xxx3 Variasjoner i mollstruktur




Download 121,18 Kb.
bet39/86
Sana24.04.2021
Hajmi121,18 Kb.
#14289
1   ...   35   36   37   38   39   40   41   42   ...   86

xxx3 Variasjoner i mollstruktur


Mollstrukturen som vi har brukt hittil, kalles _ren moll_ eller _naturmoll_ og kan vises ved hjelp av følgende skala:
_Ren mollskala_
nnn 6.29
{{Margtekst:}}

_Tonalitet/struktur/skala - hva er forskjellen?_

_Tonalitet_: Det vi opplever - tonalsenter følelse og karakter.

_Tonalstruktur_: Mønster av avstander mellom toner og tonalsenteret. Ulike strukturer forårsaker ulike opplevelser av tonalsenter og karakter.

_Skala_: Stigende rekke med toner - en måte å nedtegne en struktur i konsentrert form.

{{Slutt}}


Toneartsangivelser i molltonalitet er alltid basert på ren moll. Dersom vi studerer mollmelodier, ser vi ofte løse fortegn som kommer i tillegg til de faste fortegnene. 7. skalatrinn blir ofte hevet et 1/2 tonetrinn for å skape en ledetonevirkning, slik som i dette eksemplet:
nnn 6.30
Når 7. skalatrinn er hevet på denne måten, blir det et sprang fra 6. til 7. trinn som utgjør 1#1/2 tonetrinn. For å unngå dette spranget er det vanlig å heve både 6. og 7. skalatrinn i melodisk oppgang:
nnn 6.31
--- 77 til 198

_Melodisk mollskala_

nnn 6.32
Den melodiske mollskalaen er et konsentrat av de ulike bevegelsene vi ofte treffer i mollmelodier. Denne skalaen har to former: _stigende_ og _fallende_. OBS! Endringer av 6. og 7. trinn vises alltid med _løse fortegn_. Toneartsangivelsen (faste fortegn) er alltid basert på ren moll.
_Harmonisk mollskala_

nnn 6. 33


I denne skalaen er 7. skalatrinn hevet, slik at den får ledetonevirkning. 6. trinn er uendret. I likhet med ren moll heves 7. skalatrinn ved hjelp av et _løst fortegn_. Denne skalaen er ikke en _melodisk_ bevegelse slik melodisk mollskala er, men er dannet av _akkordene_ i molltonaliteten (se ellers kap. 7).
_Sigøynermoll_

nnn 6.34
Denne skalaen har tatt navnet sigøynermoll fordi den representerer en tonal _karakter_ som minner om sigøynermusikk. Den kjennetegnes av to forhold:

-- Både 4. og 7. trinn er hevet i forhold til ren moll. Begge får en slags ledetonevirkning.

-- Det blir to sprang på 1#1/2 tonetrinn. Disse sprangene gir skalaen et særpreg som ikke er vanlig i vesteuropeisk musikk.


Lignende sprang finnes også i dur-pregede skalaer, slik som i denne arabiske skalaen:
nnn 6. 35
--- 78 til 198


Download 121,18 Kb.
1   ...   35   36   37   38   39   40   41   42   ...   86




Download 121,18 Kb.