|
Benjamin Franklin (1706-1790)
|
| bet | 3/18 | | Sana | 24.03.2017 | | Hajmi | 0.91 Mb. | | #1996 |
Benjamin Franklin (1706-1790)
Elektroteknikken sto stille i ytterligere over 100 år etter Gilbert døde, til Benjamin Franklin utførte sitt våghalsede drageeksperiment i 1752. Benjamin Franklin var barn nummer 15 i en engelsk utvandrerfamilie i Boston, Massachusetts, og han ble født i 1706. Han hadde mange interesser, og arbeidet blant annet som politiker, diplomat og fysiker. I 1776 var han med å skrev den amerikanske uavhengighetserklæringen, staten U.S.A. sin fødsel, 14 juli 1776. Storbritannia var på den tiden en mektig nasjon med mange kolonier rundt om i verden, og det sies, at da kongen av Storbritannia., Georg 3., mottok brevet fra Amerika om landets løsrivelse, uavhengighet, skal han ha skrevet i sin dagbok: "Nothing of great importance happened today". På sine eldre dager ble han blind og sinnssyk. Han skulle bare ha visst. Franklin gikk også inn for å avskaffe negerslaveriet. En uværsdag i 1752 tok han sin lille sønn William med ut på et jorde utenfor Pennsylvania. Her sendte han opp sin nå så berømte drage. Linen til dragen var av seglgarn og i den nederste enden av tråden festet han er stor jernnøkkel. I nøkkelen festet han så et silkeband, som han holdt i. Han hadde en mistanke om at lyn var elektrisk, men at han skulle kunne beskytte seg ved hjelp av silkebandet, som han antok ikke ledet elektrisitet, "the electric fluid", som han kalte det. Etter en stunds drageflyging kunne han se at fibre begynte å stritte ut fra seglgarnet. Han forsøkte da sakte med en hånd å nærme seg nøkkelen, og han så da at det slo over en gnist mot hånden sin. Han hadde nok Gud i baklomma under dette forsøket, den gode Benjamin. Hvis lynet virkelig hadde slått ned i dragen hans, hadde han nok blitt drept. Dette hendte den svenske professoren Richmann i St. Petersburg i Russland i 1753, da han skulle utføre et liknende eksperiment. Overlevende vitner kunne fortelle at Richmann ble truffet av et såkalt kulelyn på størrelse med en knyttneve. Benjamin Franklin trakk slutningen at lyn var utjevning av motsatte elektriske ladninger mellom to skyer, eller mellom en sky og bakken. Denne teorien holder ennå i dag. Han var den første som brukte pluss- og minustegn for elektriske ladninger, og han forsto at, de to kunne nøytralisere hverandre. Benjamin Franklin er kanskje først å fremst kjent som oppfinneren av lynavlederen. Han oppfant mye mer også. Blant annet en elektrisitetsmaskin som kunne få en liten bøyd metallstang til å rotere. Kanskje den første roterende elektromotor. Det sies at han hadde to par briller, lesebriller og et annet par, som han brukte for å se langt med. Etter at han hadde fått ødelagt litt på begge parene, slipte han til restene slik at han i den nedre halvdelen fikk lesebrilleglassene, og i den øvre halvdelen fikk han den delen han brukt for å se langt med. Dermed står han også som oppfinner av de bifokale brillene. Han døde i 1790 og ble 84 år gammel.
|
| |
