5.2. Editoren
Editoren lar deg lese og redigere filer. Filer på inntil 3 MB kan håndteres av editoren. Inntil 5 filer kan være åpne i editoren samtidig, så fremt filstørrelsen sammenlagt ikke overstiger 3 MB. En hvilken som helst fil kan åpnes mens du er i editoren, men da må du vite filnavnets eksakte stavemåte. Det er også mulig å sette editoren i ventemodus, og deretter velge filen fra fil-menyen.
5.2.1. Oversikt over funksjonene i editoren
Editoren tilbyr følgende funksjoner:
• Sette inn tekst, flytte markøren og sette bokmerker.
• Modus for innsetting, overskriving og skrivebeskyttelse.
• Visning av status
• Blokkfunksjoner (kopiere, klippe ut, lime inn, ombytting av blokkmerke og markør).
• Søkefunksjoner, både fram- og bakover.
• Søk og erstatt tekst (kun framover)
• Åpne flere filer og veksle mellom dem.
• Koble editoren midlertidig ut, slik at andre oppgaver kan utføres.
• Lukke og lagre filer.
• Hjelp.
• Meny for oppsett av editoren.
De følgende avsnitt beskriver hver av disse funksjonene i detalj.
5.2.2. Dialoger og bekreftelser
For mange funksjoner i editoren, vil du få dialoger der du kan velge eller taste inn bestemte verdier. I tillegg tilbyr editoren bekreftelsesspørsmål, som gjør at du får vite resultatet av handlingen du er i ferd med å utføre.
Når du er i et felt i en dialog, kan du bruke ulike funksjoner for raskt og effektivt å velge riktig verdi:
• Kommandoen "lim inn" (akkord-v), lar deg kopiere innholdet på utklippstavlen direkte til feltet.
• En standardverdi, eller verdien som sist ble valgt, kan tilbakekalles med kommandoen "kopier" (akkord-c).
• Kommandoen "klipp ut" (akkord-x), sletter teksten fra markørposisjonen til slutten av feltet.
• Flytter du markøren mot høyre i et redigeringsfelt, vil eksisterende tegn bli stående. Derfor trenger du kun å skrive inn de tegnene som skal erstattes.
Du kan forlate en dialog eller en melding på flere måter:
1. Du kan bekrefte valget ditt ved å trykke , og funksjonen aktiveres.
2. Trykker du , lukkes dialogen uten at endringer trer i kraft. På denne måten kan du også forlate en melding etter at du har lest den.
3. Du kan ganske enkelt vente en liten stund til dialogen eller meldingen lukkes automatisk. Ventetiden kan endres fra editorens oppsettmeny.
Editoren bruker følgende lydsignaler for å varsle om vellykkede handlinger, eller om feil. (Du kan skru av lydsignalene under oppsett, lydsignaler.)
• Bekreftelse (ett enkelt pip): En funksjon er utført med vellykket resultat.
• Advarsel (To korte høye pip): Signalet høres hvis punktsystemet ikke har mottatt respons som forventet, eller hvis innholdet på punktlinjen er endret, f.eks. på grunn av at en statusmelding har dukket opp. Dette lydsignalet lyder også hvis du forsøker å flytte markøren utover begynnelsen eller slutten av filen du er i.
• Feil (flere påfølgende advarselssignaler): Varsler om at det vises en feilmelding på punktlinjen.
5.2.3. Skrive inn og slette tekst
Punkttastene brukes til å skrive inn punktskrift. Dersom du har skrevet inn et gyldig tegn, vises dette tegnet på punktlinjen til venstre for markøren. Markøren vises som punkt 7 og 8. Etter at et tegn er skrevet inn, flyttes markøren fram til neste posisjon. Når markøren er kommet til punktlinjens siste celle, returnerer markøren til første punktcelle på punktlinjen. Lengden av en linje er ikke begrenset når du skriver inn tekst. Du kan sette inn et linjeskift ved å trykke på -tasten.
For å slette et tegn, kan du enten bruke slett bakover, for å slette tegnet til venstre for markøren, eller slett, for å slette tegnet på markørplass. Hvis slettekommandoen ikke lar seg utføre, fordi du er ved begynnelsen eller slutten av filen, høres advarselssignalet som forteller at handlingen ikke kunne utføres.
Du kan sette inn gjeldende dato i teksten ved å trykke (ctrl-d på et eksternt tastatur). Gjeldende klokkeslett setter du inn ved å trykke (ctrl-t).
5.2.4. Lese tekst
For å lese tekst, kan du bla mot venstre ved å trykke eller mot høyre ved å trykke . Har du et eksternt tastatur koblet til, kan du også bruke de vanlige flyttetastene der for å flytte i teksten. Et feilmeldingssignal indikerer at du har nådd begynnelsen eller slutten av filen. Du kan tilpasse lesetastenes funksjon fra editorens oppsettmeny.
Hvis du har lest i teksten og vil returnere til markøren, trykker du ganske enkelt . Alternativt kan du bare begynne å skrive inn tekst, eller gi andre kommandoer, så vil markøren også få fokus. På den annen side kan du når som helst få markøren dit du er med punktlinjen, ved å trykke på en av markørhentetastene. Deretter kan du gjøre endringer i teksten på dette stedet.
Hvis et ord på slutten av punktlinjen er for langt slik at det går over på neste linje, kan du ved hjelp av editorens oppsettmeny få ord som er for lange til å vises i sin helhet på neste punktlinje.
Det er også mulig å få vist ASCII-verdien av et tegn, ev. som heksadesimal eller oktal representasjon. Funksjonen initieres med kommandoen (akkord-D). For å avslutte denne visningsmodusen, trykker du .
Editoren tilbyr en funksjon som kalles kontinuerlig lesing. I denne modusen blar punktsystemet automatisk framover i teksten, med en hel punktlinje om gangen. Bla-hastigheten kan justeres fra editorens oppsettmeny, men du kan også justere den underveis med tastene og . For å aktivere kontinuerlig lesing, trykker du (spc-12367). Markøren flyttes ikke under kontinuerlig lesing. Trykker du en markørhentetast, settes markøren på dette stedet, og blaingen stopper. Du kan flytte punktlinjen en lengde mot høyre ved å trykke , uten at blahastigheten endres.
5.2.5. Flytte markøren
For å flytte markøren uten å forandre noe i teksten, kan du bruke de såkalte markørhentetastene (også kjent som mh-taster). Disse tastene er konstruert som en integrert del av punktcellene. Det er en liten plasttunge i forlengelsen av punktcellen som er til å trykke på. Denne trykker i sin tur på markørhentetasten som er usynlig, og ligger på undersiden av tungen. mh-tastene er utformet slik at navigering skal kunne skje raskt og effektivt.
Hvis du forsøker å flytte markøren forbi slutten av en linje, vil punktsystemet pipe, og markøren vil bli plassert slik at du kan fortsette med å skrive inn tekst på samme linje.
Editoren tilbyr følgende muligheter for å flytte markøren:
• Hvis du trykker , flyttes markøren til begynnelsen av filen. flytter markøren til slutten av filen.
• Du kan flytte markøren til begynnelsen av en setning ved å trykke , og til begynnelsen av neste setning med kommandoen . Markøren flyttes til nærmeste punktum, kolon, utrops- eller spørsmålstegn.
• Du kan også hoppe til begynnelsen av linjen ved å trykke , og til slutten av linjen med .
• , gjør at markøren hopper til begynnelsen av forrige ord. Trykker du , hopper den til begynnelsen av neste ord.
Markøren kan også flyttes tegn for tegn eller linje for linje:
• , et tegn mot venstre
• , et tegn mot høyre
• , en linje opp
• , en linje ned
Flytter du markøren mot venstre, og den passerer begynnelsen av en linje, havner den på slutten av forrige linje. På samme måte kommer markøren til begynnelsen av neste linje hvis du flytter den mot høyre, slik at den passerer slutten av linjen du er på. Når du flytter markøren opp eller ned, settes den alltid på begynnelsen av linjen den kommer til.
Legg merke til at tegnet tabulator vises som et gitt antall mellomrom. I en fil lagres tab enten som et tab-tegn, eller som flere mellomrom. Du finner mer informasjon om tabulatorer i kapittel 5.2.21.9 og framover. Dersom en tabulator er lagret som et tabtegn i en tekst, og du flytter markøren til tabulatoren og ett tegn mot høyre, så hopper den over mellomrommene som utgjør tab-tegnet, og markøren kommer direkte til første tegnet etter tabulatortegnet. Trykker du på en av mh-tastene over et av mellomrommene som utgjør en tabulator, settes markøren på første mellomrommet som utgjør tabulatoren, og du vil høre et advarselssignal fra punktsystemet.
