Virkninger for utslipp i andre land

1 SSB: Innenlandske transportytelser, http://www.ssb.no/emner/10/12/transpinn/tab-2005-11-18-01.html

2 Nasjonal Transportplan 2006-2015 gir et annet bilde, idet den fester seg ved at en stor del av veksten 1980-2000 skjedde i løpet av få år fra 1995, knytter dette til éngangshendelser på logistikkområdet og ser for seg en tilbakevending til vekstrater omkring 1 % årlig – som det altså foreløpig ikke er tegn til. En supplerende, om ikke alternativ, forklaring på den ulike utviklinga i første og andre halvdel av 90-åra tør være skiftet fra lav- til høykonjunktur.

3 SSB, Kildefordelte utslipp til luft 1990, http://www.ssb.no/klimagassn/arkiv/tab-2005-02-09-01.html og tilsvarende tabell for 2003.

4 Utslippene fra busser og drosjer til sammen utgjorde i 1998 319.000 t CO₂-ekvivalenter (Sigurd Holtskog, Direkte energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge, SSB-rapport 2001/16: http://www.ssb.no/emner/01/04/10/rapp_200116/rapp_200116.pdf , s. 22-25; egen omregning til CO₂-ekv.)

5 Utslippene fra norske godsskip + slepebåter var i 1998 til sammen like store som utsluppene fra passasjertrafikk og bilferger (Bente Tornsjø: Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen trafikk mellom norske havner, SSB-rapport 2001/6, http://www.ssb.no/emner/01/04/10/rapp_200116/rapp_200116.pdf , s. 27.)

6 SSB, Elektrisitetsstatistikk 2003, http://www.ssb.no/emner/10/08/10/elektrisitetaar/tab-2005-10-11-15.html

7 SSB, Lastebilundersøkelsen, http://www.ssb.no/emner/10/12/20/lbunasj/tab-2005-12-19-02.html . Kategorien ”Næringsmidler og fôr” sto for 27 % og kategorien ”Grus, sand, stein, sement osv” – som kan relateres entydig til bygg og anlegg – for 15 %. Kategorien ”Landbruksprodukter og gjødsel” (11 %) inkluderer både tømmer – hvorav ca. 40 % i siste instans går til bygg – ubearbeidde tekstiler og, noe paradoksalt, visse næringsmidler – nemlig poteter, grønnsaker, frukt og korn. Kategorien ”Stykkgods, metallprodukter, unbearbeide og bearbeide industrivarer” inkluderer bearbeidede byggevarer, trolig med en ikke ubetydelig andel.

8 SSB, Statistikkbanken, Havnestatistikk, Godsmengde i innen- og utenriksfart etter retning og varetype. I 2004 ble det totalt lastet og losset 35,6 mill. tonn gods i innenrikstrafikk ved havnene som inngikk i statistikken, eksklusive råolje fra kontinentalsokkelen. 3,3 mill. tonn var næringsmidler, fôr eller gjødsel. 4,2 mill. tonn var ”sement, kalk og bearbeidede byggevarer” samt glass og keramiske varer, og 0,5 mill. tonn tre og kork. Det antas samtidig at bygg og anlegg var avtakere av betydelige andeler av varegruppen ”råmineraler og bearbeidede mineraler” (8,7 mill. tonn).

9 John Hille: Grønn mat på vent? Rapport nr. 4/2004 fra Framtiden i våre hender, http://www.fivh.no/filer/Gronn_mat_pa_vent_r0404.pdf , s. 20 ff.

10 Se f.eks. Inger Beate Hovi m. fl.: Næringsstruktur og utvikling i godstransport, TØI-rapport 756/2004, http://www.toi.no/attach/a991810r954418/Rapport_IBH_laa.pdf , s. 17.

11 SSB. Lastebilundersøkelsen, http://www.ssb.no/emner/10/12/20/lbunasj/tab-2005-12-19-01.html

12 Ingar Ketil Larsen og Jardar Andersen: Godstrafikk i byområder – nøkkeltall, trender og tiltak, TØI-rapport 737/2004, http://www.toi.no/attach/a927464r833904/Hele_rapporten.pdf .

13 SFT: Reduksjon av klimagassutslipp i Norge: En tiltaksanalyse for 2010 og 2020, http://www.sft.no/publikasjoner/luft/2121/ta2121.pdf , s. 52.