Noen regler og råd for oppgaveskriving i EXFAC03-ANT
Ved faglærer Vibeke Roggen
Oppgaven bør skrives på datamaskin - PC eller Mac - og det vanligste tekstbehandlingesprogrammet er for tiden Microsoft Word. Den ferdige oppgaven bør skrives ut på laser på papir i A4-format.
1. Skriftbilde
Skrifttype: Times New Roman, Times eller Palatino
Skriftgrad (dvs. -størrelse): 12 punkt
Linjeavstand i vanlig tekst: halvannen
Linjeavstand i fotnoter og innrykkede sitater: enkel (se også nedenfor)
Marger: ca 2,5 cm. Bruk løs (ikke rett) høyremarg.
Sider med et skriftbilde som dette vil inneholde 2.300–2.500 tegn, eksklusive mellomrom.
2. Avsnitt
Avsnitt markeres med innrykk eller en blank linje. For innrykk: bruk tabulator (tab-tasten øverst til venstre på tastaturet). Linjen under en blank linje eller en overskrift innrykkes ikke.
3. Paginering (dvs. sidetall)
Sidetall (pagina) settes øverst eller nederst på siden. Sløyf sidetallet på forsiden.
4. Overskrifter
Overskriftene kan være i versaler og/eller i halvfet skrift.
Nivåer: Bruk i kvalifiseringsoppgaven din overskrifter på maksimalt to nivåer – hovedoverskrift og såkalte mellomtitler. I lengre tekster, som masteroppgaver, innfører man vanligvis et tredje nivå. Dermed får teksten hovedtittel, kapitteltitler og mellomtitler).
Skrifttype i hovedoverskrift: 16 punkt, fet
Skrifttype i mellomtitler: 14 punkt, fet, kursiv
Bruk ikke punktum til slutt i overskrifter.
5. Forside
Begynn selve oppgavebesvarelsen på s. 2. Forsiden skal reserveres for følgende opplysninger:
Emnekode og -navn (f.eks. ANT1501 Antikkresepsjon)
Semester (f. eks. Høsten 2007)
Oppgavens ordlyd (altså tittelen på oppgaven)
6. Forkortelser
Mange vanlige forkortelser som brukes i vitenskapelig litteratur er latinske, men de brukes også ofte på norsk og andre språk:
På latin På norsk
v. (vide) se
cf. (confer) jf (jamfør)/sml. (sammenlign)
op. cit. (opere citato) n.v. (i det nevnte verk)
loc. cit. (loco citato) s.st. (samme sted, på det nevnte sted)
ibid. (ibidem) på samme sted
s.v. (sub voce) under oppslagsordet
et al. (et alii) og andre (brukes når det er mer enn tre forfattere eller redaktører av en bok eller artikkel)
Men det er en god regel å forkorte minst mulig. Skriv "for eksempel", ikke "f.eks.", skriv "med hensyn til", ikke "m.h.t.".
Punktumbruk i forkortelser: Hovedregelen er at punktum sløyfes når siste bokstav i ordet er med i forkortelsen, ellers settes punktum: ca (fra lat. circa) har ikke punktum, m.fl. (med flere) har punktum; tilsvarende: Kra (Kristiania), men Kbh. (København).
7. Sitater
Anførselstegn: Hvis sitatet er tre linjer eller kortere, brukes anførselstegn.
Innrykk og kompress: Hvis sitatet er lengre enn tre linjer, brukes innrykk og kompress (enkel linjeavstand). Anførselstegnene sløyfes, og sitatet markeres ytterligere med en blank linje over og under.
8. Kildehenvisninger og noter
Kilder for sitater, meninger eller opplysninger skal ha henvisninger. Tradisjonelt har dette foregått med henvisninger til fotnoter. I dag foretrekker man innenfor noen fag (f.eks. språkvitenskap) å inkorporere henvisningene i teksten ved å oppgi i parentes forfatterens etternavn, med publikasjonsår for artikkel eller bok og sidetall.
Fotnoter bør reserveres til et minimum. Forfatternavn inverteres ikke i noter, dvs. de skrives på vanlig vis med fornavnet først og etternavnet deretter. Inverterte navn (dvs. at etternavnet nevnes først) har sin funksjon bare i alfabetiserte oversikter, som for eksempel en litteraturliste.
9. Litteraturliste
Titler på bøker og tidsskrifter skal stå i kursiv, ikke i anførselstegn. Titler på artikler, enkelte kapitler, dikt osv., som ikke er utgitt som egne publikasjoner, settes derimot i anførselstegn.
Litteraturlisten skal som hovedregel inneholde referanse til de tekstene som det faktisk er referert til i oppgaven.
Linjer som ikke innledes av en egen innførsel (et alfabetisert forfatternavn), rykkes inn.
Sløyf punktum til slutt i innførselen.
