xxx3 Symmetriske strukturer
I en symmetrisk struktur danner alle tonene et symmetrisk mønster. Felles for slike strukturer er at ingen tone favoriseres framfor de andre. Det er dermed ikke noe tydelig tonalsenter. Her ser vi på fire skalaer som representerer slike strukturer:
_Kromatisk skala_
nnn 6.41
Den kromatiske skalaen består utelukkende av 1/2 -tonetrinn. Det gjør at ingen tone peker seg ut som tonalsenter. Det er vanlig å notere stigende bevegelser ved hjelp av {{kryss}}, mens fallende bevegelser noteres med {{b}}. Det er tolv ulike toner i den kromatiske skalaen.
_Heltoneskala_
nnn 6.42
Her er alle tonetrinnene hele. Det er bare to mulige heltoneskalaer, og de to har ingen fellestoner. Det spiller ingen rolle hvilken tone man begynner på innenfor hver av de to variantene, fordi strukturen ikke framkaller noen tonalsenterfølelse. Strukturen som denne skalaen representerer, finner vi hos impresjonistene Debussy og Ravel, og hos jazzmusikere som Duke Ellington og Thelonius Monk.
_Hel-halvtonetoneskala (dim-skala)_
Denne skalaen representerer en struktur som er mye brukt i jazzmusikk. Skalaen er utgangspunkt for improvisasjon over dim7‑akkorden (forminsket septimakkord) og blir derfor ofte kalt dimskalaen (_diminished_ scale).
nnn 6.43
--- 82 til 198
_Halv-heltoneskala_
Mønsteret av tonetrinn er det motsatte av den forrige skalaen
nnn 6.44
>>> Oppgaver
1. Tegn toneartsangivelse og skala for disse toneartene:
-- f-moll (ren)
-- G-lydisk
-- ciss-moll (harmonisk)
-- D-miksolidisk
-- a-frigisk
-- ess-dorisk
-- c-moll (melodisk både oppgang og nedgang)
2. Identifiser disse skalaene:
nnn 6.45
--- 83 til 198
3. De neste eksemplene er utdrag hentet fra Bela Bartoks _Mikrokosmos_ for piano. Om mulig bør eksemplene spilles først. Identifiser modene (fasit på side 86)
nnn 6.46
4. Det følgende eksemplet er også hentet fra _Mikrokosmos_. Hvilken skalatype preger musikken? (fasit på side 86).
nnn 6.47
--- 84 til 198
| 