Norsk Tjenestemannslag 28. februar 2010
Møllergt 10
0179 Oslo
STATSBUDSJETTET 2012 FOR NAV
Arbeids- og velferdsetaten er for 2011 i realiteten pålagt betydelige innsparinger. Som en følge av økning i IKT-kostnadene og redusert tiltaksbudsjett, har vi gjennomført krevende prioriteringer for å saldere driftsbudsjettet for 2011. Store deler av etaten opplever derfor kutt på fra tre til fire prosent. I tillegg må flere fylker og enheter ta igjen betydelige budsjettoverskridelser på grunn av en vanskelig driftssituasjon i forrige år. På grunn av kravet om minimumsbemanning i NAV-kontorene, må nedtrekk og innsparinger tas i de større kontorene, noe som gir økt belastning på de enhetene som fra før har måttet ta det meste av trykket på etaten. Denne situasjonen har merkbart negative konsekvenser både for brukere og tilsatte og har satt etaten tilbake i forhold til den positive utvikling man ellers ville hatt mulighet til å oppnå.
Vi har allerede merket at nedtrekket i NAV-kontorene også er en belastning i forhold til partnerskapet med kommunene. Vi forventer at dette vil kunne forsterke seg etter hvert som konsekvensene av budsjettreduksjonen materialiserer seg i NAV-kontorene og ser at dette vil kunne undergrave den videre gjennomføring av NAV-reformen.
Måloppnåelsen på flere områder ligger pr dato langt tilbake for det nivå som er akseptabelt ut fra både etatens eget ambisjonsnivå, politiske føringer og brukernes forventninger. På noen områder er den heller ikke i samsvar med lov eller forskrifter. Noe Riksrevisjonens undersøkelser også viser. Det er definitivt ikke rom for ytterligere kutt i etatens budsjetter uten at dette vil få betydelige negative konsekvenser for tjenester, brukerservice og arbeidsmiljø.
NTL NAV krever en styrking av etatens samlede rammebudsjett og at etaten gis en grunnfinansiering som gir etaten og dens tilsatte rimelige og varige muligheter til å opprettholde et drifts- og aktivitetsnivå som er i samsvar med NAV-reformens mål og etatens samlede oppgaver.
I det følgende beskiver vi våre krav til finansiering av større satsinger i 2012-budsjettet ut over ordinær driftsramme.
MODERNISERING AV IKT-PLATTFORMEN
Utviklingen av NAV og muligheten til å nå NAV-reformens mål er sterkt hemmet av at etatens IKT- og saksbehandlingssystemer er opptil 30 år gamle og ikke tilpasset dagens oppgaver og organisering. Dette er også den viktigste bakenforliggende årsaken til etatens ressursutfordringer og mangelfulle mulighet til effektiv oppgaveløsing. En videre positiv utvikling for etaten og brukerne hviler i stor grad på muligheten til å gjennomføre en rask og hensiktsmessig modernisering av IKT-plattformen. Dette må være en hovedprioritering i de kommende år.
IKT-strategien for NAV bygger på fire hovedmål:
-
Elektroniske tjenester skal være brukernes foretrukne kanal inn til NAV
-
IKT skal støtte organisasjonens endringsbehov og oppgaveløsning
-
Stabile og tilgjengelige IKT løsninger
-
Kostnadseffektiv drift og forvaltning av IKT løsningene
Det er gjennom omfattende utredningsprosesser i etaten og i samarbeid med departementet vurdert hva som må gjøres for å nå disse målene og det er utarbeidet foreløpige planer for realisering av IKT-strategien. Planene gjennomgås nå av de aktuelle departementer.
NTL NAV’s hovedbekymring nå er at framdriften forsinkes gjennom kvalitetssikringsprosessen og den politiske behandlingen og at det ikke blir gitt tilstrekkelige politiske forpliktelser til å finansiere IKT-reformen gjennom hele gjennomføringsløpet, med de nødvendige rammer for å oppnå en god og hensiktsmessig IKT-løsning.