(A) Referanser til bøker
Forfatterens navn, fulgt av kolon (f.eks. Highet, Gilbert:)
Tittelen på boken i kursiv, fulgt av komma. Bruk kolon mellom over- og undertittel (f.eks. The classical tradition: Greek and Roman influences on Western literature,)
Utgiverstedet, fulgt av kolon (f.eks. New York:); er det flere utgiversteder, nevnes bare det første)
Forlag fulgt av komma (f.eks. Oxford University Press,)
Utgivelsesåret på den utgaven det faktisk refereres til (f.eks. 1957)
Utgivelsesåret på førsteutgaven i skarpe klammer deretter (f.eks. [1949])
Merk også:
Rekkefølgen av opplysninger er fast.
Bare det første av to eller flere forfatternavn (det alfabetiserte) inverteres.
Boktitler kursiveres alltid.
Navnet på en eventuell oversetter oppgis alltid.
Bruken av stor forbokstav i "viktige" ord i engelske titler er en konvensjon som er i ferd med å forsvinne. Det enkleste er konsekvent å holde seg til de små bokstavene.
Hvis boken ikke oppgir noe utgivelsesår, brukes forkortelsen s.a. (sine anno), som betyr "uten årstall".
Hvis boken ikke oppgir noe utgivelsessted, brukes forkortelsen s.l. (sine loco), som betyr "uten stedsangivelse".
(B) Referanser til artikler i bøker
Forfatterens navn, fulgt av kolon (f.eks. Montgomery, Hugo:)
Tekstens tittel i anførselstegn, fulgt av komma og ordet "i" (f.eks. “Klassisk – classic, classicum. Metafor uten mening?”, i)
Navn på redaktøren eller redaktørene, fulgt av komma, ordet "red." og kolon (f.eks. Jon W. Iddeng, red.:)
Tittelen på boken i kursiv, fulgt av komma (f.eks. I fortidens speil: klassikk og klassisisme i Vestens kultur,)
I parentes: navnet på eventuell serie (i rett skrift, ikke kursiv), fulgt av komma og evt. nummer i serien, og deretter komma f.eks.: (Acta Humaniora, 98,)
Utgiversted (som ovenfor under A)
Forlag (som ovenfor under A)
Utgivelsesår (som ovenfor under A
Bokstaven "s." og artikkelens sidetall, den refererte tekstens første og siste side forbundet med kort tankestrek (f.eks. s. 48-64)
Forfatterens navn, fulgt av kolon (f.eks. Asztalos, Monika:)
Tekstens tittel i anførselstegn, fulgt av komma (f.eks. "Gender and humour in Holberg's epigrams”,)
Tittelen på tidsskriftet, fulgt av nummeret på tidsskriftet (f.eks. Humanistica Lovaniensia 53)
I parentes: utgivelsesår, fulgt av komma, f.eks.: (2004,)
Bokstaven "s." og artikkelens sidetall, den refererte tekstens første og siste side forbundet med kort tankestrek (f.eks. s. 333-350)
Merk:
Artikkel-, essay-, novelle- og dikttitler settes i anførselstegn.
Tidsskrifttitler kursiveres alltid (i likhet med boktitler).
Tidsskriftets bind-nummer (årgang) oppgis alltid. Opplysning om hefte innenfor en årgang er overflødig så lenge tidsskriftet har fortløpende paginering tvers igjennom alle heftene. (Slik er det med vitenskapelige tidsskrifter.)
(D) Referanser til tekster på nettsider
Forfatterens navn, fulgt av kolon (f.eks. Ovid:)
Tekstens tittel i kursiv, fulgt av komma (f.eks. Opera omnia,)
Nettstedets navn, fulgt av komma (f.eks. The Latin Library,)
Eventuell eier av nettstedet
Nettadresse (url) i spisse klammer (f.eks.
Ordet "Nedlastet" fulgt av nedlastingsdato (f.eks. Nedlastet 14.11.05)
Eksempler
Highet, Gilbert: The classical tradition: Greek and Roman influences on Western literature, New York: Oxford University Press, 1957 [1949]
Ødegård, Knut: “Arkeologiske kilder, utgravninger og landskap?”, i Jon W. Iddeng, red.: Ad fontes: Antikkvitenskap, kildebehandling og metode (Klassisk skriftserie, 1), Oslo: Norsk klassisk forbund, 2000, s. 169-183
Ovid: Opera omnia, The Latin Library, Nedlastet 14.11.05
Roggen, Vibeke: "Gender and humour in Holberg's epigrams”, Humanistica Lovaniensia 53 (2004), s. 333-350
10. Omfang på besvarelser
Krav til omfang for kvalifiseringsoppgaven er 5-7 sider, med tekststørrelse, marger etc. som angitt ovenfor. Litteraturlisten (bibliografien) kommer utenom.
Denne nettadressen har mye mer om sitering:
Anne Helness et al.: Lær deg korrekt bruk av sitat og kildehenvisninger, Nedlastet 11.11.05
|
