|
Alessandro Volta (1745-1827)
|
| bet | 5/18 | | Sana | 24.03.2017 | | Hajmi | 0.91 Mb. | | #1996 |
Alessandro Volta (1745-1827)
I Pavia i N-Italia bodde Alessandro Volta som var professor i fysikk. Han fikk høre om frosken til fru Galvani, men trodde ikke på "animal elektrisitet". Volta lanserte snart en teori om, at froskelåret ikke spilte noen annen rolle i eksperimentet, enn å være et fuktig medium i prosessen. Elektrisiteten ble produsert i jernet i skalpellen og tinnet i tallerkenen. Den lille strømmen gjennom froskelåret aktiverte nervetråder i låret, som trakk sammen musklene og gjorde at låret rykket til. Det siste var vel kanskje ikke Volta klar over i 1798, da han laget sitt første batteri. Han brukte skåler fylt med svovelsyre. I hver skål plasserte han en sinkplate og en sølvplate. Han koblet en ledning mellom sølvplaten i en skål til sinkplaten i den neste skålen og så videre. Verdens første elektriske batteri. Nå var han virkelig i gang. Hans neste batteri skulle bli kjent som "Voltas pile", Voltasøylen. Her stablet han i år 1800, sammen mange celler med sink- og kobberplater med elektrolyttfuktet pappmateriale mellom dem. Dette kan du prøve selv. Han seriekoblet så mange slike celler, at han merket at han fikk elektrisk støt, da han berørte ytterpunktene. For å hedre sin venn og kollega, Luigi Galvani, som ga ham idéen, kalte han batteriet for et "Galvanisk Batteri". Det burde kanskje heller ha fått navnet "Fru Galvanis Batteri". Alessandro Volta reiste rundt i Europa og demonstrerte sine store oppdagelser. I 1801 ble han innbudt av kanskje Europas mektigste mann på den tiden, Napoleon, for å vise hva han hadde klart. Napoleon var i godt humør etter å ha vunnet sin første knusende seier over den Østerrikske hær ved Marengo, 14. juni 1800, i nåværende N-Italia, den gang en del av Østerrike. Napoleon med sin hær over Alpene dro, heter det i sangen. Alessandro Volta viste sitt batteri for Napoleon, som ble så imponert, at han lot prege en medalje til Voltas ære. Etter Napoleons endelige fall ved Waterloo 18. juni 1815, ble Volta samme år utnevnt av den Østerrikske Keiseren til direktør for Universitetet i Padova, vest for Venezia i N-Italia, da igjen tilhørende Østerrike. Alessandro Volta har også fått æren av å ha funnet opp den elektriske kondensatoren. Om du reiser på ferie langs Comosjøen i N-Italia, kan du se en statue av Alessandro Volta i byen Como hvor han døde i 1827, som en meget berømt mann. I Como finnes også et eget museum kun tilegnet Alessandro Volta. Dette ble åpnet av Paven i 1898. Volta var født i 1745 og ble 82 år. I 1836 ble måleenheten Volt foreslått som måleenhet for spenning, men først i 1881 ble den internasjonalt anerkjent som en av de første praktiske måleenhetene som ble godkjent av IEC, International Electrotechnical Commitee.
|
| |
