James Watt (1736-1819)
I 1736 ble James Watt født i Greenock ved fjorden Clyde, i S-Skottland. Han skulle vise seg å bli hverken matematiker eller fysiker, men en meget stor oppfinner av mekaniske ting. Hans far var kjøpmann, men mistet sin forretning og gikk konkurs på grunn av noen dårlige investeringer. Den unge James fikk på grunn av dette ingen regelmessig skolegang. I tillegg var han mye syk. I 1755, 19 år gammel, satte han seg på hesteryggen, sa farvel til sine foreldre og dro sørover for å søke arbeid. Etter 12 dager kom han til London, og han fikk arbeid hos instrumentmakerfirmaet til John Morgan. Lønna var kun åtte shilling i uka og arbeidet var tungt. Han levde enkelt, men han følte, at han lærte nye ting hver eneste dag. Etter et år reiste han hjem, men han fikk ikke starte eget firma i Glasgow i Skottland som instrumentmaker, da han ikke hadde gjennomgått full læretid. James fikk imidlertid arbeide ved The college of Glasgow i et modell- og reparasjonsverksted. Her fikk han jobben med å reparere deres modell av Newcomen's dampmaskin, som var blitt oppfunnet 60 år tidligere. Den var blitt brukt til å pumpe vann opp fra kullgruver. Etter hvert som han fikk modellen til å fungere, ble han forundret over hvor dårlig denne dampmaskinen fungerte, og han prøvet ut ulike nye typer modeller for å forsøke å forbedre dampmaskinen. I 1765, 29 år gammel, bygget han en maskin i full skala, som ble montert i Kinneil nær Linlithgow. Virkningsgraden på Newsomen’s gamle maskin var en promille, mens Watt’s nye maskin var ti ganger bedre, nemlig en prosent. Dette ga James Watt muligheter for å gå inn i en mer detaljert bygging av dampmaskiner. Disse storskalaforsøkene, og patentutgiftene kostet ham det meste av hva han hadde av penger. Økonomien tvang ham til å inngå en overenskomst med Dr John Roebuck, grunnleggeren av Carron jernverk, som skulle få to tredjedeler av fortjenesten som kompensasjon for bedriftens produksjonskostnader. De to gikk imidlertid dårlig overens, og etter få år sluttet samarbeidet. Carron jernverk laget også krigsmateriell. I 1779 konstruerte de, og bygde en kort, lett kanontype. Disse kanonene ble poulære og ble kalt Carronades. Admiral Nelson fikk to slike kanoner montert på fordekket på sitt skip H.M.S. Victory. De veide kun 1,5 tonn, men kunne skyte tunge skudd, opptil 34 kg ladninger. Det vil si man kunne fylle de opp med 300 muskettkuler. De var også lette å dreie, og de kunne dekke en stor skytevinkel. På kort hold ble de kalt "smashers". Når de ble avfyrt ble det kalt en "carronade". Dette har senere ofte blitt missforstått til å bli en "kanonade". I slaget ved Trafalgar, like NV for Gibraltar i S-Spania, fikk Lord Nelson virkelig bruk for sine to kanoner fra Carron jernverk. De laget stor ødeleggelse i den spanske og franske flåtestyrken. De britiske vant slaget, men Lord Nelson ble drept 21. oktober 1805. Hans statue står på en høy søyle på Trafalgar Square i London. James Watt var nå pengelens, men han hadde opparbeidet seg et meget godt rykte som selvlært maskinbygger. Han fikk arbeid med å gjøre undersøkelser for den foreslåtte Forth og Clyde kanalen. I 1768 møttes James Watt og Matthew Bolton. Bolton hadde store visjoner angående dampmaskinens framtid, blant annet for å drive pumpemaskiner. Han var en dyktig bedriftseier fra Birmingham, og han overtok andelene til Roebuck i Watt's oppfinnelser. Dette ble starten på et fruktbart samarbeid. I 1769 fikk Watt sin første patent på en dampmaskin, men selv om den var mye bedre enn Newcomen's maskin, var den fortsatt kun brukbar til å drive pumpemaskiner. I 1774 flyttet familien Watt til Birmingham, og samarbeidet med Bolton fungerte bra. Han hadde ingen økonomiske problemer, og han hadde gode betingelser for sitt utviklingsarbeid. I 1781, 45 år gammel, fikk han patent på sin andre dampmaskin. Dette var en maskin som gjorde om en fram og tilbake bevegelse til en roterende bevegelse. "Drove the wheel around". Vi kan kanskje idag si, at dette er en selvfølge at en fram- og tilbakebevegelse lett kan gjøres om til en roterende bevegelse, men det var denne konstruksjonen, som åpnet nye grenser. Det var starten på den virkelige dampalderen, og den var med på å gjøre Storbritannia til en stor industrinasjon. Allerede i 1783 var de nye maskinene i bruk mange steder, og det ga Watt og Bolton store royaltyinntekter, på grunn av den tiden og arbeidet de sparte inn. James Watt, som nå var en meget rik mann, lot nå oppføre en stor eiendom, Heathfield Hall ved Handsworth Heath. Han arbeidet fortsatt iherdig i sitt verksted på loftet og oppfant mange nye ting. Blant annet en figurkopieringsmaskin, en maskin som kunne tegne i perspektiv, og en trykkekopieringsmaskin. Han har også fått æren for å ha oppfunnet sideventilen og eksenterskiven, samt sentrifugalregulatoren, som gjorde at hans dampmaskiner kunne klare å holde konstant turtall selv om lasten varierte. En rekonstruksjon av hans verksted på loftet finnes på Sience Museum, South Kensington i London. Han døde som en rik og berømt mann 19. august 1819 i sitt flotte hus i Heathfield, 83 år gammel. Han er begravd i Handsworth, men i Westminster Abbey finnes en minnestein over denne begavete selvlærte mannen James Watt. Langt senere er virkningsgraden på Newcomen´s maskin blitt beregnet til 1 promille. Virkningsgraden på Watt`s maskin har blitt beregnet til 1 prosent. Watt forbedret den altså 10 ganger!
Måleenheten Watt (W) ble første gang foreslått av Werner von Siemens, i 1889, for Den Britiske Forening. En watt (W) er den den effekten vi får når det går en strøm på en ampère (A) gjennom en leder når spenningen over endene av lederen er en volt (V). Måleenheten Watt kjenner vi kanskje også i forbindelse med uttrykket "horsepower", "hesteeffekt", ganske feilaktig oversatt til "hestekraft". En horsepower er definert som den effekt som går med til å heve en masse på 75 kp en loddrett distanse på en meter i løpet av et sekund. Dvs. 1hp = 75 kpm/s = 735,499 watt.
|