Vær også klar over at det kan være vanskelig, eller umulig, å flytte markøren et ord eller en setning fram eller tilbake hvis du leser en tekst i engelsk kortskrift (grade 2). I slike tekster kan ord inneholde skilletegn som en del av forkortelsen.
Når en fil lukkes, lagres også gjeldende markørposisjon. Når du senere åpner filen igjen, finner du markøren på samme sted som den var da du lukket filen. Imidlertid går denne informasjonen i enkelte tilfeller tapt. Du finner mer informasjon om dette i kapittel 5.2.17.
5.2.6. Redigeringsmodi (spc-24 = akkord-i)
Ved å taste , kan du veksle mellom overskrivings- og innsettingsmodus. Som standard velges innsettingsmodus; dvs., tegn som settes inn før slutten av filen, overskriver ikke teksten til høyre. I stedet flyttes resten av teksten mot høyre, slik at det blir plass til teksten som settes inn. I overskrivingsmodus overskrives teksten til høyre for markøren, av det du skriver. Når du er kommet til slutten av en linje derimot, fortsetter du denne linjen uten å overskrive den neste. Hvis du vil slette en tekstdel som består av mer enn én linje, vil det derfor være enklere å merke denne tekstdelen som en blokk, og etterpå slette blokken. Deretter kan du skrive inn tekst i innsettingsmodus.
Innsettings- og overskrivingsmodus indikeres ved at markøren får forskjellig utseende. Ved innsettingsmodus (standard), vises markøren som punkt 7 og 8. Når du er i overskrivingsmodus, vises den som full celle, altså alle åtte punktene. Markøren blinker i begge tilfeller. Du kan velge hvordan markøren skal vises fra editorens oppsettmeny, men du kan bare velge mellom disse to måtene å presentere markøren på.
Det finnes enda en editormodus, nemlig modusen "bare lesetilgang" (skrivebeskyttet). Med denne modusen aktivert, kan filen vises, men du kan ikke skrive i den. forsøker du å skrive inn tekst mens du er i denne modusen, vil punktsystemet bare gi advarselssignaler. Modusen "bare lesetilgang" spesifiseres ved åpning av filen, og denne modusen kan ikke endres mens filen er åpen. Du kan sette skrivebeskyttelse for en fil fra editorens oppsettmeny, eller du kan åpne en hvilken som helst fil med bare lesetilgang fra editoren.
5.2.7. Vise status (spc-2347)
Kommandoen , aktiverer visning av status for gjeldende fil. Følgende informasjon vises:
• Navnet på filen
• Gjeldende redigeringsmodus (innsettings- overskrivingsmodus eller bare lesetilgang)
• Filens modifiseringsstatus
• Begynnelsen og slutten av et merket område
• Gjeldende markørposisjon
• Gjeldende kolonne
• Tegn x av y (z%).
Du blar fram og tilbake i denne informasjonen henholdsvis med og .
5.2.8. Sette bokmerke (b-f)
Trykker du og samtidig, huskes gjeldende markørposisjon som et merke. Dette merket kan du så bruke som et bokmerke, for raskt å finne tilbake til dette stedet i teksten. Det kan settes inntil 10 merker for hver fil.
Du vil få opp en dialog som spør etter et navn på merket. Du kan enten skrive inn et navn på inntil 24 tegn, eller du kan velge fra en liste over navn på bokmerker som du har fra før i denne filen. Trykker du , settes merket, og det huskes under det navnet det fikk. Eksisterer dette navnet som navn på et annet merke, får du en dialog som spør om du vil overskrive merket. Ved å svare , overskrives forrige merket. Hvis du allerede har satt 10 bokmerker, er du nødt til å velge et av merkene, og døpe det om eller overskrive det. Velger du et eksisterende merke med pil opp/ned før du gjør noe annet i denne dialogen, får du ingen spørsmål om overskriving. Når et merke er satt, høres et pip som bekrefter handlingen.
Hvis du redigerer teksten etter at du har satt et merke, tilpasses merkets posisjon tilsvarende. Dette betyr at:
• Hvis du setter inn eller sletter tekst, vil alle merker som finnes mellom markørposisjonen og slutten av teksten, justeres tilsvarende.
• Sletter du et tegn der det ble satt et merke, vil merket bli stående.
5.2.9. Gå til et bokmerke (spc-134 = akkord-m)
For å gå til et bokmerke du tidligere har definert, trykker du . Du vil da få opp en liste over alle merkene som er definert for filen du er i, og du plasseres i slutten av denne listen. Du kan nå velge fra listen ved å bla opp eller ned med /. Du kan også skrive inn navnet på et bestemt bokmerke. Flytter du nedover én gang etter at du har åpnet listen, kommer du til første merket på listen.
For å gå til det valgte merket, trykker du . Editoren holder rede på posisjonen du hoppet fra, og den huskes som den ene enden av et markert område (en blokk). Dette gjør at du umiddelbart kan returnere til denne posisjonen. Bruken av "blokk" er beskrevet i neste kapittel.
Hvis du oppgir et merke som ikke finnes, får du meldingen 'bokmerke x finnes ikke'; og finnes det ingen bokmerker, får du meldingen 'Ingen bokmerker er definert.
Merk: I enkelte situasjoner vil merker du har lagret ikke lenger være tilgjengelige. Du finner mer informasjon om dette i kapittel 5.2.17.
5.2.10. Slette bokmerker (b-f)
Hvis du vil slette et merke, aktiverer du kommandoen for å sette et merke med (begge samtidig). Velg så merket du skal slette fra listen, og trykk mellomrom. Dermed tømmes feltet. Trykker du deretter linjeskift, vil du få spørsmål om du virkelig vil slette merket. Svarer du , vil det forsvinne.
5.2.11. Blokkfunksjoner
Blokkfunksjonene lar deg velge avgrensede deler av teksten som du så kan arbeide med. Framgangsmåten for å arbeide med blokker, likner mye på metodene en bruker ved moderne pc-baserte operativsystemer:
• Du merker en del av teksten.
• Tekstområdet kan kopieres eller klippes ut, og det lagres midlertidig på utklippstavlen.
• Herfra kan teksten limes inn, enten i samme fil, eller i en annen.
• Du har også mulighet for å lagre tekstblokken direkte i en ny fil.
En blokk kan også slettes, eller limes inn i en ny fil eller i et felt som skal fylles ut. Noen ganger får blokkoperasjoner editoren til å arbeide langsomt. De følgende avsnittene beskriver bruk av blokk mer detaljert.
5.2.11.1. Merke begynnelsen av en blokk
For å starte merking av en tekstblokk, må du først finne stedet der du vil at blokken skal begynne. Deretter trykker du La oss si at du har skrevet inn teksten "Dette er en test", og at du vil lage en blokk av ordene "Dette er". Før du går i gang, kan du plassere markøren i mellomrommet mellom ordene "er" og "en".
Merking av tekst, kan skje i begge retninger. Du kan dermed sette begynnermerket for en blokk, og deretter flytte markøren til begynnelsen av filen. I dette tilfellet slutter blokken til venstre for markøren. Med andre ord, tegnet markøren står på, er en del av blokken.
I stedet for å markere et tekstområde ved å flytte markøren tegn for tegn, kan du hoppe fra et blokk-begynnermerke direkte til et bokmerke. Hvis du vet hva du skal søke etter, kan du også bruke en av søkefunksjonene for å finne stedet der du vil avslutte tekstområdet. I så fall setter du først merket for begynnelsen av blokken med , og deretter utfører du et søk etter ordet du vil avslutte ved.
Dersom du trykker mens du er i ferd med å markere en tekstblokk, forsvinner understrekingen, men blokk-begynnermerket er likevel lagret i minnet. Hvis du senere ombestemmer deg, og du vil kopiere eller klippe ut området, må du først få tilbake understrekingen. For å oppnå dette, kan du bruke funksjonen "bytt om merke og markør" som er beskrevet i kapittel 5.2.11.5. Etter at du har aktivert denne funksjonen, kommer understrekingen tilbake, og markøren befinner seg ved begynnelsen av blokken. Ved å gjenta kommandoen, flyttes markøren tilbake til slutten av blokken.
5.2.11.2. Kopiere (spc-14 = akkord-c)
Så snart du har flyttet markøren til slutten av tekstområdet, kan du kopiere teksten til utklippstavlen ved å trykke . En melding fra editoren viser i prosent hvor mye av blokken som er skrevet til utklippstavlen.
Kommandoen "kopier", har en annen mening hvis du er i et redigeringsfelt i en dialog: Kommandoen vil da få tilbake standardverdien i feltet.
5.2.11.3. Klippe ut (spc-1346 = akkord-x)
Du kan klippe ut en blokk med . Dette vil resultere i at tekstområdet fjernes fra filen, og lagres på utklippstavlen. Mens operasjonen foregår, får du en melding som viser hvor mange prosent av blokken som er skrevet til utklippstavlen.
Trykker du () mens du er i et redigeringsfelt i en dialog, slettes tegnene fra markørposisjonen til slutten av feltet.
5.2.11.4. Lime inn (spc-1236 = akkord-v)
Med kommandoen (), kan en hvilken som helst tekst som er plassert på utklippstavlen limes inn der markøren står. Du kan også åpne en annen fil, og lime inn teksten der. Husk at blokken limes inn eksakt på den posisjonen markøren er plassert. Siden blokken ikke slettes fra utklippstavlen når den limes inn, kan du lime inn samme tekstområde flere ganger. Editoren viser i prosent hvor mye av innholdet på utklippstavlen som er skrevet inn.
Kommandoen "lim inn", kan også brukes mens du er i et redigeringsfelt i en dialog. Hvis du f.eks. vil bruke en kapitteloverskrift som navnet på et bokmerke, så kan du merke overskriften, kopiere den til utklippstavlen med , før du til slutt svarer på spørsmålet om å oppgi bokmerkenavn med å trykke ().
Innholdet på utklippstavlen vil være intakt så lenge punktsystemet er på. Dermed kan du lime inn tekstområdet mange ganger, også i ulike filer. Men når du slår systemet av, og deretter på igjen, er innholdet på utklippstavlen slettet.
Minnet som er tilgjengelig for utklippstavlen er begrenset av minnet som er ledig på filsystemet.
5.2.11.5. Bytte om merke og markør (spc-78)
Du kan bruke denne kommandoen for å returnere til din opprinnelige posisjon, etter at du har:
• Hoppet til begynnelsen eller slutten av filen
• Markert et tekstområde som du har tenkt å kopiere eller klippe ut. I dette tilfellet vil du returnere til blokk-begynnermerket, og herfra kan du bruke en av blokkfunksjonene.
• Trykket etter at du har markert en blokk.
• Limt inn tekst fra utklippstavlen.
Funksjonen "bytt om merke og markør", vil sette et merke på gjeldende posisjon i teksten, og markøren vil returnere til det stedet den var før en av kommandoene som ble listet opp ovenfor ble utført. Tekstområdet mellom dette merket og markøren, vil vises som merket blokk ved at den er understreket (punkt 7 og 8). Hvis du ønsker det, kan du få bort understrekingen ved å trykke .
Trykker du kommandoen igjen, vil blokk-begynnermerket som sist ble satt, og markørposisjon igjen bytte plass. Du kan derfor bruke denne funksjonen til å hoppe fra begynnelsen til slutten av tekstblokken du har markert, eller du kan bruke den til å hoppe mellom forrige og gjeldende markørposisjon.
5.2.11.6. Slette en tekstblokk (spc-13467 = akkord-X, = akkord-b)
Hvis du ønsker å slette en større mengde tekst som du ikke lenger har bruk for, trykker du . Teksten klippes da ut uten at den havner på utklippstavlen. Alternativt kan du bruke "slett bakover"-kommandoen (spc-12 = akkord-b). Også her vil du bli informert om hvor mye, i prosent, som er slettet.
5.2.11.7. Lagre en blokk i en fil (spc-234 = akkord-s)
Når du har markert et tekstområde, vil kommandoen gi deg mulighet for å lagre blokken i en egen fil. Området slettes ikke fra den opprinnelige filen. Ytterligere informasjon om lagring av filer, finner du i kapittel 5.2.17.
5.2.12. Søk
Du kan lete etter en tekststreng i en fil på to ulike måter: Du kan velge økende søk, eller du kan oppgi søkestrengen i et eget felt, før du starter søket. Med begge disse metodene kan du søke fram- og bakover etter teksten. Et søk starter alltid på markørplass.
5.2.12.1. Økende søk (spc-124 = akkord-f)
Kommandoen brukes for å initiere et økende søk (incremental search) fra markørposisjonen og framover i teksten. Før du begynner å taste søkestrengen, får du meldingen 'I-søk: ' etterfulgt av markøren. Så snart du begynner å skrive, starter søket, og du plasseres automatisk ved den første forekomsten av tegnstrengen du så langt har tastet. Dersom du sletter et tegn fra søkestrengen med slett bakover, flyttes du tilbake der du var før du tastet det siste tegnet. Så lenge søket pågår, vises tegnstrengen som ble funnet ved at den blinker. På Braillino vises i stedet meldingen "Søker...". Dersom du taster inn en tegnstreng som ikke finnes, får du meldingen 'Søket mislyktes. Søk på nytt?'. Svarer du ja her, starter søket på nytt, henholdsvis fra begynnelsen eller slutten av filen avhengig av om du valgte å søke framover eller bakover. Hvis søkestrengen fremdeles ikke ble funnet får du samme melding, og denne gange bør du svare nei på spørsmålet om du vil søke på nytt.
Når du har funnet det du leter etter, kan du trykke for å fortsette å redigere i teksten på det stedet du er kommet til.
Hvis du vil starte et søk fra begynnelsen av filen, så plasserer du først markøren på toppen av filen ved å trykke på nytt, etter at du har fått meldingen 'I-søk: ', vil editoren umiddelbart begynne å søke etter søkestrengen som sist ble oppgitt. Er du ved første forekomst av en søkestreng, kan du taste én gang til for å søke etter neste forekomst av samme streng. Slik kan du fortsette så lenge du ikke trykker . Imidlertid forsvinner denne informasjonen så snart du forlater editoren eller skrur av systemet.
Ethvert søk kan avbrytes med . Dette kan skje både under inntasting av søkestrengen, og idet punktsystemet leter i filen. Hver gang tekststrengen du har skrevet inn blir funnet, høres et lydsignal, og markøren befinner seg et tegn til høyre for siste tegn i teksten som ble funnet. Du kan skille mellom store og små bokstaver ved søket, hvis du har satt dette opp under editorens oppsettmeny.
5.2.12.2. Søk ved å oppgi søkestreng
Ved denne måten å søke på, taster du først inn teksten du vil lete etter. Søket starter ikke før du trykker . For å initiere et slikt søk, trykker du først som ved økende søk, og deretter trykker du . Du får da meldingen 'Søk: ', og du kan skrive inn teksten du leter etter; avslutte med .
For å indikere om du har valgt et økende søk eller et søk der du skriver inn tekst i et redigeringsfelt, viser punktsystemet ulike klarmeldinger: 'Søk: ' indikeres hvis du har valgt søk ved innskriving i et redigeringsfelt. Et økende søk indikeres med klarmeldingen 'I-søk: ', mens et økende søk bakover indikeres med 'I-søk bakover: '.
Når søkestrengen er funnet, vil markøren befinne seg på første tegn i strengen. Du kan begynne å arbeide umiddelbart, uten at du først trenger å trykke linjeskift, slik du altså må hvis du har benyttet funksjonen "økende søk". Vil du gjenta søket, plasserer du markøren bak strengen som nettopp ble funnet, før du på nytt gir søkekommandoen.
5.2.12.3. Søk bakover (spc-1247 = akkord-F)
Med , kan du initiere et søk bakover, fra markøren og mot begynnelsen av filen. Framgangsmåten er den samme som for søk framover. Når søkestrengen er funnet, befinner markøren seg på første tegn i tekststrengen. Ved begge søkemetodene som er beskrevet ovenfor, kan du til og med endre søkeretning mens et søk pågår. Dette gjøres ved simpelthen å gi kommandoen for søk framover, eller for søk bakover. Retningsendring kan bare skje etter at du har blitt plassert på strengen du har lett etter.
5.2.13. Erstatt (spc-1235 = akkord-r
Hvis du ønsker å søke etter en streng som du så vil erstatte med en ny, gir du kommandoen (r står for replace). Meldingen 'Erstatt: ' dukker opp, og du oppgir så teksten du vil søke etter. Ved å trykke , indikerer du at du er ferdig med å skrive inn tekst du vil søke etter, og du får deretter meldingen 'Erstatt X med: '. X er her teksten du oppga for søket. Skriv så inn teksten du vil at søkestrengen skal erstattes med, og trykk for å starte funksjonen. Du vil nå bli plassert ved første funn av teksten du søkte etter, og her har du følgende muligheter:
• Trykk for å erstatte teksten som ble funnet
• Trykk , teksten erstattes ikke, men du flyttes til neste forekomst av søkestrengen
• Trykk for global erstatt, denne og alle videre funn av søkestrengen erstattes uten flere spørsmål. Under denne prosessen får du følgende melding: 'Erstatter, vent...'. Når editoren har kommet til slutten av filen, får du en melding som forteller hvor mange forekomster som er blitt erstattet.
Funksjonen erstatt skiller ikke mellom store og små bokstaver. Søk og erstatt kan kun skje framover i teksten, fra markør og mot slutten av filen.
5.2.14. Åpne flere filer
Flere filer kan være åpne i editoren samtidig. Det finnes to modi en fil kan åpnes i:
1. Uten skrivebeskyttelse, filen kan redigeres etter at den er åpnet.
2. Kun med lesetilgang, filen er skrivebeskyttet.
For å åpne en fil fra editoren, kan du gjøre følgende:
1. Kommandoen (spc-135) åpner filen i redigeringsmodus. Du får klarmeldingen 'Åpne fil: '.
Alternativt, kan du åpne en fil bare med lesetilgang (skrivebeskyttet) ved å gi kommandoen (akkord-O). Da får du klarmeldingen 'Vis fil: '.
2. Oppgi navnet på filen du vil åpne. Husk at stavemåten på filnavnet må være korrekt, ellers vil filen ikke bli funnet, og den vil heller ikke kunne åpnes.
3. Etter at du har trykket , åpnes filen.
Her er det flere forhold å merke seg:
• Hvis filen ikke finnes, og du åpner filen i redigeringsmodus, vil editoren anta at du vil lage en ny fil med navnet du oppga.
• Hvis du forsøker å åpne en fil bare med lesetilgang, og filnavnet ikke eksisterer, får du meldingen 'Filen x finnes ikke.', x er filnavnet du oppga.
• Oppgir du navnet på en fil som allerede er åpen i editoren, bytter editoren til denne filen uten at filen lastes på nytt.
Skal du åpne en fil du ikke husker eksakt navnet på, kan du sette editoren i ventemodus med , og så finne filen i filmenyen, og åpne den på vanlig måte.
5.2.15. Bytte mellom åpne filer (spc-568 eller spc-237)
Dersom du har flere filer åpne, kan du bytte mellom dem ved å gi kommandoen (eller alt-tab på et eksternt tastatur). La oss si at du har åpnet 3 filer i følgende rekkefølge: Først "a.txt", så "b.txt" og til slutt "c.txt". Vi forutsetter at du nå leser i filen "c.txt". Trykker du nå , bytter du til filen "b.txt", og du får meldingen 'Gjeldende fil: ', etterfulgt av filnavnet. Hvis du nå trykker kommandoen flere ganger, kommer du til filen "a.txt", deretter til "c.txt" osv. Vil du arbeide i filen, må du først trykke .
Ved å bruke eller , kan du også veksle mellom åpne filer, men nå i omvendt rekkefølge. Kommandoen kan til og med brukes under lukkeing av filer, mens du har meldingen 'Gjeldende fil: ' på punktlinjen.
Merk: En fil kan bare overføres til pc-en hvis den ikke er åpen i editoren! Før den kan overføres, må den først lukkes og lagres.
5.2.16. Sette editoren i ventemodus (spc-123456)
Du kan forlate editoren midlertidig ved å gi kommandoen . Funksjonen kan være nyttig hvis du f.eks. vil sjekke batteristatus, gjøre endringer i oppsettet, slette en fil e.l. Når du setter editoren i ventemodus, kommer du automatisk til hovedmenyen. Herfra er alle valgene tilgjengelige, og du kan til og med gå i pc-modus. Begynnelsen av linjen vil vise: '-e-', for å minne om at editoren er åpen. Det er kanskje litt irriterende at alle menypunktene vises etter dette symbolet, men det er også meningen. Det kan få katastrofale følger, om du i et uoppmerksomt øyeblikk slår apparatet av fordi du har glemt at editoren er i ventemodus. Kanskje har du ulagrede data der, som da vil gå tapt.
For å returnere til editoren igjen, brukes samme kommando, . Det er verd å merke seg at det kun er mulig å returnere til editoren fra hovedmenyen.
Viktig: Slå aldri av punktsystemet mens editoren er åpen eller i ventemodus! Du vil ikke bare miste arbeid som ikke er lagret. Du står også i fare for å forårsake fatale feil på filsystemet. I verste fall vil alle data i flash-minnet gå tapt! Forsøk heller aldri å overføre filer til eller fra en pc mens editoren er åpen eller i ventemodus! Den aktive eller ventende editoren gjør bruk av regioner i minnet som også filoverføringen trenger for å utføre handlingen. Ved overføring av enkelte filer, kan det dessuten skje at punktsystemet foretar en omstart. Har du en åpen fil som ikke er lagret, vil data gå tapt!
5.2.17. Lagre filer (spc-234 = akkord-s)
Bruk kommandoen for å lagre en fil uten å lukke den. Du får meldingen 'Lagre fil: ', etterfulgt av filnavnet. Hvis du har lastet filen inn i editoren, vil filnavnet være det samme som på filen du lastet. Dersom du opprettet en ny fil, vil standardnavnet vises. Trykker du nå, blir filen lagret. Du har imidlertid mulighet for å skrive inn et nytt navn i feltet. Hvis du gjør det, må du huske følgende:
• Alle endringer som ble gjort i filen etter at den ble lagret, gjelder kun filen med navnet du oppga da du lagret den. Grunnen til dette er at filen må lastes inn i minnet på nytt etter at den er lagret, slik at den kan deles inn i sider (for sideveksling). Hvis du lagrer en fil med navnet "tekst1.txt" under navnet "tekst2.txt", så vil du redigere filen "tekst2.txt" etter lagringen. Derfor: Hvis du vil lagre en fil midlertidig slik den er for øyeblikket, må du gjøre det slik som beskrevet nedenfor.
• Hvis du ikke gjør endringer i filnavnet, eller hvis du oppgir et filnavn som ikke eksisterer ennå, vil filen lagres uten flere spørsmål når du trykker .
• Oppgir du et filnavn som eksisterer, får du følgende spørsmål:
'Filen x finnes. Overskriv (j/n)? '
Du kan svare etterfulgt av hvis du vil overskrive den eksisterende filen, eller du kan svare benektende på spørsmålet enten ved å trykke etterfulgt av eller ganske enkelt ved å trykke .
Merk følgende:
Hvis du har markert en tekstblokk, vil funksjonen "lagre" gjelde tekstblokken du har markert, og ikke hele filen. Dette indikeres ved dialogen som kommer opp: 'Lagre område til fil: ' etterfulgt av filnavnet.
Som omtalt ovenfor: Hvis du vil lage en midlertidig kopi av en fil slik den er på et gitt tidspunkt, gjør du følgende:
1. Flytt til toppen av filen med .
2. Sett blokk-begynner med .
3. Flytt til slutten av filen ved å trykke .
4. Aktiver funksjonen "lagre" med .
5. Oppgi navnet du vil bruke for filen som skal inneholde filen slik den er i øyeblikket.
6. Trykk , og filen lagres uten at den nye filen lastes.
Så snart du har fjernet markeringen av tekstområdet med , vil kommandoen "lagre" igjen gjelde hele filen, og dialogen som er vist først i dette kapitlet vil dukke opp.
Når en fil er lagret og lukket, vil både alle merker som er satt i filen, og gjeldende markørposisjon huskes. Hvis filen overføres til en pc, redigeres og sendes tilbake til punktsystemet, vil gjeldende markørposisjon og merker som er satt, ikke lenger være gyldige. I tillegg til merker og markørposisjon, noteres også filstørrelsen på filen som lagres. Når filen så åpnes igjen, sjekkes filstørrelsen på filen som skal åpnes mot filstørrelsen på filen med samme navn som sist ble lagret. Er filstørrelsen identisk, settes merker og markørposisjon i henhold til informasjonen som ble lagret sammen med filen. Hvis gjeldende filstørrelse avviker fra filstørrelsen som ble notert da filen sist ble lagret, antar editoren at filen er blitt modifisert på en pc i mellomtiden, eller at den er blitt erstattet av en annen fil med samme navn. I dette tilfellet vil markøren bli plassert øverst i filen, og alle merker som var definert, blir forkastet.
5.2.18. Lukke en fil, og forlate editoren (spc-15 = akkord-e)
Bruk for å lagre og deretter lukke gjeldende fil.
Hvis filen er blitt endret etter at den ble åpnet, vil du få opp en dialog som spør: 'Lagre endringer (j/n)?':
• "n": Filen lukkes, endringer lagres ikke.
• "j": Har filen fått et navn, lagres filen under dette navnet, og den lukkes. Er det en ny fil som ikke har et navn ennå, vil editoren foreslå et navn på bakgrunn av navnet på punktsystemet du bruker. Du kan enten godta eller endre dette navnet.
Legg merke til følgende:
1. Editoren er åpen inntil alle åpne filer er lukket.
2. Før du slår av punktsystemet, MÅ alle filer som er åpne i editoren lagres og lukkes. Slås apparatet av med åpne filer i editoren, kan det føre til tap av data, og det vil kunne føre til skade på filsystemet. Vennligst se ytterligere informasjon om dette i kapittel 5.2.16.
5.2.19. Aktivere pc-modus fra editoren (spc-1234 = akkord-p)
Ved å gi kommandoen , kan du aktivere pc-modus direkte fra editoren. La oss si at punktsystemet er koblet til en pc, og at du ser etter en adresse i punktsystem-editoren. Plutselig får du lydsignal på datamaskinen som forteller deg at du har mottatt e-post, og du venter en viktig melding. Da kan du sjekke e-postkassen umiddelbart ved å gå i pc-modus med punktsystemet, . Dermed settes editoren i ventemodus, og punktlinjen er klar for å ta i mot data fra skjermleserprogrammet. Dermed kan du åpne e-posten, eller gjøre hva som helst annet på pc-en, med punktsystemet som leselist.
Du returnerer til editoren med . Husk at kombinasjonen må holdes inne i ca. et halvt sekund.
Advarsel
Før punktsystemet skrus av, MÅ editoren lukkes, og ev. filer som er endret, må lagres. Derfor bør du alltid gå til punktsystemets interne meny ved å trykke , slik at du kan forsikre deg om at editoren ikke er åpen før du skrur apparatet av.
5.2.20. Hjelp (spc-125 = akkord-h)
Når du trykker , ser editoren etter filen "HELP.HSF". Hvis den finnes, åpnes den kun med lesetilgang. Filen inneholder denne brukerhåndboken. Ved hjelp av søkefunksjonene, kan du søke i filen etter løsninger på problemer, eller tastekombinasjoner for å utføre en funksjon du er på jakt etter. Du kan ikke hoppe direkte til et kapittel i boken. Imidlertid, kan du enkelt finne et kapittel ved å lete i innholdsfortegnelsen som du finner øverst i dokumentet, og deretter søke etter kapittelnummeret.
Merk: Hjelpefilen er skrivebeskyttet slik at du skal unngå å skade den. Dermed er det ikke mulig å legge til egne kommentarer i filen.
5.2.21. Editorens oppsettmeny (spc-136 = akkord-u)
Editoren tilbyr en oppsettmeny som du får tilgang til ved å trykke . Her kan du tilpasse funksjoner i editoren. Noen av innstillingene er globale, dvs. de gjelder for alle filer. Andre innstillinger gjelder bare for filen du er i når du gjør endringer. Innstillinger kan lagres individuelt for inntil 20 filer, forutsatt at filene lagres. Endrer du en fil du ikke har gjort noen innstillinger for, lagres standardoppsettet. Du bør altså tilpasse oppsettet for filen før du lagrer den. Ved hver av innstillingene som beskrives nedenfor, markeres det om innstillingen er global eller om den bare gjelder for den aktive filen.
Oppsettmenyen inneholder en liste over parametre som kan settes. Du kan bla opp og ned i listen med kommandoene og . Du kan velge et punkt på listen ved å trykke . Alternativt, kan du skrive inn navnet på parameteren du vil endre, og bekrefte ved å trykke .
Når du har valgt en parameter med en av metodene beskrevet ovenfor, vil du få opp en liste over mulige verdier for denne innstillingen. Du kan bla opp og ned i listen, og deretter velge ønsket verdi ved å trykke . Du returnerer da til listen over parametre. I noen tilfeller vil du ikke få opp en liste over verdier når du har valgt en parameter. I stedet får du opp et felt der du kan skrive inn en numerisk verdi eller en tekststreng. Verdien må bekreftes ved å trykke . Vil du returnere til parameterlisten uten å gjøre endringer, trykker du .
Ønsker du å velge standardverdien for en parameter, gjør du dette ved å trykke . Gjøres dette på en parameter som nylig er endret, setter verdien tilbake til forrige innstilling.
I de følgende underkapitlene beskrives hvert enkelt punkt på oppsettmenyen i detalj.
5.2.21.1. Vindusrulling (global)
Denne verdien spesifiserer ved hvilken posisjon punktlinjen skal begynne å "rulle" når markøren flyttes. Gyldige verdier går fra 0 til antall punktceller på linjen (20, 40 eller 80), og standardverdien er 3/4 av antall punktceller på systemet. Skulle du oppgi en ugyldig verdi, vil du få en feilmelding.
Denne parameteren kan brukes for å oppnå ulike effekter: F.eks. kan du oppgi 1: Dette får punktlinjen til å "rulle" for hvert tegn du skriver hvis tegnet faller utenfor gjeldende visning (utenfor punktlinjens x tegn). Oppgir du den høyeste verdien (20, 40 eller 80) derimot, vil punktsystemet bygge hele linjen opp på nytt, så snart du flytter markøren utenfor den. Flytter du markøren fra siste celle og mot høyre, vil markøren havne på første punktcelle. Flytter du fra første celle og mot venstre, havner markøren i siste punktcelle.
5.2.21.2. Tidsavbrudd for dialoger (global)
Spesifiserer antall sekunder du blir værende i en editordialog når du er inaktiv. Hvis tiden som er oppgitt overskrides, uten at punktsystemet har mottatt respons, lukkes dialogen uten at endringer blir gjort, eller uten at funksjoner aktiveres. Gyldige verdier går fra 0 til 999, og standardverdien er 100 sekunder.
Merk: Det anbefales ikke å sette tidsavbruddsverdien lavere enn 10 sekunder. Gjør du det, vil dialogen lukkes før du får mulighet til å respondere.
Tidsavbruddsinnstillingen gjelder ikke oppsettdialogen. Det ville vært dumt om det var mulig å sette verdien så lavt at den ikke kunne endres fordi dialogen lukket seg før du fikk gjort endringene. Derfor må du trykke for å forlate oppsett.
5.2.21.3. Tidsavbrudd for advarselsmeldinger (global)
Bestemmer antall sekunder meldinger og advarsler blir stående på punktlinjen. Husk at du kan fjerne slike meldinger selv, ved å trykke . Trykker du en annen tast mens meldinger vises, begynner punktsystemet å telle på nytt. Dermed får du ytterligere mer tid til å lese meldingen.
Gyldige verdier går fra 0 til 999; Standardverdien er her satt til 30 sekunder.
Merk: Det anbefales ikke å sette verdien lavere enn 10 sekunder, da du ellers ikke vil få tid til å lese meldingen.
5.2.21.4. Finn eksakt (global)
Parameteren spesifiserer hvor presist en søkestreng skal svare til det du søker etter (gjelder ikke funksjonen "erstatt"). Her er det to mulige verdier:
1. Hvis du setter 'finn-eksakt' til ja, må søkestrengen tilsvare resultatet også mht. bruk av store/små bokstaver for at søket skal gi positivt resultat. Søker du f.eks. etter ordet "Tabell" med stor forbokstav, vil ordet "tabell" med liten forbokstav ikke bli funnet.
2. Setter du parameteren til nei, vil ord med både små og store bokstaver bli funnet selv om søkestrengen bare inneholder små bokstaver.
Merk: Hvis parameteren 'Finn-eksakt' er satt til 'Nei', og søkestrengen inneholder spesielle tegn som f.eks. en norsk ø, vil editoren kun finne store eller små ekvivalenter hvis standard punkttabell er aktiv; standardtabellen er "ANSI Latin1". Bruker du ikke denne tabellen, må du skrive stor "Ø" hvis du skal finne en stor "ø". Standardverdien for parameteren er av.
5.2.21.5. Marghendelse (global)
Du kan velge en av tre handlinger punktsystemet skal foreta når du skriver tekst, og du kommer til høyre marg (se neste parameter):
'Ingen': Ingenting skjer.
'Lyd': Et lydsignal høres hvis du har valgt et høyt nok nivå for lydsignaler under oppsett.
'Autofyll': Finner fram til begynnelsen av ordet som skrives, og flytter det til neste linje. Et lydsignal vil også høres. Standard er 'Ingen'.
5.2.21.6. Høyre marg (global)
Du kan angi en verdi som bestemmer posisjonen for høyre marg. Mulige verdier går fra 0 til 32767; standard er 75. Forrige parameter, 'Marghendelse', bestemmer hva editoren skal gjøre når du kommer til høyre marg.
5.2.21.7. Linjelengde (global)
Valget kan brukes for å fortelle editoren hvor mange punktceller du har tilgjengelig på punktsystemet. Vanligvis trenger du ikke endre denne innstillingen, da editoren automatisk finner verdien. Vi anbefaler at verdien ikke endres.
5.2.21.8. Hele ord
Parameteren har kun effekt når du leser, ikke når du skriver. Den kan settes til 'Ja' eller 'Nei'. Ja, betyr at et ord som er så langt at ikke hele ordet får plass på slutten av punktlinjen, flyttes til neste punktlinje. Hvis markøren er på linjen som vises, vil begynnelsen av siste ordet vises. Når du så blar med lesetastene, vil ordet vises i sin helhet på neste linje.
Er 'Hele-ord' av (satt til 'Nei'), vil det som får plass av siste ord vises på punktlinjen. Standardinnstillingen er 'Ja'.
5.2.21.9. Tab-modus (global)
Denne innstillingen bestemmer hvilket tegn editoren skal sette inn når du skriver et tab-tegn. To verdier er tilgjengelige:
• Tab (\\t): Fortrinnsvis vil et tab-tegn bli satt inn, men det avhenger av verdien for parameteren tab-stopp (se neste avsnitt). Dette valget er spesielt nyttig hvis du vil ha filene så kompakte som mulig.
• "Mellomrom": For hvert tab-tegn, vil det antall mellomrom som er spesifisert for parameteren "tab-lengde" bli satt inn. Dette valget er det riktige hvis du vil forsikre deg om at teksten får samme formatering når du overfører den fra punktsystemet og til et tekstbehandlingsprogram på en pc. Ulempen her er at du ikke kan slette tab-tegnet med et enkelt tastetrykk. Alle mellomrommene som er satt inn for tab-tegnet må slettes individuelt.
Husk at representasjonen av et tab-tegn på punktlinjen alltid blir en rekke mellomrom, uansett innstilling for tab-modus.
5.2.21.10. Tab-stopp (global)
Verdien kan settes mellom 0 og det maksimale anntall celler på punktlinjen (20, 40 eller 80). Setter du den til 0, vil hverken tab-tegnet eller det antall mellomrom som er spesifisert under "Tab-lengde" bli satt inn i teksten når du skriver et tab-tegn. Dette er uavhengig av posisjonen i teksten. En verdi større en 0, resulterer i at gjeldende linje fylles enten med tab-tegn eller med mellomrom på en slik måte at et tab-tegn settes for hver nte posisjon (f.eks. hver 5. posisjon).
Følgende eksempel vil gjøre effekten av denne parameteren klarere:
Hvis du har satt 'Tab-stopp' til 5, og markøren er på første kolonne, vil den hoppe til kolonne 6, straks du setter inn et tab-tegn. Oppgir du tab en gang til, kommer du til kolonne 11 osv. Hvis du nå skriver inn et ord som består av 7 tegn, kommer du til posisjon 18. setter du inn et tab-tegn nå, vil markøren havne i kolonne 23.
5.2.21.11. Tab-lengde (global)
Parameteren bestemmer antall mellomrom som skal vises på punktlinjen ved et tab-tegn. Den bestemmer også antall mellomrom som brukes for å representere et tab-tegn som er skrevet inn på punktsystemet, når valget 'Tab-modus' er satt til 'mellomrom'. Gyldige verdier for parameteren går fra 1 til punktlinjelengden (20, 40 eller 80). Innstillingen påvirker alle tab-tegn i en fil. Med andre ord: Du kan ikke sette tab-lengde til 4 tegn på ett sted i filen og 32 på et annet sted i samme fil. Når du åpner en fil for første gang, eller oppretter en ny fil, brukes verdien 4 mellomrom.
Merk: Når en fil overføres til en pc, skrives tab-tegnet som et tab-tegn, og ikke som en rekke mellomrom. Hvis du så åpner filen i et tekstbehandlingsprogram, vil tabulatoren kunne bli håndtert på ulike måter. Mange programmer konverterer tabulator-tegn til et antall mellomrom som kan multipliseres med 2 (f.eks. 4 eller 8). Andre programmer viser tabulatoren uten å konvertere den i det hele tatt, eller de gir mulighet for å velge hvordan tab-tegnet skal behandles. For ytterligere informasjon, henviser vi til dokumentasjonen for tekstbehandlingsprogrammet du benytter.
5.2.21.12. Linjeslutt (filspesifikk)
Her kan du velge mellom tre ulike måter å representere slutten av en linje på, når du lagrer en fil:
1. Vognretur med linjeskift (carriage return, line feed) (CRLF (\\r\\n, ^M^J)). Denne representasjonen brukes i DOS og Windows.
2. Kun vognretur (CR (\\r, ^M), brukes av Macintosh OS.
3. Bare ny linje, (LF (\\n, ^J), brukes av Unix-baserte operativsystemer.
Hvis en fil er overført til punktsystemet, hentes denne innstillingen fra filen som ble overført, og innstillingen kan ikke endres. Imidlertid kan du definere denne parameteren for alle filer som opprettes på punktsystemet. Standard er CRLF.
5.2.21.13. Sett-inn-markør (global)
Her spesifiserer du hvordan markøren skal vises ved innsettingsmodus. Samtidig bestemmer du hvordan markøren skal vises i overskrivingsmodus, siden den alltid vil få den motsatte visningsformen. De to variantene er: 'understrek' (punkt 7 og 8) og 'blokk' (full celle). Standardverdien er 'Understrek'. Begge markørsymbolene blinker, og dette kan ikke endres.
5.2.21.14. Redigeringsmodus (filspesifikk)
Her kan du gjøre ett av tre valg:
• 'Sett-inn': Tekst foran markøren forskyves når tegn settes inn.
• 'Overskriv': Tegn på markørplass overskrives av ny tekst.
• 'Lesetilgang': Filen kan ikke endres. Et hvert tastetrykk som skulle føre til endringer i filen, vil i stedet gi et feilmeldingssignal, forutsatt at dette lydsignalet er slått på under oppsett.
Legg merke til at du ikke kan slå av igjen modusen "lesetilgang" hvis den først er blitt slått på. Hvis du vil slå på skrivetilgang igjen, må du først gå ut av filen, før du åpner den igjen - enten fra filmenyen eler fra editoren. Deretter kan du endre redigeringsmodusen fra oppsettmenyen. Kommandoen lar deg kun veksle mellom "sett inn" og "overskriv".
5.2.21.15. Bla-hastighet (global)
Dette valget lar deg forhåndsdefinere blahastigheten ved kontinuerlig lesing. Du kan velge en verdi fra 1 til 10, der 10 er den langsomste. Standardverdien er 5.
5.2.21.16. Lagre posisjon (filspesifikk)
Siden markøren ikke flyttes under kontinuerlig lesing, er det her to valg for hvordan markørposisjonen skal lagres når filen lukkes:
• 'Markør': Dette er standard. Gjeldende markørposisjon huskes, og når filen åpnes igjen, vil markøren befinne seg på dette stedet.
• 'Punktlinje': Markørposisjonen settes til punktlinjens posisjon.
5.2.21.17. Visningsmodus (filspesifikk)
Dette lar deg velge en av flere ulike måter å vise innholdet i en fil på:
• 'Bare-tekst': Spesialtegn vises som et punktum. Kontrolltegn vises med tegnet "^" foran bokstaven (eks. ^d for kontroll d).
• 'Spesial': Spesialtegn vises heksadesimalt (eks. 0xfd for ASCII 253).
• 'Normal': Alle tegn vises i henhold til valgt punkttabell.
Standardinnstillingen er 'Normal'.
5.2.21.18. Steglengde (global)
Denne parameteren bestemmer hvor mange plasser punktlinjen skal flytte når lesetastene benyttes. Gyldig verdi går fra 1 til antall tegn på punktlinjen (20, 40 eller 80). Standard er satt til antall celler du har på punktlinjen. Husk at parameteren "Hele-ord" (Se kapittel 5.2.21.8) også påvirker flytteintervallet.
5.2.21.19. Treffkolonne (global)
Bestemmer hvor på punktlinjen et søkeresultat skal plasseres. Gyldige verdier går fra 0 til maks. antall posisjoner på punktlinjen, men 0 og 1 gir samme resultat, nemlig 1. punktcelle. Som standard plasseres et treff etter et søk midt på punktlinjen, (i celle 10, 20 eler 40).
Funksjonen lar deg vise søkeresultatet i dets kontekst. Avhengig av om du vil se mer av teksten før eller teksten etter søkeresultatet, kan du flytte kolonnen lenger mot høyre eller venstre. Editoren plasserer søkeresultatet på "treffkolonnen" hvis resultatet, som følge av tekststrukturen, skulle havnet til høyre for treffkolonnen.
Vi forestiller oss at du setter treffkolonne-parameteren til kolonne 25, og at du søker etter ordet "hjelp". Editoren finner ordet på kolonne 39. Nå vil editoren tilpasse plasseringen i forhold til punktlinjen slik at første bokstav i ordet "hjelp" vises på den 25. punktcellen. La oss videre anta at du på nytt søker etter ordet "hjelp", og at ordet denne gangen blir funnet i kolonne 10 i teksten. I dette tilfellet blir plasseringen på punktlinjen ikke justert, fordi resultatet ble funnet til venstre for treffkolonnen.
5.2.22. Viktig informasjon om editoren
Punktsystemet tilbyr en editor med mange nyttige funksjoner, og du har derfor fått et kraftig verktøy. Ikke desto mindre er det viktig å håndtere den best mulig. Dette kapitlet gir en del tips til hvordan du kan bruke editoren.
1. Filhåndteringen:
Editoren kan håndtere filer som til sammen er inntil 3 MB i størrelse. Du kan ha én fil åpen på inntil 3 MB i størrelse, eller du kan ha inntil 5 filer åpne samtidig, med en total filstørrelse som ikke overskrider grensen på 3 MB.
Hver gang du begynner å redigere en fil, opprettes det en temporær fil (swap-fil) hvor endringene lagres. Jo flere sektorer av en fil som endres, jo mer plass kreves det til den midlertidige filen. Derfor anbefaler vi følgende prosedyrer:
• Unngå å lagre mange småfiler i flash-minnet. Hvis du f.eks. lagrer denne setningen du leser nå i én fil, vil den ta opp 8 KB av minnet. Dette skyldes at den minste adresserbare sektorstørrelsen i filsystemet utgjør 8 KB. Plassen som slike småfiler opptar, kan bare frigjøres ved å slette filene. Vi anbefaler at du samler stoff i én fil, slik at du eksempelvis får adresser, avtaler og tidsfrister i en og samme fil. Funksjonen "økende søk" (se kapittel 5.2.12.1), gjør at du raskt kan finne det du er på jakt etter, selv i en fil med store mengder data. Du kan gå enda lengre, og samle flere emner i samme fil. Hvert emne kan så markeres med et bokmerke eller med en spesiell tekst som du kan hoppe til. Pass i så fall på at en slik tekst som du merker et emne med, kun forekommer ett sted i filen. Dette får du til ved å bruke tegnkombinasjoner som aldri forekommer i vanlig tekst, som f.eks. "**Avtaler" eller "*#Tidsfrister". Hvis du har glemt navnet du ga et emne, kan du enkelt finne det ved å søke etter tegnkombinasjonen (f.eks. *#), og repetere søket til du har funnet det du leter etter.
• Viktig: Husk å lagre filene på pc-en med jevne, og ikke for lange mellomrom. Dette bidrar ikke bare til at du unngår å miste viktige data, men det gjør også at du kan slette filer du ikke har redigert på en stund, om du skulle ha behov for å frigjøre lagringsplass.
• Når en fil lagres, vil minneforbruket være summen av filens opprinnelige filstørrelse pluss alle endringer som er gjort. Hvis du f.eks. har lagt til 16 KB, til en fil som i utgangspunktet var 64 KB, trengs det 80 KB i tillegg til den midlertidige filen og originalfilen. Grunnen til dette er at endringene du gjør ikke kan settes inn i originalfilen; i stedet skrives filen på nytt. Så snart den nye filen er skrevet, slettes originalfilen, og de endrede "sidene" som ikke lenger trengs, slettes fra den midlertidige filen.
Dette betyr at hvis du arbeider med store filer som f.eks. en hovedoppgave eller et manuskript til en bok e.l., kan det hende at det er for lite tilgjengelig minne til at den redigerte filen kan lagres. Hvis du ikke trenger å gjøre endringer i filen, men bare trenger å legge til tekst til slutten av en stor fil (f.eks. et nytt kapittel), kan du opprette en ny fil, og skrive inn den nye teksten her. Du kan samtidig få tilgang til innholdet i den store filen, ved at du åpner den kun med lesetilgang. Nå vil det sannsynligvis ikke være noe problem å lagre teksten som ble lagt til. Siden kan du åpne begge filene i redigeringsmodus, og bruke blokk-kommandoer for å legge innholdet av den nye filen inn i den store. Hvis du ikke kan lagre den store filen etter at du har lagt til innholdet av den lille, kan du overføre begge filene til en pc, sy dem sammen der, og så sende filen tilbake til punktsystemet.
• Editoren holder til en hver tid rede på om det er plass nok til at du får lagret endringene du foretar. Du får beskjed så snart det ikke er nok plass. Har du flere filer åpne, kan du frigjøre plass ved først å lagre og lukke de minste filene. Lykkes dette, vil du trolig også kunne lukke de største filene. En annen mulighet er å sette editoren i ventemodus, og deretter slette filer du ikke trenger. En forutsetning her, er naturligvis at du jevnlig tar kopi på en pc. Husk at en fil ikke kan slettes hvis den er åpen i editoren. Du må altså lukke filen i editoren før du setter editoren i ventemodus, og så slette filen på vanlig måte.
• En av filene editoren trenger, er filen "clipboard" (utklippstavlen). Dersom denne filen eksisterer, slettes den når punktsystemet slås på, slik at du får mest mulig minne tilgjengelig når du arbeider. Filen kan imidlertid slettes mens du arbeider med editoren. Du gjør det ved å sette editoren i ventemodus, før du sletter filen på vanlig måte fra filmenyen. Vær oppmerksom på at du ikke vil få noen spesiell advarsel når du sletter denne filen. Du må ikke slette filen med mindre du er sikker på at du ikke trenger innholdet i den. Igjen: Kun filer som ikke er åpne i editoren kan slettes.
• Når du åpner en fil i redigeringsmodus, enten via akkord-o-kommandoen fra editoren, eller fra fillisten, der du velger filen og så velger "Rediger", så vil editoren sjekke om det er nok minne til at filen lar seg redigere. Hvis det ikke er nok minne, åpnes filen kun med lesetilgang, og du får en melding om dette. Så lenge det er nok minne til å håndtere filen, kan en fil alltid åpnes med lesetilgang. Grunnen er at det ikke trengs plass for å opprette en midlertidig fil hvor endringene lagres.
2. Blokkoperasjoner kan få editoren til å arbeide langsomt dersom store datamengder skal håndteres. Dette betyr at du må vente en stund på at funksjonene kopier, klipp ut eller lim inn kan fullføres, hvis det altså er snakk om store mengder tekst.
3. Svært lange linjer i teksten kan føre til at det tar tid å bevege seg i filen. Dette henger sammen med at tab-tegn må konverteres til mellomrom i det du flytter fokus fra den ene delen av linjen til den andre. Fordelen er likevel at den originale formateringen i filen opprettholdes.
5.3. Betjene en pc med tastaturet på punktsystemet (spc-127)
Det er mulig å benytte punkttastene på punktsystemet for å betjene pc-en, ved bruk av skjermleseren JAWS for Windows. Denne muligheten er spesielt nyttig hvis du bruker en bærbar pc, da håndens bevegelse mellom leselist og tastaturet på pc-en forsinkes av den store avstanden. Bærbare maskiner har ofte et område foran tastaturet der museknappene gjerne er plassert, eller der batteriene eller flyttbare medier som cd-rom elelr diskettstasjon sitter. Avstanden mellom leselisten og tastaturet blir derfor svært stor, og ergonomien blir dårlig. Du må bruke unødig mye energi på å flytte hendene fra tastaturet, der du skriver, og til leselisten, der du leser. Denne situasjonen kan avhjelpes.
For å kunne bruke denne funksjonen, trenger du den siste versjonen av JAWS-driveren til Handy Tech-listene. Vi anbefaler at du kopierer JAWS-driverne fra cd-en som fulgte med systemet til katalogen der du har JAWS (f.eks. C:\Jaws37). Dette kan ikke gjøres mens JAWS kjører. Hvis alle programvarekomponentene som fulgte med punktsystemet ble fullstendig installert, vil driveren automatisk være oppdatert. En annen forutsetning er at filen "default.jss" må kompileres på nytt, og dette skjer også automatisk hvis JAWS-versjonen er 4.0 eller høyere. Dessverre kan dette ikke skje automatisk i tidligere versjoner, hvilket betyr at filen "Default.jss" må kompileres på nytt manuelt. Dette må gjøres fra skript-verktøyet i JAWS, og vi viser til JAWS-manualen for flere detaljer.
Betjening av pc-en fra punktsystem-tastaturet, kan bare skje når pc-modus er aktiv. Så snart du går ut av pc-modus, vil tastetrykkene påvirke internmenyen, og ikke pc-en. Om pc-en skal betjenes fra punktsystemet, bestemmes fra punktsystemet. Dette er nødvendig fordi tastene nå både skal være funksjonstaster til skjermleserprogrammet, og tastatur for pc-en. Følgende funksjonalitet er tilgjengelig:
• Slå betjening av pc av og på
• Innskriving av tegn
• Bruk av kontrolltasten (ctrl), også for hurtigtaster: Et eksempel vil være kopifunksjonen, ctrl-c
• Bruk av alt-tasten også for å kunne bruke hurtigtast: F.eks. kan du aktivere menylinjen i Windows-programmer eller initiere hurtigtaster
• Initiering av Windows- og kontekst-taster
• Initiering av linjeskift- og escape-tastene
• Initiering av tastene slett bakover og slett (del)
• Flytting av markøren
• Initiere home/end
• Initiere Side opp / Side ned
• Initiere shift-tasten: F.eks. ctrl-shift-f
• Store bokstaver av/på (caps lock) f.eks. for å kunne merke tekst
• Initiere funksjonstaster, også i kombinasjon med ctrl, shift og alt, det er f.eks. mulig å lukke et program med alt-f4.
5.3.1. Oversikt over tastetrykk for betjening av en pc
Nedenfor vises tastekombinasjonene som benyttes for betjening av en pc fra punktsystemet. Vi har tatt med så mange kombinasjoner som mulig. Imidlertid: Hvis en tastekombinasjon ikke er vist i listen, er det ikke nødvendigvis fordi den ikke kan benyttes.
Hurtigtaster indikeres med en bindestrek (-), eks. ctrl-alt-a. Påfølgende tastetrykk separeres med komma, eks. 1, 2 eller spc-123, z.
Markørhentetastene benevnes med mh, f.eks. mh12 = markørhentetast over celle nr.12.
Tabell 2. Tabell over punktsystem-taster for betjening av pc
Pc-tast(er)
|
emuleres på punktsystemet med
|
Aktivér/deaktivér pc-betjening
|
spc-127
|
Slett bakover
|
spc-12
|
Slett
|
spc-45
|
Sett inn (insert)
|
spc-24
|
Alt
|
spc-enter på Braille Wave. ellers spc-78
|
Alt-bokstav
|
enter-bokstav (eks. alt-a = enter-a) på Braille Wave. Ellers spc-78, bokstav.
|
Linjeskift
|
enter
|
Ctrl
|
esc på Braille Wave. Ellers spc-36
|
Ctrl-bokstav
|
esc-bokstav på Braille Wave. Ellers spc-36, bokstav
|
Tab
|
spc-2345 = spc-liten t
|
Shift-tab
|
spc-23457 = spc-stor t
|
Ctrl-tab
|
esc-spc-2345 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-2345
|
Ctrl-shift-tab
|
esc-spc-23457 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-23457
|
Alt-tab
|
enter-spc-2345 på Braille Wave. Elelrs spc-78, spc-2345
|
Alt-shift-tab
|
enter-spc-23457 på Braille Wave. Ellers spc-78, spc-23457
|
Escape
|
spc-15 på Braille Wave. Ellers esc
|
Shift-escape
|
spc-157
|
Ctrl-alt-escape
|
esc-enter-spc-15 på Braille Wave. Ellers spc-78, spc-36, esc
|
Shift (se også nedenfor)
|
spc-234
|
Ctrl-shift
|
esc-spc-234 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-234
|
Alt-shift
|
enter-spc-234 på Braille Wave. Ellers spc-78, spc-234
|
Denne kombinasjonen brukes bare som prefiks til den etterfølgende tasten som trykkes, og kan bare brukes for hurtigtaster som inneholder ctrl eller alt. Store bokstaver oppgis på vanlig måte i punkt.
|
Ctrl-shift-a
|
esc-spc-234, a på Braile Wave. Ellers spc-36, spc-234, a
|
Piltaster
|
Som punktsystem-editor (spc-1, spc-7, spc-4, spc-8).
|
Ctrl-pil opp
|
esc-spc-1 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-1
|
Alt-pil opp
|
enter-spc-1 på Braille Wave. Ellers spc-78, spc-1
|
Merke
|
spc-2347 (akkord-S) holder shift-tasten nede, oppheves med spc-2347 på nytt, etter at du har flyttet markøren.
|
Dette betyr at alle manøvreringskommandoer kan brukes, som f.eks. home, end osv. Skal tegnet til høyre for markøren merkes, trykkes spc-2347, deretter spc-8 (pil høyre), og til slutt spc-2347 igjen.
|
Side opp
|
spc-2
|
Side ned
|
spc-5
|
Ctrl-Side opp
|
esc-spc-2 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-2
|
Ctrl-side ned
|
esc-spc-5 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-5
|
Home
|
spc-123
|
End
|
spc-456
|
Ctrl-home
|
esc-spc-123 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-123
|
Ctrl-end
|
esc-spc-456 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-456
|
Funksjonstaster f1..f12
|
spc-mh1..12
|
Ctrl-f1..f12
|
esc-spc-mh1..12 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-mh1..12
|
Alt-f1..f12
|
enter-spc-mh1..mh12 på Braille Wave. Ellers spc-78, spc-mh1..12
|
Shift-f1..f12
|
spc-234, spc-mh1..12
|
Ctrl-shift-f1..f12
|
esc-spc-234, spc-mh1..12 på Braille Wave. Ellers spc-36, spc-234, spc-mh1..12
|
Alt-shift-f1..f12
|
enter-spc-234, spc-mh1..12 på Braille Wave. Ellers spc-78, spc-345, spc-mh1..12
|
Venstre vindu (Windows-tasten)
|
spc-2456
|
Kontekst-tast (høyre musetast)
|
spc-24567
|
Altgr
|
Støttes ikke fordi tegn kan skrives inn i punkt.
|
Alt-enter
|
spc-78, enter
|
Taster på det numeriske tastaturet
|
støttes ikke
|
Hvis du bruker en standard punkttabell, kan du i tillegg emulere tastekombinasjoner med kontrolltasten, ved å skrive bokstav sammen med punkt 7 og 8. Eksempel: Ctrl-s = s sammen med 7 og 8.
|
