xxx2 Kapittel 7: Akkorder
En akkord er ganske enkelt flere toner som klinger samtidig. En treklang har tre toner, en firklang har fire osv. Det er særlig to egenskaper som er interessante i denne sammenhengen:
-- _Stabling_: de innbyrdes intervallene mellom akkordtonene
-- _Progresjon_: bevegelsen fra akkord til akkord
xxx3 Akkordstabling
En treklang består av tre toner. Disse tre tonene danner to viktige innbyrdes intervaller: en ters og en kvint. De tre tonene får navnene _grunntone_, _ters_ og _kvint_.
nnn 7.1
Husk at grunntonen ikke har noe med _tonalsenteret_ å gjøre. Her mener vi treklangens utgangstone. Størrelsen på de to intervallene i treklangen er avgjørende for klangen. Her er reglene:
Stor ters / ren kvint: dur treklang
Liten ters / ren kvint: moll treklang
Stor ters / forstørret kvint: forstørret treklang
Liten ters / forminsket kvint: forminsket treklang
nnn 7.2
_Dobling_
Tonene i en treklang kan spilles i ulike oktavleier og i flere stemmer samtidig. Dersom en eller flere av treklangtonene forekommer flere ganger samtidig,
--- 88 til 198
kalles det _dobling_.
I de følgende eksemplene er det flere enn tre toner av gangen, men de overskytende tonene er ikke nye toner, de er bare _doblinger_ av treklangens _grunntone_, _ters_ og _kvint_.
nnn 7.3
_Spredning_
Tonene kan, foruten dobling, også stables med ulike spredninger:
nnn 7.4
_Besifring_
Besifring er bruk av symboler for å identifisere akkorder. Det finnes flere ulike besifringssystemer. De har likevel to fellesnevnere:
-- Akkordens grunntone vises ved første symbol.
-- Videre symboler viser øvrige egenskaper hos akkorden.
Nedenfor er det tysk/nordiske systemet og ett av de engelske gjengitt. Hovedtrekkene i det tysk/nordiske systemet er å skrive akkordens grunntone med bokstaver, C, Ciss osv. med _store_ forbokstaver for dur og _små_ forbokstaver for moll. I det engelske systemet brukes en kombinasjon av bokstaver og fortegn, C{{kryss}}, A{{b}} osv. for å vise akkordens grunntone. Durakkorder har ikke flere tegn, mens moll vises med bokstaven m. I andre varianter vises moll med - (minustegn), _mi_ eller _min_.
Tysk/nordisk:
dur:
C - Ciss - Cess
D - Diss - Dess
E - Eiss - Ess
F - Fiss - Fess
G - Giss - Gess
A - Aiss - Ass
H - Hiss - B
moll:
c - ciss
d - osv.
e f g a h - osv.
Engelsk
dur:
C - C{{kryss}} - C{{b}}
D - D{{kryss}} - D{{b}}
E - E{{kryss}} - E{{b}}
F - F{{kryss}} - F{{b}}
G - G{{kryss}} - G{{b}}
A - A{{kryss}} - A{{b}}
B - B{{kryss}} - B{{b}}
moll:
Cm - C{{kryss}}m
Dm - osv.
Em Fm Gm Am Bm - osv.
--- 89 til 198
>>> Oppgaver
1. Identifiser dur- eller molltreklangene. Bruk besifring:
nnn 7.5
2. Tegn inn treklangene:
D - E - Am - Bm (Hm) - E{{b}} - A{{b}} - F{{kryss}}m - Gm - D{{b}} - Fm
| 