xxx3 Toneartssignatur
Ofte må vi angi en toneart ved hjelp av ord eller bokstaver. Det kalles en _toneartssignatur_. Praksisen er ulik fra land til land. Her er eksempler fra tre ulike tradisjoner:
{{Tabell omgjort til liste:}}
Tysk/Nordisk:
Stamtonerekken: A _H_ C D E F G
Hevet / senket: is(s) / es(s). Eks. Fiss / Dess
Tonekjønn: dur / moll. Eks. D / d
Engelsk:
Stamtonerekken: A _B_ C D E F G
Hevet / senket: sharp / flat. Eks. F{{kryss}} / D{{b}}
Tonekjønn: major / minor. Eks. D / Dm
Fransk:
Stamtonerekken: Ut Re Mi Fa Sol La Si
Hevet / senket: dièze / bémol
Tonekjønn: majeur / mineur
{{Slutt}}
Her er noen eksempler der signaturen skrives med fullt navn:
Nordisk - Engelsk - Fransk
A-dur - A major - La majeur
h-moll - B minor - Si mineur
ciss-moll - C sharp minor - Ut dièze mineur
b-moll - B flat minor - Si bémol mineur
Dess-dur - D flat major - Re bémol majeur
Her de samme eksemplene med forkortet navn i det nordiske og engelske systemet. Legg merke til bruken av store og små bokstaver, og forskjellen på bruken av b og h.
Nordisk - Engelsk
A - A
h - B
ciss - C{{kryss}}m
b - B{{b}}m
Dess - D{{b}}
{{Margtekst:}}
Solfa-stavelsene hadde sin opprinnelse i år 770. De er avledet fra en salme til ære for døperen Johannes:
_UT_queant laxis
_RE_sonarefibris
_MI_ra gestorum
_FA_muli tuorum
_SOL_ve poluti
_LA_bii reatum
_S_ancte _I_onnes
Senere ble _UT_ byttet ut med DO og SI med TI i enkelte land.
{{Slutt}}
--- 85 til 198
_Fasit til øvingsmatrise 1 side 74_
A1 A/Fiss, A2 D/Ess, A3 B/g, A4 C/a, A5 Fiss/diss, A6 Ess/c, A7 Cess/ass, A8 Dess/b
B1 G/e, B2 A/fiss, B3 D/h, B4 B/g, B5 Ess/c, B6 Fiss/diss, B7 Gess/ess, B8 Cess/ass
C1 Ciss/aiss, C2 Dess/b, C3 A/fiss, C4 Ess/c, C5 C/a, C6 B/g, C7 D/h, C8 Fiss/diss
D1 Gess/ess, D2 H/giss, D3 Ess/c, D4 A/fiss, D5 F/d, D6 Ass/f, D7 Fiss/diss, D8 G/e
E1 Dess/b, E2 Gess/ess, E3 C/a, E4 E/ciss, E5 H/giss, E6 F/d, E7 B/g, E8 Ass/f
F1 D/h, F2 G/e, F3 E/ciss, F4 F/d, F5 Ciss/aiss, F6 H/giss, F7 Dess/b, F8 Dess/b
G1 Cess/ass, G2 E/ciss, G3 F/d, G4 Ass/f, G5 B/g, G6 C/a, G7 H/giss, G8 D/h
H1 E/ciss, H2 F/d, H3 Ass/f, H4 Cess/ass, H5 D/h, H6 Fiss/aiss, H7 G/e, H8 H/giss
--- 86 til 198
_Fasit til øvingsmatrise 2 side 75_
A1 4Kryss/ciss, A2 1kryss/e, A3 5kryss/H, A4 2kryss/D, A5 2b/g, A6 5b/Dess, A7 1b/F, A8 6b/ess
B1 0/a, B2 5kryss/giss, B3 2b/B, B4 7b/ass, B5 2kryss/h, B6 5b/b, B7 3b/c, B8 6kryss/diss
C1 5kryss/giss, C2 1b/F, C3 5b/b, C4 6b/Gess, C5 3b/Ess, C6 1kryss/G, C7 3kryss/A, C8 2b/B
D1 1b/d, D2 4kryss/E, D3 0/C, D4 4b/f, D5 4b/Ass, D6 6b/Gess, D7 6kryss/Fiss, D8 2b/g
E1 6kryss/Fiss, E2 3b/c, E3 3kryss/fiss, E4 1kryss/G, E5 4kryss/E, E6 1b/F, E7 5b/Dess, E8 7kryss/aiss
F1 3b/c, F2 6b/ess, F3 4kryss/ciss, F4 1kryss/e, F5 3kryss/A, F6 0/C, F7 2b/B, F8 3b/Ess
G1 6b/ess, G2 2kryss/D, G3 1kryss/e, G4 3kryss/fiss, G5 1b/d, G6 3kryss/A, G7 4b/Ass, G8 0/a
H1 2kryss/h, H2 5kryss/H, H3 3b/Ess, H4 4b/f, H5 0/C, H6 3kryss/fiss, H7 6b/ess, H8 2kryss/D
_Svar på oppgaver på side 83:_
3a: frygisk
3b: miksolydisk
3c: lydisk
4: Heltoneskala (en i høyre hånd og en annen en i venstre hånd)
--- 87 til 198
|
