|
«Gullbyen» Bergen ønsker rp- foreningens medlemmer velkommen til årsmøtehelg 28. – 30. mars
|
| bet | 1/31 | | Sana | 07.04.2017 | | Hajmi | 79.69 Kb. | | #3316 |
«Gullbyen» Bergen ønsker RP- foreningens medlemmer velkommen til årsmøtehelg 28. – 30. mars
INNHOLD
Leder 3
Årsmøte 2008 – Invitasjon 4
Tett på 6
Invitasjon til kurs for unge 9
Kurs for unge 10
Fra styret 11
Vitenskapelig undersøkelse 12
Hjelpemidler og tilrettelegging 13
RP-grupper i 50 land 15
EPOS 2007 16
Fra forskningen 17
Hvor dum kan man være? 19
Gener og miljø 20
Bokomtale 21
Revidert aktivitetsplan 2008 22
Leder: Anne Berit Gransjøen
Tlf. 994 69 543 / 22 21 24 18
Ab-grans@online.no
Nestleder: Ole Chr. Lagesen
Tlf. 22 55 61 68/ 918 49283
olechristian.lagesen@senior.hio.no
Kasserer: Grethe Lunde
Tlf. 51 53 33 74/ 901 85 065
gtorkels@online.no
Sekretær: Bernt Elde
Tlf. 52 84 25 30/ 915 80274
bernt.elde@getmail.no
Styremedlem: Håkon Gisholt
Mob. 957 56 587
hakong@bluezone.no
1. varamedlem: Rainer Henriksen
2. varamedlem: Gry Berg
RP-Nytt
Redaktør: Bernt Elde
RP-Nytt fås i sort/hvitt, lyd og elektronisk. Bladet utgis 4. ganger i året.
Adresse:
RP-foreningen i Norge
Majorstuveien 17
Boks 1480
0367 Oslo
Kto. nr.: 7874.06.42927
Kto.nr. forskningsfondet: 7874.66.02463
Organisasjonsnr.: 984 079 230
Tlf. 994 69 543
E-post: post@rpfn.no
Internett: www.rpfn.no
Meldinger om skifte av navn, adresse osv. gis til Bernt Elde på telefon 52 84 25 30 eller
e-post bernt.elde@getmail.no
Det samme gjelder hvis du ønsker bladet i et annet format.
Informasjonsmateriell:
RP-håndbok og RP-filmer kan bestilles på tlf. 994 69543 eller e-post: post@rpfn.no
Sats og trykk: 07.no
Lay-out: Øystein Kleven
Ombrekking: 07.no
Opplag 650 stk.
ISSN 1503-5352
Overhjelpsomhet – et ubehagelig tema?
Av Anne Berit Gransjøen
Jeg har bestemt meg for å skrive om et litt spesielt, og kanskje ubehagelig tema i denne lederen, nemlig overhjelpsomhet. Hva betyr det egentlig å være overhjelpsom? Kan man i det hele tatt hjelpe for mye? Er det uhøflig av oss, som tidvis har behov for hjelp, å ikke alltid ta imot? Er vi utakknemlige?
Fra tid til annen møter jeg personer som både blir frustrerte og tilsynelatende er utakknemlige når andre mennesker hjelper dem. Til min overraskelse oppdaget jeg at jeg selv ofte føler ubehag og best kan beskrives som irritabel, i situasjoner der jeg ikke har bedt om, men allikevel får hjelp. Så kommer den dårlige samvittigheten, fordi disse «hjelperne» hjelper i aller beste mening.
Noen ganger bruker jeg lang tid på det jeg skal gjøre, enten det dreier seg om å utføre arbeidsoppgaver, finne varer i butikken eller rydde i huset mitt. Kanskje jeg til og med går en omvei til et bestemmelsessted fordi det er der jeg er best kjent. Sett utenfra kan nok dette virke både klønete og dumt. For meg dreier det seg om at jeg får utført de oppgavene jeg skal. Og, i blant er det vel slik med oss alle at vi utfører oppgaver i ren rutine, enten metoden er «klønete» eller ikke. Velmenende personer i min nærhet vil observere dette og føle at de trenger å hjelpe. Vær varsom, gode hjelpere, for ting kan bli veldig feil.
Synet mitt kan vel neppe karakteriseres som særlig godt, men jeg har fortsatt en synsrest jeg ønsker å bruke. En av de store tilfredsstillelser i livet er at jeg har klart å komme meg igjennom de fleste situasjoner. Noen ganger trenger jeg, og ber jeg om, hjelp, andre ganger gjør jeg det ikke. Jeg kan bli både sint og lei meg, fordi jeg kjenner at min egen integritet blir truet gjennom andres uoppfordrede hjelp. Som drosjesjåføren som tok armen min og skjøv meg inn i drosjen eller min gode venn som ikke bare assisterer meg inn i butikken, men gjennomfører handelen for meg også.
Her følger et slags svar: Teknikkene jeg bruker for å gjennomføre oppgavene, er ofte synonymt med den personen jeg er. Den lengste veien, både praktisk og billedlig sett, kan være den beste fordi jeg da samtidig pleier egen integritet og selvfølelse. Dette kan være vanskelig å forstå for de som så gjerne vil hjelpe.
Det kreves sensitivitet fra begge parter for å finne grenser, og jeg mener at overhjelpsomhet kan være en årsak til at jeg, og flere med meg, kan oppfattes som både sta og vanskelige.
Flere av mine nærpersoner vil nok lese dette og kanskje tro at jeg er irritert på dem. Det er jeg selvsagt ikke. Likevel mener jeg at temaet er viktig og nok burde være brakt på banen over flere hjemlige middagsbord eller i selskap med gode venner. Vi TROR vi vet mye om hva andre mennesker tenker og føler og hvilke forventninger de har til oss. Forventninger er stikkordet: Jeg må selv fortelle mine nærpersoner hvilke forventninger jeg har til dem, og de må fortelle hva de forventer av meg. Etter min mening ville det løst mange av utfordringene jeg her har nevnt. Følelsen av likeverd og respekt er utrolig viktig for alle mennesker
Nyt tilværelsen og sett pris på likevekten. Og, er du usikker på om du skal hjelpe, så spør da vel.
|
| |
