|
Bruttoproduksjonsverdi i innenlands transport. Mill. faste 1999-kroner
|
| bet | 3/8 | | Sana | 07.04.2017 | | Hajmi | 99.5 Kb. | | #3524 |
Bruttoproduksjonsverdi i innenlands transport. Mill. faste 1999-kroner
|
Strukturstatistikk
2003*
|
Framskrivingen
2003
|
Framskrivingen
2050
|
Vekst 2003-2050, %
|
Jernbane- og sporvegstransport
|
4593,7
|
6068,0
|
10491,9
|
73
|
Landtransport ellers
|
36897,0
|
75063,0
|
176330,5
|
135
|
Sjøtransport
|
8672,4
|
12766,0
|
22146,4
|
73
|
* Omregnet fra 2003-kroner til 1999-kroner (dvs. samme verdi som framskrivningenes tall) ved hjelp av prisindekser oppgitt i framskrivningene.
Kilde til strukturtall for landtransport: SSB, Landtransport – strukturstatistikk, http://www.ssb.no/emner/10/12/stvei/tab-2005-05-04-01.html . For sjøtransport: SSB: Sjøtransport – strukturstatistikk, http://www.ssb.no/emner/10/12/40/stsjoinne/tab-2005-05-04-01.html .
Lufttransport er ikke med i tabellen og drøftes heller ikke nedenfor. Her styres utviklinga av passasjertrafikken. Godstransporten med fly har faktisk heller ikke økt vesentlig siden 1980.
Årsakene til de store avvikene mellom framskrivningens og strukturstatistikkens tall for 2003 er foreløpig uklare for oss. Når det gjelder sjøtransport dekker strukturstatistikken tjenester for petroleumsvirksomheten (inngår dette også i framskrivningens ”sjøtransport” eller øker det avviket?), samt sleping og annet som ikke regnes til ”transport” i statistikken over transportytelser.
Av produksjonsverdien innen jernbane- og sporvegstransport antas noe over halvparten å gjelde persontransport. Det er ut fra historiske trender ingen grunn til å anta vesentlig forskjellige vekstrater for person- og godstransporten. Av produksjonsverdien innen annen landtransport ifølge strukturstatistikken, gjaldt 67 % godstransport. Omfanget av godstransport på veg har lenge økt raskere enn omfanget av kollektiv passasjertransport. Den framskrevne veksten på 135 % i ikke-skinnebåren landtransport kan antas å implisere en noe sterkere vekst i godstransporten på veg – forsiktig anslått 150 %. (Vurderingen kompliseres både av egentransport i regi av bedrifter som ikke inngår i transportsektoren, og av den import/eksportrelaterte delen av vegtransporten, som ikke inngår i den før refererte statistikken over innenlandske transportytelser. Den siste inngår derimot i SSBs Lastebilundersøkelser, som viser at den siden 1993 har vokst langt mindre enn den innenlandske transporten, og i dag bare står for 17 % av lastebiltransporten i tkm. I tillegg kommer transport med utenlandske biler, som ikke inngår i de norske regnskapene.)
Av produksjonsverdien som er oppgitt i strukturstatistikken for sjøfart sto godstransport bare for 22 %. ”Innenlandske kystruter” og ”kysttrafikk i Norge ellers” sto for 53 %. Disse fraktet også noe gods, men drives først og fremst pga. passasjer- og biltrafikken. De resterende 25 % av produksjonsverdien gjaldt dels slepebåter, men mest tjenester for petroleumsvirksomheten, som ventes å bli mindre i 2050 enn i 2003. Veksten i godstransporten til sjøs har etter 1990 vært betydelig sterkere enn i passasjertransporten. Vi antar at de framskrevne 73 % vekst for sjøtransport impliserer en betydelig sterkere vekst i den delen som knytter seg til godstransport mellom havner på fastlandet. En faktor som ytterligere vanskeliggjør slutninger fra produksjonsverdien i den norske sektoren ”innenriks sjøfart” til utviklinga i det fysiske omfanget av transporten, er innslaget av utenlandske fartøy i transporten mellom norske havner. (Dette er en annen problematikk enn den som gjelder lastebiler. Utenlandske lastebiler antas å stå for en svært liten andel av godstransporten mellom steder i Norge, mens utenlandske skip derimot står for om lag 1/3 av godstransporten mellom norske havner.)
En fysisk vekst på 73 % i godstransporten på bane, 150 % i godstransporten på veg og 100 % i godstransporten til sjøs fra 2003-2050 – bare som forsiktige antydninger av hva som kan være konsistent med framskrivningene for Perspektivmeldingen – vil innebære en samlet vekst i godstransporten med en faktor 2,2 i perioden. Det en langsommere vekst enn vi hittil har opplevd, men kanskje plausibelt gitt en noe lavere årlig vekst i BNP, og en fortsettelse av tendensen til at den import/eksportrelaterte vegtransporten vokser mindre enn den innenlandske.
Framskrivningene av klimagassutslipp fra transportsektorene viser samtidig betydelig mindre økning enn produksjonsverdiene:
|
| |
