Innholdsfortegnelse




Download 121.18 Kb.
bet15/86
Sana24.04.2021
Hajmi121.18 Kb.
#14289
1   ...   11   12   13   14   15   16   17   18   ...   86

xxx2 Kapittel 4: Takt

xxx3 Puls og betoningsmønster


Takt er en kombinasjon av to egenskaper: _puls_ og _betoningsmønster_. Disse egenskapene finner vi igjen i andre kunstarter, ikke minst i diktning, der såkalt bunden form er tekst med takt.
_Puls_

Med puls menes et regelmessig gjentakende slag. Selve slagene kalles gjerne taktslag. Når vi hører musikk, kan vi ofte få lyst til å "trampe takten". Det er musikkens puls - taktslagene - vi tramper.


nnn4.1
Noen ganger er pulsen mindre tydelig. Enkelte samtidskomponister velger å skrive musikk helt uten puls, på samme måte som mange diktere skriver _ubundet_ tekst.
_Betoningsmønster_

Noen taktslag er mer betonte enn andre. Denne betoningen danner gjerne et mønster. De vanligste mønstrene er betoning på hvert annet slag og betoning på hvert tredje slag:


nnn 4.2
--- 29 til 198

Det er kombinasjonen av puls og betoningsmønster som kalles _takt_. De to nevnte betoningsmønstrene kalles henholdsvis _todelt_ og _tredelt_ takt. Inndelingen av betoningsmønsteret vises ved hjelp av taktstreker:


nnn 4.3
Taktstrekenes plassering har avgjørende betydning for hvordan betoningen blir. Det vil alltid komme en betoning like etter en taktstrek. Plasseres taktstreken feil, får vi enten et ujevnt betoningsmønster, malplasserte betoninger eller begge deler. Følgende eksempel er begynnelsen på en kjent melodi, men taktstrekene er galt plassert.

  Hvilken sang er det? Hvor skal taktstrekene tegnes?


nnn 4.4
_Pulsens noteverdi_

I notert musikk må vi bestemme hvilken noteverdi pulsen har. Det vanligste er en firedelsnote, men andre verdier blir også brukt. For eksempel kan pulsens noteverdi være en halvnote. I så fall varer hver halvnote bare ett taktslag. Eksemplet nedenfor viser den samme melodien notert med to ulike pulsverdier. De klinger helt likt, selv om de ser forskjellige ut (se også neste avsnitt):


nnn 4.5
--- 30 til 198

_Tempo_


Pulsens frekvens kalles _tempo_. Når pulsen har høy frekvens, høres det ut som om musikken går fort, og omvendt ved lav puls. Pulsen er lettest å oppfatte når tempoet er konstant, men tempoet kan variere uten at vi mister pulsfølelsen. Noen ganger kan tempoet variere fritt. En betegnelse for dette er tempo rubato (røvet tempo). Det er likevel forskjell på _tempo rubato_, der pulsen er variabel, og musikk der puls ikke er til stede i det hele tatt.

  Det finnes mange uttrykk som brukes til å angi tempoet, _allegro, adagio_ osv. Se ordlisten i kapittel 8 for slike uttrykk. Tempoet kan også angis nøyaktig ved å spesifisere _antall taktslag i minuttet_. F.eks. slik: {{tegn for en firedelsnote}} = 140. Dette er de samme tallene som brukes på metronomer.


_Andre taktinndelinger_

Todelt og tredelt takt er de vanligste mønstrene. Det finnes andre mønstre, men de kan stort sett reduseres til varianter eller kombinasjoner av de to hovedtypene. Firedelt takt kan deles på midten, og dermed reduseres takten til 2 + 2. Det som skiller firedelt takt fra todelt, er at 3. taktslag er noe mindre betont enn 1. taktslag.

  Det gjør at firedelt takt får et mer flytende preg enn todelt takt. I praksis kan det være vanskelig å høre forskjell på de to taktartene. Femdelt takt kan vanligvis reduseres til en kombinasjon av 3 + 2 eller 2 + 3:
nnn4.6
--- 31 til 198

>>> Oppgaver

Syng eller spill eksemplene nedenfor. Forsøk å trampe eller klappe pulsen mens du ser på notebildet. Legg merke til hvor betoningene kommer. Foreslå en noteverdi for pulsen, og skriv inn taktstreker:
nnn 4.7



Download 121.18 Kb.
1   ...   11   12   13   14   15   16   17   18   ...   86




Download 121.18 Kb.