|
Heinrich Rudolph Hertz (1857-1894)
|
| bet | 14/18 | | Sana | 24.03.2017 | | Hajmi | 0.91 Mb. | | #1996 |
Heinrich Rudolph Hertz (1857-1894)
Heinrich Rudolph Hertz ble født i Hamburg, 22. februar 1857. Hans far var jurist og senator og moren var datter av en fysiker. Han fikk som liten gutt problemer med ørene, noe som skulle følge ham gjennom hele livet. Foreldrene stimulerte ham i akademisk retning og han hadde ikke økonomiske problemer som mange andre fysikere på den tiden. Som tjueåring reiste han til München for å starte på en framtid som ingeniør, men han fikk isteden lyst til å studere fysikk. Derfor flyttet han snart til Berlin og begynte å studere naturvitenskap, matematikk og magnetisme. Her ble han kjent med teoriene til Helmholtz om at lys var elektromagnetiske bølger. Da vitenskapsakademiet i Berlin i 1879 utlyste en belønning for forskning innen feltet elektromagnetisme og dielektrisk polarisasjon av isolatorer, fikk Helmholtz Heinrich Hertz til å interessere seg for dette feltet. Hertz begynte å se på teoriene til skotten Maxwell om at elektrisitet og lys egentlig var samme saker. Begge var bølger, men lyset hadde mye kortere bølgelengder. Han tenkte at om bevegelige elektriske ladninger kunne sende elektriske bølger, så skulle en likedan innretning kunne motta de elektromagnetiske bølgene og gjøre dem om til elektriske ladninger. Idéen til radioen var født! I 1885 giftet Heinrich Hertz seg med Elizabeth Doll, datter til en professor, samtidig som han selv ble utnevnt til professor i eksperimentell fysikk ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe, 28 år gammel. Her begynte han å eksperimentere med å lage radiobølger ved hjelp av elektriske gnister. Han bygde en sender ved å la en kraftig gnist slå over mellom to metallstaver. På en meters avstand plasserte han mottakeren. Den besto kun av en stor, nesten lukket metallring, med noen tidels millimeters åpning mellom endene. Det var ingen ledningsforbindelse mellom senderen og mottakeren. Når han lot en kraftig gnist slå over det store gnistgapet på senderen, kunne han observere, at en meget svak gnist også slo over det meget lille gnistgapet på mottakeren. Radioen var født, men den hadde kun en rekkevidde på en meter. Dette kan du prøve selv. Hertz fortsatte sine eksperimenter og gikk nå helt opp i sitt arbeid. Etter at han hadde klart å bevise at elektromagnetiske bølger eksisterte, viste han at de kunne reflekteres og polariseres, akkurat som lys. Vitenskapsmenn verden over tok del av hans resultater, men ingen kunne se noen praktisk nytte av dette. Vi skal snart se at det skulle en nesten uskolert ung italiener til, for å se mulighetene for dette, og som skulle klare å forbedre oppfinnelsen til Heinrich Hertz. I 1889, 32 år gammel, ble Hertz utnevnt til professor ved universitetet i Bonn, og han hadde på kort tid nådd en uvanlig høy anerkjennelse i den vitenskapelige verden på den tiden. I 1892 ble han imidlertid alvorlig syk og sykdommen utviklet seg til kronisk blodforgiftning, som førte til at han døde 1. januar 1894, kun 37 år gammel. Han har i ettertid fått tilnavnet: "Radioens bestefar". Måleenheten Hertz ble akseptert av IEC i 1933 som enheten for frekvens. En Hertz er en periode per sekund.
|
| |
