingsavtaler fremkommer hvem som skal varsles i tillegg til henvisende instans, NAV og øvrig ansvarsgruppe ved avbrudd eller plutselig avreise.

For pasienter som ønsker å avslutte sitt behandlingsopphold før tiden, er det lagt inn en tre dagers periode, tre virkedager, hvor pasienten har anledning til å vurdere avbruddet, før det innvilges reisepenger. Ved innlevering av slik reisepengesøknad varsles henvisende instans, ansvarsgruppe og pårørende som nevnt i oppholds- og behandlingsavtale. I perioden forsøker stab og pasientfellesskapet å få pasienten til å reflektere over avbruddet og mulige konsekvenser, samt å motivere til fortsatt opphold.

Ofte er behandlingsoppholdet en del av et større rehabiliteringsopplegg som innebærer flere elementer som uttrykkes i en tiltaks- eller behandlingsplan/individuell plan som er utarbeidet av sosial- eller helsetjenesten sammen med pasienten. Der slike planer foreligger forholder Renåvangen seg til de føringer som fremkommer i disse. I tillegg nedfeller Renåvangen, i samarbeid med pasient og eventuelt henvisende instans, behandlingsmål som pasienten ønsker å nå i de ulike fasene av oppholdet. Pasientens målsettinger kan eksempelvis handle om å bedre forholdet til egen familie, etablere/reetablere kontakt med rusfritt nettverk, utvikle ferdigheter på bestemte områder osv. Disse planene er nevnt under avsnitt over om de respektive fasegrupper. Planene evalueres suksessivt gjennom behandlingsrapporter som foreligger til hvert ansvarsgruppemøte.

Eventuelle endringer i målsettinger drøftes kontinuerlig med saksbehandler eller faseleder underveis.

Som nevnt over er det familiebesøkshelg hver fjerde uke der familie og annet nettverk inviteres på besøk. Kontaktetablering mellom besøkende og ansatte, besøkende og pasienter og besøkende og besøkende vektlegges, likeså informasjon om Renåvangens ideologi og behandlingsopplegg. Dette skal gi familiemedlemmer mulighet til å forstå og å være delaktig i den endringsprosess som foregår. Programmet for helgene består av sosialt samvær, informasjons- og temamøter, med mulighet til å utveksle erfaringer om det å leve med rusmiddelavhengighet, og familieklubb.

Som beskrevet under E-fasen tidligere praktiserer Renåvangen raske og ubyråkratiske reinntak i inntil tre uker for pasienter som har gjennomført behandling. Dette har vist seg virkningsfullt i forhold til pasienter for å forebygge tilbakefall eller å få kontroll over begynnende rusaktivitet.