Innholdsfortegnelse

xxx3 Kammerbesetninger

Strykekvartetten består av _2 fioliner, bratsj_ og _cello_.

  Strykekvartetten er en mye brukt kombinasjon. Besetningen ble tatt i bruk i den wienerklassisistiske perioden. Strykekvartetten kan sies å være et strykeorkester i miniatyr. Strykekvartetter blir vanligvis framført i mindre saler enn symfonier. Besetningen kan i en liten sal produsere et stort lydbilde. Fasinasjonen med strykekvartetten er blant annet dens mulighet til å kombinere tilnærmet symfonisk klang med intimt samspill og solistisk utfoldelse.

  Strykekvartetten kan utvides til en kvintett eller sekstett. Eksempler er Schuberts strykekvintett i C-dur, som er for to fioliner, bratsj og _to celloer_, og Brahms' strykesekstett, som er for to fioliner, to bratsjer og to celloer.

Vi har nevnt at strykekvartetten er et orkester i miniatyr. Solokvintetten er som en solokonsert i miniatyr. Solokvintetten består av et soloinstrument og en strykekvartett. _Klaverkvintett_ er altså ikke en komposisjon for fem klaverer, men for klaver og strykekvartett. Det er også vanlig med et blåseinstrument som solist, for eksempel i Brahms' klarinettkvintett.

  _Klaverkvartetten_ består av klaver, fiolin, bratsj og cello. _Klavertrio_ er klaver, fiolin og cello.
--- 126 til 198

_Blåsekvintett_

Besetningen har samme betydning for blåseinstrumenter som strykekvartetten har for strykere. Det er fire treblåseinstrumenter og et horn. Selv om hornet er et messinginstrument, passer det godt sammen med treblåseinstrumenter:

-- fløyte

-- obo

-- klarinett

-- fagott

Det finnes mye kammermusikk skrevet for 3 til 5 like instrumenter, eller for instrumenter i samme familie. Saksofonkvartetten er en besetning som er relativt ung i musikkhistorisk sammenheng, men som etter hvert begynner å få et betydelig repertoar. Besetningen er sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofon.