Del II biologi




Download 180.77 Kb.
bet3/6
Sana01.04.2017
Hajmi180.77 Kb.
#2651
1   2   3   4   5   6
Person nr.

CYP2C18

CYP2C19

1

1.3

31

2

1.9

30

3

2.1

29

4

1.7

Ikke målbar

5

1.1

67

6

2.2

67

c) Hvilken betydning vil de to enzymene normalt ha i forhold til hverandre i metabolismen av diazepam in vivo (i kroppen)?

Enzymmengden av 2C19 ser normalt ut til å være ca 15-30 ganger høyere enn 2C18 i human lever. Vi vet også frå informasjon til spørsmål a) at Vmax, og dermed Kcat, er høyere for 2C19 enn for 2C18. Ergo vil metabolismehastighet via 2C19 være mange ganger større enn via 2C18, og 2C19 vil derfor normalt ha en større betydning for metabolisme av diazepam i kroppen.
(Enkelte personer, dvs. ca. 2-3 % blant hvite og opptil 20 % blant asiatere, har imidlertid defekt 2C19-uttrykk (ikke kjent for studentene). Person nr. 4 er sannsynligvis en av disse. I slike tilfeller vil 2C18 kunne spille en viktig rolle i N-demetylering av diazepam.).
Anne får urinveisinfeksjon etter å ha sittet nedkjølt i bilvraket i 2 timer før brannmann-skapene får henne løs. Hun behandles med Bactrim (sulfametoksasol + trimetoprim).
d) Beskriv KORT mekanismen i bakteriecellene som sulfametoksasol virker på.

Sulfametoksasol er et antibiotikum i klassen Sulfonamider, og er en type vekstfaktor-analog. Stoffet er, som alle sulfonamider, strukturanaloger av p-aminobensosyre (PABA). PABA tas opp av bakterier og benyttes som substrat for syntese av Tetrahydrofolat (folsyre, THF) som er en essensiell kofaktor og forløpermolekyl ved DNA-syntese. PABA utgjør således en del av THF-molekylet. Sulfonamider, som strukturanalog av PABA, blokkerer syntesen av THF, slik at bakteriene vil mangle en essensiell kofaktor for DNA-syntese, og kan ikke lenger replikere sitt DNA. Resultat: vekstinhibering (bakteriostatisk dersom benyttet alene).
På sykehuset tar man en prøve og isolerer bakterien som forårsaker Annes urinveisinfeksjon.
e) Beskriv hvordan man kan gå frem for å undersøke bakterieisolatets følsomhet for sulfametoksasol.
Mikroorganismers følsomhet overfor antimikrobielle midler kan gjøres på flere måter. En vanlig, enkel prosedyre benytter agardiffusjonsmetoden, hvor en petriskål med et fast næringsmedium benyttes. Man sår ut (inokulerer) testorganismen på overflaten av mediet. Når hele overflaten er omhyggelig fuktet (ingen bare flekker!), fjernes væskeoveskuddet. La skålen stå i 15 min med lokket lagt løst på inntil overflaten er helt tørr.



Download 180.77 Kb.
1   2   3   4   5   6




Download 180.77 Kb.