Ntnu fakultet for kjemi og biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige Institutt for kjemisk prosessteknologi universitet

CO₂ + 3 H₂  CH₃OH + H₂O H_rx1 = -58,827kJ/mol (B13.23)

1. 
   Oppvarming av føde til reaktor fra 225 ^oC til 255 ^oC.
   

2. 
   Reaksjonsvarme dannet i reaktoren:
   

Kjøling i reaktor: 2,300*10¹¹ J/h

Etter reaktoren strømmer gassen gjennom tre varmevekslere. Disse kjøler strømmen slik at noe gass kondenserer. Andel væske er oppgitt i % (flytskjema 1), henholdsvis 3,3 og 4,5 % i strøm F6 og F7. Dette tilsvarer 1426 kmol/h i F6 og 1944 kmol/h i F7. I strøm F8 antas det at all metanol og vann har kondensert til væske.

Ved å kombinere likningene VL.1, VL.2 og VL.3 får en uttrykk for væskefraksjon x og gassfraksjon y:

Se i tabell VL.2 for verdiene for A, B, C, D og E. De beregnede damptrykkene er vist i tabell VL.3.

De beregnede fraksjonene er vist i tabell VL.4.

En ser at summen av væskefraksjonene blir større enn 1, hvilket gjør at væskeflowen totalt blir litt høyere enn 3,3%. Dette kan vises:

Total væskestrøm i F6: (495+997) kmol/h = 1492 kmol/h > 1426 kmol/h

C_p-verdier kan beregnes ut fra:

C_p-verdier for hver komponent ved forskjellige temperaturer finnes i tabell V.1, i vedlegg 3 til prosessteknikkoppgaven.

Bilag 14 Korrespondanse

From STAA@statoil.com Fri Apr 6 12:57:56 2001

Date: Sun, 28 Jan 2001 11:48:08 +0100

From: "Ståle Årthun"

To: tangeras@stud.ntnu.no

Cc: Roger Hansen

Subject: Re: Prosjekt
Hei, Elin.
Jeg fikk denne forespørselen fra Roger Hansen. Jeg svarer deg direkte siden det

er en sjanse for at du er på NTNU i dag. Man vet jo heller aldri hvor haren og

Roger hopper....
30-H-1303, Inter changer

30-H-1304, deminvann forvarmer

30-H-1305, slutt kondenser
Alle disse er motstrømsvarmevekslere. I et anlegg der energioptimalisering og

lave kostnader ved design er viktig, er det energi-kostnadsmessig best å bruke

motstrømsvaremvekslere.
- Interchanger er fødevarmer for føden til reaktorene samtidig som den er første

trinn i kjøleprosessen for det ferdige råmetanolproduktet. I denne typen

metanol-loop er dette det en enkel og grei innretning for energieffektivitet.

Produktet blir kjølt fra 248 grd C til 120 grd C

går til avlufteren (termisk dearator) i dampanlegget. I øyeblikket forvarmes

vannet fra 47 grd C til 111 grd C ved en mengde på 33 tonn/hr. Dette sparer oss

for en del ekstra damp inn på avlufteren for å holde et ønsket trykk på 1,2 barg

og temp på ca. 120 grd C. I tillegg slipper vi å bruke x tonn ekstra med

kjølevann og sparer dermed strøm på kjølevannspumpene, samt at målene på pumpene

ble mindre (reduserte byggekostnader)
- Sluttkondenseren er kjølt av vannet fra lukket kjølekrets. Her blir bortimot

det meste av metanolen kondensert før syntesegass/metanolblandingen går inn på

en utskiller som kalles høy-trykkseparator. Her er det viktig å ta ned

temperaturen så mye som mulig. Foruten størrelsen på varmeveksleren samt mengden

fra reaktorer (som er konstant (ihvertfall størrelsen, mengden er som regel på

100%)) er tilgjengelig kjølevannsmengde samt temperaturen på denne viktig.

Vannmengden deles med luftgassfabrikken som en veldig stor forbruker av

kjølevann. Temperaturen på vannet er avhengig av bl.a. sjøvannstemperaturen

(øker endel på høsten, aug.- jan.). Temperaturen etter sluttkondenseren er

ganske følsom for endringer i kjølevannet.

platevarmevekslere. Sjøvann blir også brukt til kondensering av dampen fra

turbinene pga. den store mengden som trengs til denne kondenseringen. Grunnen

til at kjølekretsen er to-delt er at det blir en reaksjon mellom klor, titan i

rørmaterialene og metanol som fører til korrosjon og tretthetsbrudd (mer svar på

disse spørsmålene kan du få av Kåre Andreas Johansson (kajo@statoil.com)). Det

er også en av grunnene til at det er høyere trykk på kjølevannskretsen enn på

sjøvannet (men også for å nå rundt til de høytliggende kjølerene).

kan jeg kanskje også hjelpe til med. Jeg sitter på 71649395 hele denne uken (men

så er det ut på langfri).
Hilsen

Ståle Årthun

cc:
Subject: Re: Prosjekt

direkte sett meg på

kopi.

---------------------- Forwarded by Roger Hansen on 28.01.2001 00:22

cc:
Subject: Re: Prosjekt

Hei igjen !