NTL NAV krever at arbeidet med utredningen av IKT-moderniseringen og den politiske beslutningsprosessen prioriteres og settes i fortgang. Videre må IKT- moderniseringen fullfinansieres for hele gjennomføringsperioden. Det er ikke rom for egenfinansiering gjennom effektivisering fra etatens side før bedre IKT-løsninger er på plass.
ØKTE DRIFTSUTGIFTER PÅ IKT-OMRÅDET.
Utgiftene på IKT-området har økt betydelig de senere år. NAV sine estimater viser at disse vil fortsette å øke vesentlig både i 2011 og i 2012. Dette er blitt kompensert gjennom interne innsparinger og omprioriteringer på andre områder i 2011. De negative effektene av dette er betydelige, jfr ovenfor. IKT-drift og vedlikehold tar en stadig større andel av den samlede tildelingen til etaten, uten at det utvikles nye løsninger eller funksjonalitet som hjelper ytre etat i oppgaveløsningen.
NTL NAV krever at NAV tilføres midler i 2012-budsjettet som kompenserer for de økte IKT-utgiftene i både 2011 og 2012 og som gir mulighet til hensiktsmessig utvikling og tilpassning av de eksisterende systemene i påvente av moderniseringen og en ny IKT-løsning.
STYRKING AV ETATENS OPPFØLGINGSARBEID
Det er forventet en økning av ledigheten i 2011 og 2012. Etaten har allerede store utfordringer på oppfølgingsområdet og NAV-kontorene er ikke i stand til å ivareta sine oppgaver på en god nok måte. I tillegg stiller et økt antall personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettede tilbud, krav til at etaten styrker sitt oppfølgingsarbeid.
Oppfølging av sykemeldte er et sentralt virkemiddel for å redusere lengden på sykefraværet og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Det må legges vekt på å sikre god kvalitet i behovs- og arbeidsevnevurderingene, samt å sikre at det er god sammenheng mellom behov og de tiltak brukerne tilbys. Ressurssituasjonen i etaten har så langt gjort at dette arbeidet ikke kan ivaretas på en god nok måte og at mange enheter opplever å være langt fra målene, særlig med hensyn til kvalitet i oppfølgingsarbeidet. Mer saksbehandlingsressurser, metodeutvikling og kompetanseøkning vil være viktig for å realisere målene på området.
ARBEIDSMARKEDSTILTAK
NTL NAV ber om at NAV gis økte rammer for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak. Etter at tiltaksrammene ble redusert for 2011 er ikke etaten i stand til å tilby individuelt tilpassede og hensiktsmessige tiltak til alle brukere som har behov for dette. Dette gjør at vi heller ikke oppnår de nødvendige resultater av vårt arbeid med å hjelpe blant annet utsatte grupper eller å realisere etatens og NAV-reformens målsettinger. Oppfølgingsarbeidet i NAV-kontorene er krevende for alle parter. Det er derfor undergravende for motivasjon og tillit at man ikke har tilstrekkelige muligheter til å tilby hensiktsmessige aktive tiltak til alle som har dokumenterte behov for dette.
Det er minst like ressurskrevende for NAV å følge opp brukere som ikke er på tiltak som de som er kommet over i aktive tiltak. Derfor er budsjettnedtrekket for 2011 som følge av redusert antall tiltaksplasser dobbelt skadelig. Det ble færre på tiltak og økt ressursbehov i NAV til løpende oppfølging av brukere med tiltaksbehov. De negative effektene av dette går merkbart ut over både brukere, samhandlere og tilsatte.
NTL NAV foreslår en opptrapping av tiltakene med 12 000 plasser hvorav 2 500 ordinære. Vi antar at dette vil tilsvare et ekstra administrativt ressursbehov på ca 400 stillinger. Det er forventet et økt antall personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettede tilbud. NAV-reformen og innholdsreformene åpner arbeidslinja for flere grupper som tidligere ble innelåst på helserelaterte ytelser. Samtidig har tiltaksnivået for personer med redusert arbeidsevne holdt seg konstant over lang tid, mens målgruppen har vokst. Etter at arbeidsmarkedet stabiliserte seg fra sommeren 2009 har innslaget av utsatte grupper blant de registrerte ledige økt, særlig gjennom vekst i langtidsledighet, ungdomsledighet og søkere med innvandrerbakgrunn.
