xxx3 Barokkinstrumenter og ensembler

xxx3 Barokkinstrumenter og ensembler

Barokkperioden regnes oftest fra 1600 til 1750. Perioden var en brytningstid når det gjelder instrumenter. Tidligere instrumenter ble gradvis avløst av mer moderne instrumenter. Mot slutten av barokken kan vi se konturene av det moderne orkesteret ta form.

Moderne kontrabass spilles ofte med det gamle tyskgrepet, og instrumentets fasong har ofte mye til felles med violone, den dypeste av violaene.

{{Slutt}}
_Strykeinstrumenter_

Fiolinfamilien ble etablert i barokkperioden, ikke minst takket være instrumentmakere som Stradivarius, Guarnerius og Amati. Fiolinfamilien avløste de eldre _violaene_. Violaene hadde seks strenger, fioliner har fire. Violaene hadde bånd på gripebrettet som på en gitar, fiolinens gripebrett er uten bånd. Violaene ble holdt i loddrett stilling - de minste modellene ble holdt stående på fanget, mens de større modellene, som _viola da gamba_, stod på gulvet. Uansett måtte utøveren sitte. Fiolinen holdes under haken, slik at utøveren er fri til å stå eller bevege seg. På violaene ble buen holdt med såkalt _tysk_ grep, det vil si med håndflaten opp, mens instrumenter i fiolinfamilien spilles med _fransk_ grep, dvs. med håndflaten ned. Fiolininstrumentene har en sterkere og varmere klang enn violaene. Den viktigste forskjellen er imidlertid at fiolininstrumentenes klang er så godt egnet til ensemblespill, altså at flere instrumenter kan spille samme stemme og dermed skape den _orkestrale_ klangen. Selv om symfoniorkesteret ennå ikke eksisterte i barokken, begynte det å ta form, med fiolinfamilien som kjerne. De fleste barokkorkestre var nokså små sammenlignet med det moderne symfoniorkesteret. 10 til 20 musikere var ikke uvanlig. Corelli hadde imidlertid et orkester i Roma med over 60 musikere, der de fleste var strykere.

I den tidlige barokken fantes det mange treblåseinstrumenter som ikke lenger er i vanlig bruk. Både tverrfløyte og blokkfløyte var vanlig, men _blokkfløyten_ dominerte inntil tverrfløyter i metall ble vanlige. Obo og fagott var også vanlige instrumenter, mens klarinetten først kom i bruk etter 1750. Denne informasjonen kan være nyttig for å kunne bestemme stilarter. Hører vi en klarinett, kan vi være ganske sikker på at verket er skrevet etter barokken. Hører vi en blokkfløyte, er verket sannsynligvis fra barokken eller tidligere.

Messinginstrumentene hadde ikke ventiler og var dermed begrenset til å spille overtonerekken. Trompeten hadde en spesiell stilling, og trompetistene hadde særprivilegier. Selv uten ventiler klarte trompetistene et forbløffende virtuost spill. Valthorn var allerede utbredt i barokken, men også det var uten ventiler. Barokktrombonen het _sakbutt_. Trombonens historie er preget av at instrumentet var betraktet som vulgært, og trombone var ikke vanlig i symfoniorkesteret før Schubert og Beethoven (1800-tallet).

_Klaviaturinstrumenter_

Klaviaturinstrumentene i barokken var først og fremst cembalo og orgel, men det fantes andre, blant annet klavikord. Cembalo er et strengeinstrument som betjenes med tangenter. Det er også et knipseinstrument, fordi strengene settes i vibrasjon ved hjelp av små plektere bestående av fjærtupper eller lær som knipser strengene når tangenten trykkes ned. Det gir en helt annen klang enn pianoet, som bruker hammere. Cembaloen har ikke dynamiske nyanseringsmuligheter. Tonen blir like sterk uansett hvor hardt tangenten trykkes ned. Cembaloene ble laget i mange størrelser. De største hadde flere strengesett og to sett klaviatur, kalt manualer. På disse instrumentene kunne både klangfarge og styrke varieres ved å skifte mellom manualene. Cembaloen gikk av mote etter barokken og ble avløst av pianoet. Hører vi en cembalo i ensemblet, kan vi være rimelig sikre på at musikken er skrevet i barokken eller tidligere. Kan vi dermed regne med at bruk av et piano betyr at musikken må være komponert etter barokken? Det er dessverre ikke noe godt holdepunkt, for mange pianister liker å spille barokkmusikk opprinnelig skrevet for andre instrumenter.
_Knipseinstrumenter_

Mange knipseinstrumenter var i bruk, blant dem gitar og harpe. Kongen blant dem var _lutten_. Lutten har fra 6 til 10 _kor_. Et kor er et strengesett som består av to strenger som er stemt til samme tone eller i oktaver. Det øverste koret bestod oftest av en enkel streng. Noen lutter ble utstyrt med ekstra strenger for å forlenge registeret i bassen. _Teorbe_ var en stor luttype som kunne ha opptil 16 kor. Halsen er et gripebrett med bånd, som på en gitar. Strengene knipses med fingrene. Luttmusikk ble ikke notert med vanlig notasjon, men med såkalt _tablatur_. Seks linjer viser de seks korene. Bokstaver viser hvor på gripebrettet strengene skal holdes, mens rytmen noteres over linjene. Lutten var vanligst i den tidlige barokken, og den ble mye brukt som akkompagnement til sang og i basso continuo (se avsnittet om triosonate).

  _Barokkgitaren_ hadde vanligvis 10 tarmstrenger stemt i fem kor. Et annet instrument, _cittern_, hadde metallstrenger og ble spilt med plekter.
_Slagverk_

Pauker var allerede vanlig i barokkorkestre og ble ofte brukt sammen med trompeter.

Denne besetningen var vanlig i midt- og senbarokken. Navnet antyder tre instrumenter, men musikken trenger vanligvis fire instrumenter. Besetningen består av to fioliner og _basso continuo_. Basso continuo spilles av et bassinstrument, vanligvis cello, og et akkordinstrument, vanligvis cembalo. Celloen og cembalistens venstre hånd spiller en gående basslinje, mens cembalistens høyre hånd improviserer akkorder ut fra et besifringssystem. Fiolinene ble noen ganger erstattet av treblåsere, for eksempel to fløyter.

_Concerto grosso_

Concerto grosso er i likhet med triosonate typisk for midt- og senbarokkperioden. Det er to instrumentgrupper i en concerto grosso. En liten gruppe solister kalt _concertino_ kombineres og kontrasteres med et strykeorkester som kalles _ripieno_. Concertinogruppen består ofte av 2-3 fioliner, men kan også inneholde andre instrumenter. Bachs seks Brandenburgkonserter er for seks ulike besetninger. Ripieno-gruppen består av et lite strykeorkester og basso continuo.