En god sykepengeordning med hovedsakelig statlig finansiering er et viktig velferdsgode. Det sikrer likebehandling av alle arbeidstakere og beskytter arbeidsgivere mot uforutsette kostnader knyttet til å ansette personer med mulige helseproblemer. En god forsikring for arbeidstakere mot bortfall av inntekt ved sykdom er også arbeidsrettet på den måten at det gjør det mer attraktivt å være i arbeid. Dette må imidlertid veies mot at en sjenerøs ordning også svekker insentivene til å forhindre sykefravær.
Sykefravær innebærer store kostnader for arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Langvarig sykefravær kan føre til at arbeidstakere kommer over på andre helserelaterte ytelser og etter hvert mister tilknytningen til arbeidslivet. Det er derfor behov for tiltak for å redusere sykefraværet.
Ekspertgruppen har fått i oppdrag å se på hvordan inntektsikringsordningene kan innrettes med sikte på å styrke sysselsettingen. Omfattende forskning viser at økonomiske insentiver for arbeidstakere og arbeidsgivere er viktig for omfanget av sykefraværet. Et sentralt problem i den nåværende sykepengeordningen er at arbeidsgivernes kostnader i hovedsak er knyttet til korttidsfraværet, som trolig er den delen av fraværet som arbeidsgiverne i minst grad kan påvirke. Det er også for lite bruk av gradert sykmelding, til tross for at forskning tyder på at økt bruk av gradering kan bidra til redusert sykefravær. Arbeidstakere får i dag full kompensasjon i hele sykepengeperioden, og sykepengeperiodens lengde er uavhengig av om fraværet er gradert. Arbeidstakere har derfor svake økonomiske insentiver til å redusere fraværet og bidra til gradering.
Ekspertgruppen har vurdert flere elementer i sykepengeordningen. Sysselsettingshensyn taler for at det er en egenandel for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Samtidig mener vi at det er gode argumenter for at en slik egenandel i form av lavere kompensasjonsgrad for arbeidstakere, ikke skal inntreffe fra første dag. Dette vil gi den sykmeldte tid til å tilpasse seg til lavere inntekter, og det gir større likebehandling av arbeidstakere med ulik grad av fleksibilitet i arbeidssituasjonen.
Vårt forslag til endringer i sykepengeordningen tar sikte på å begrense langvarig sykefravær og øke bruken av gradering. Forslaget har følgende hovedelementer:
Den maksimale varigheten av sykepengeperioden gjøres avhengig av gradering, slik at graderte sykefravær kan vare lenger. Konkret foreslås det at maksimal sykmeldingsperiode settes til tolv fulltids fraværsmåneder, med en øvre grense på samlet fraværslengde på 18 måneder.
Det vurderes om det særskilte oppsigelsesvernet under sykdom forlenges i tråd med utvidelse av sykmeldingsperioden.
Kompensasjonsgraden for arbeidstaker reduseres til et lavere nivå i siste del av sykefraværsperioden. Konkret foreslås det at kompensasjonsgraden reduseres til 80 prosent etter seks fulltids fraværsmåneder. Perioden med 100 prosent kompensasjon kan forlenges til inntil tolv måneder ved gradering.
Sykepengeperioden forlenges til maksimalt to år der det er gode utsikter til å komme tilbake til samme arbeidsgiver. Kompensasjonsgraden settes lik som for arbeidsavklaringspenger etter utløp av ordinær sykepengeperiode.
Arbeidsgivers finansieringsansvar forskyves delvis fra korttidsfravær til langtidsfravær innenfor en kostnadsnøytral ramme. Konkret foreslås det at den initiale arbeidsgiverperioden forkortes fra 16 til 7 dager, og at arbeidsgiver får et økonomisk delansvar for sykepenger i resten av sykefraværsperioden, ved at arbeidsgiver dekker 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger. Det er beregnet at dersom arbeidsgiver deretter dekker 25 prosent av sykepengene, blir modellen om lag kostnadsnøytral. Det er da lagt til grunn at ekspertgruppens samlede forslag til endringer i sykepengeordningen vil bidra til å redusere sykefraværet med om lag seks prosent.
Sykmeldte uten arbeidsgiver får en ytelse på samme nivå som vedkommende ville fått uten å være sykmeldt, som vanligvis vil tilsvare nivået på dagpengene.
Inngangskravet til arbeidsavklaringspenger senkes fra 50 til 40 prosent redusert arbeidsevne for de som kommer fra sykepenger.
Ekspertgruppens forslag vil innebære tre viktige endringer som samlet kan bidra til en betydelig reduksjon i langvarig sykefravær:
Sterkere insentiver til gradert sykmelding for arbeidstaker og arbeidsgiver vil bidra til økt bruk av graderte sykmeldinger.
Økt finansieringsansvar for langsiktig sykefravær for arbeidsgiver vil styrke arbeidsgivers insentiver til å motvirke langtidsfravær.
Redusert kompensasjonsgrad for arbeidstaker for siste del av sykefraværsperioden vil styrke arbeidstakers insentiver til å komme tilbake i jobb, helt eller delvis gjennom gradert sykmelding.
Samlet vil ekspertgruppens forslag være omtrent kostnadsnøytralt for arbeidsgiverne. For arbeidsgivere med høy andel graderte sykmeldinger, som har lite langtidsfravær, eller som lykkes i arbeidet med å redusere langtidsfraværet, kan forslaget gi betydelige innsparinger. Samtidig vil forslaget innebære økte kostnader for virksomheter med lav andel graderte sykmeldinger og høyt langtidsfravær. Dette kan være et problem, særlig for små virksomheter som har ansatte med kroniske helseproblemer. Det kan derfor være grunn til å vurdere eksisterende skjermingsordninger for enkelte grupper.
For arbeidstakere vil forslaget om en viss reduksjon i kompensasjonsgraden for siste del av sykepengeperioden innebære en viss innstramming. Samtidig blir det gunstigere for arbeidstakere ved en mulighet for lengre varighet ved gradert sykmelding. Med 50 prosent sykmelding vil forslaget innebære 12 måneder med full kompensasjon, og deretter opptil 6 måneder med samlet inntekt fra lønn og sykepenger tilsvarende 90 prosent av full lønn.
For langvarig sykmeldte med gode utsikter til å komme tilbake til samme arbeidsgiver, vil forslaget om forlenget sykepengeperiode gi mindre usikkerhet og tidsbruk knyttet til søknad om arbeidsavklaringspenger, og mulighet for en mer gradvis tilbakegang til arbeid.
De enkelte elementene kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Vi mener imidlertid modellen bør ses som en helhet. De ulike delene forsterker hverandre og sammen kan de bidra til lavere sykefravær, mer gradering og at færre blir stående varig utenfor arbeidslivet. Modellen kan ses som en samlet pakke, der forbedringer for arbeidsgivere og arbeidstakere har til hensikt å kompensere for de innstrammende elementene.
|