KOMPETANSEUTVIKLING
En modernisering av IKT-løsningene samt andre faglige og organisatoriske tilpasninger, endringer i roller, rutiner mv, vil innebære nye måter å jobbe på. Det betyr endringer i oppgavesammensetning, arbeidsrutiner, samarbeid og organisering for den enkelte medarbeider og leder. I forbindelse med moderniseringen er det nødvendig med en omfattende gjennomgang av etatens arbeidsprosesser, regelverk og organisering. Etaten må legge til rette for kompetanseutvikling (opplæring, trening og erfaringsutveksling) tilpasset de nye arbeidsmåtene. Dette er et betydelig arbeid og stiller krav til økte resurser for gjennomføring.
For blant annet å styrke oppfølgingsområdet i NAV er det nødvendig å utvikle kompetansesamarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer. Det skal i løpet av 2011 bli lagt fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Det må sikres finansiering slik at denne kan bli fulgt opp i 2012.
KOMPENSASJON FOR ARENA-UTGIFTER OG PRODUKSJONSTAP
Vinteren 2010/2011 har det vært vesentlige driftsproblemer knyttet til saksbehandlingssystemet ARENA. Etaten måtte over en lengre periode kjøre med reduserte tilganger og drift med den følge at saksbehandlingskapasiteten ble vesentlig redusert, til tross for ulike organisatoriske tiltak blant annet i form av økt overtid. Ettervirkningene av denne situasjonen vil være merkbar langt ut i 2011 i form av blant annet ekstra restansenedbyggingsarbeid. Dette har fått konsekvenser blant annet i form av enda strammere budsjett- og ressurssituasjon lokalt.
NTL NAV sine kostnader knyttet til selve feilrettingsarbeidet og kostnader knyttet til tapt saksbehandling og merforbruk på grunn av overtid/forskjøvet arbeidstid må kompenseres. Videre må ansvarsforholdene og kostnadsfordelingen mellom ekstern leverandør og etaten avklares slik at etaten ikke belastes for program- og leverandørfeil. Dersom saken ikke blir behandlet i Revidert Nasjonalbudsjett for 2011, ber vi om at dette legges inn i rammen for 2012.
UTSTYRSBEHOV PÅ ARBEIDSPLASSENE I NAV
Innføring av elektronisk dokumenthåndtering og mangelfullt integrerte IKT-løsninger gjør at mange av saksbehandlerne i NAV har behov for å se på flere dokumenter og PC-skjermer samtidig. Dagens utstyrspark gjør ikke dette mulig. Når papirdokumentene forsvinner stilles det større krav til synsergonomiske egenskaper og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidsprosess, blant annet i form av flere skjermer. Belastningen på den enkelte saksbehandler i NAV er stor. Sykefraværet i etaten er høyt. Kombinasjonen av statiske arbeidsoperasjoner, høyt arbeidspress og uegnet IKT-utstyr utgjør en helsefare og vil, om ikke mottiltak settes i verk, bidra til ytterligere sykefravær. NTL NAV ber derfor om at det legges inn midler til etaten til oppgradering av utstyrsparken på arbeidsplassene.
TILBAKE TIL OVERSLAGSBEVILGNINGER PÅ TILTAKSOMRÅDET
I forbindelse med innføringen av AAP 1. mars 2010 ble det gjort bevilgningsmessige endringer. Under systemet med yrkesrettet attføring ble en del av tiltakene for yrkeshemmede finansiert gjennom overslagsbevilgning. Det var altså brukers behov som var utslagsgivende for hvilke tiltak som ble gitt. Denne måten å bevilge på sikret at de svakeste gruppene ikke kom i konkurranse med andre om knappe tiltaksmidler.
Vi mener nå å se at de gruppene vi kan kalle yrkeshemmede, og andre med en større grad av oppfølgingsbehov, kommer dårligere ut og blir mindre ivaretatt enn under systemet slik det virket tidligere. Dette også fordi budsjettet i Arbeids- og velferdsetaten ble fordelt på en annen måte før 2009. Da ble tiltaksbudsjettet til fylkene fordelt på to poster (yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere). Det var mulighet for å omfordele mellom postene, men det krevde begrunnelse. Dette sikret midler til de svakeste gruppene på arbeidsmarkedet. Slik situasjonen er nå, etter endringene i budsjettoppsettet i 2009 og endringene i f.m. AAP, kommer de svakeste gruppene i en direkte konkurransesituasjon med alle brukere som er registrert med tiltaksbehov. Særlig i situasjoner med høy ledighet vil ledelsen i etaten på forskjellige nivåer tendere til å kjøpe inn tiltak for store antall til en lavest mulig pris. Dermed vil de med det sterkeste hjelpebehovet, og de som NAV egentllig er opprettet for, komme i annen rekke.
NTL NAV ønsker å gå tilbake til systemet med overslagsbevilgning og at tiltaksbudsjettet blir satt opp i to poster slik at de med størst bistandsbehov blir sikret hjelp.
STØNADSBUDSJETTET:
FJERNING AV BEHOVSPRØVING AV BIDRAGSFORSKUDD
I henhold til statsbudsjettet for 2011 vil det fra 1. mai 2011 bli endringer i reglene om bidragsforskudd og gebyr ved fastsettelse av barnebidrag. Grensen for å få forhøyet forskudd økes fra nåværende 170 900 kroner til 217 200 kroner pr. år. Forskuddet skal behovsprøves etter de vanlige reglene i saker der farskapet ikke er fastsatt, barnet er adoptert av en enslig adoptant, eller den bidragspliktige er død og barnet ikke har rett til barnepensjon fra Norge eller utlandet.
Enslige forsørgere er blant de som har det vanskeligst i vårt samfunn - de med kun en inntekt. Fattigdom blant enslige forsørgere representerer en stor utfordring og har store negative konsekvenser for barns muligheter for et godt liv og en god sosial og velferdsmessig tilpasning.
Vi har merket oss at Barneombudet i media har bedt om at barnetrygden økes. NTL NAV anser det minst like viktig, for å bekjempe barnefattigdom, at enslige forsørgere kan ha en stabil og forutsigbar inntektssituasjon. Hvis den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet ikke har midler til å betale bidrag, kan mottaker få et bidragsforskudd fra staten. Dette er behovsprøvd. Bidragsforskuddet reduseres hvis inntekten er over 170 901 kroner (det er inkludert 11 690,- pr. år som er den utvidede barnetrygden).
Det er ikke mye for en familie med barn å leve av. Det er dette som bør gjøres noe med - da treffer man bedre!
NTL NAV ber derfor om at behovsprøvingen av bidragsforskudd fjernes helt.
UTVIDELSE AV STØNAD TIL BARNETILSYN FOR BRUKERE MED ARBEIDSAVKLARINGSPENGER.
Som en logisk konsekvens av innføringen av Arbeidsavklaringspenger mener NTL NAV at det må gjøres en tilpasning i ordningen med stønad til barnetilsyn, slik at barnetilsyn kan gis for perioder hvor man gjennomgår aktiv behandling. Stønad til barnetilsyn må i henhold til dagens regelverk tilstås eller avslås/avbrytes avhengig av om man deltar i arbeidsrettede tiltak eller behandling. Det er ikke uvanlig at brukere skifter mellom perioder med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak og behandling, eller at man kombinerer dette. Regelverket innebærer at man for eksempel må si opp barnehageplass i perioder hvor man deltar på medisinsk behandling, for senere å måtte søke om gjeninntak når man igjen starter på arbeidsrettede tiltak. Dagens ordning virker frustrerende og forstyrrende på brukers fokus på å komme tilbake til arbeid.
En utvidelse av ordningen vil representere en administrativ forenkling samtidig som det vil gjøre det enklere for de brukerne der NAV i dag må gå inn og starte og stoppe stønaden til barnetilsyn når bruker går fra tiltak til behandling og tilbake.
Vennlig hilsen
Jarle Berge
leder NTL NAV Jostein Hegli
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Postadresse: NTL NAV Nettsider: http://www.ntl.no/nav
Arbeids- og velferdsdirektoratet,
Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo
|
