|
Riksrevisionen (2018). Nekad sjuk- och aktivitetsersättning: effekter på inkomst och hälsa. Rapport 2018:9. Stockholm.
Riksrevisjonen (2016). Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Dokument 3:12 (2015–2016). Oslo.
Riksrevisjonen (2018). Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV. Dokument 3:5 (2017–2018). Oslo.
Rosholm, M. og Svarer, M. (2008). Estimating the threat effect of active labour market programmes. Scandinavian Journal of Economics, 110(2).
Rosholm, M., Skipper, L. og Sørensen, K. L. (2018). Effektevaluering af sygedagpengereformen. København: Beskæftigelsesministeriet.
Røed, K. (2006). Dagpenger, jobbsøking og arbeidsledighetens varighet. Tidsskrift for velferdsforskning, 9(3).
Røed, K. og Skogstrøm, J. F. (2014). Job loss and entrepreneurship. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 76(5).
Røed, K. og Westlie, L. (2012). Unemployment insurance in welfare states: the impacts of soft duration constraints. Journal of the European Economic Association, 10(3).
Røed, K. og Zhang, T. (2002). Does unemployment compensation affect unemployment duration? Economic Journal, 113(484).
Røed, K. og Zhang, T. (2005). Unemployment duration and economic incentives – a quasi random-assignment approach. European Economic Review, 49(7).
Røed, K., Jensen, P. og Thoursie, A. (2008). Unemployment duration and unemployment insurance: a comparative analysis based on Scandinavian micro data. Oxford Economic Papers, 60(2).
Røed, M., Bratsberg, B. og Schøne, P. (2011). Bidrar innvandring til å ‘smøre hjulene’ i arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 28(3).
Røed, M. og Schøne, P. (2015). Displacement and immigrant workers’ responsiveness to regional labour market opportunities: Evidence from Norway. Regional studies, 49(6).
Saez, E., Shoefer, B. og Seim, D. (2019). Payroll taxes from behaviour and rent sharing. Evidence from a young workers’ tax cut in Sweden. American Economic Review (forthcoming).
Schafft, A. og Spjelkavik, Ø. (2011). Evaluering av kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapport. AFI-rapport 2011:4. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.
Schreiner, R. C. (2016). Unemployed or disabled? The effects of medicalizing youths by granting temporary disability benefits. Working Paper. Oslo: Frischsenteret.
Shah, A. K., Mullainathan, S. og Shafir, E. (2012). Some consequences of having too little. Science, 338(6107).
Skans, O. N. (2011). Scarring effects of the first labour market experience. IZA Discussion Paper No. 5565. Bonn: IZA.
Skedinger, P. (2015). Employment effects of union-bargained minimum wages: Evidence from Sweden’s retail sector. International Journal of Manpower, 36(5).
Spjelkavik, Ø. (2008). Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Evaluering av forsøk i fem fylker. AFI-rapport 2008:3. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.
Spjelkavik, Ø., Mamelund, S. og Schafft, A. (2016). Evaluering av forsøket Kjerneoppgaver i NAV. AFI-Rapport 2016:5. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.
SSB (2008). Tilpasning i arbeidsmarkedet av personer i yrker med tidligpensjon. Notat 13.3.2008 til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport 19:3. Oslo.
Strand, K. R., Lillekvelland, T., Eggereide, B. og Pay J. H. (2018). «De gylne årene mellom 60 og 67 år» – en analyse av videre deltagelse i yrkeslivet for militært tilsatte pensjonert i tidsrommet 2005–2015. FFI-rapport 17:16931. Kjeller: Forvarets forskningsinstitutt.
Strand, A. H. og Nielsen, R. A. (2015). Veier inn i, gjennom og ut av arbeidsavklaringspenger. Hvor langt unna arbeidslivet står mottakerne? Rapport: 2015:29. Oslo: Fafo.
Strøm, M., von Simson, K. og Østbakken, K. M. (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Rapport 2018:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Sutterud, L. og Sørbø, J. (2018). Hvem har nedsatt arbeidsevne, men ikke rett til arbeidsavklaringspenger? Arbeid og velferd, 2018(2).
Svalund, J. og Berglund, T. (2018). Fixed-term employment in Norway and Sweden: A pathway to labour market marginalization? European Journal of Industrial Relations, 24(3).
Svalund, J. og Veland, G. (2016). Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet. Rapport 2016:22. Oslo: Fafo.
Sønnesyn, J. (2014). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) – en oppsummering av dokumenterte effekter. Notat 2014:13. Oslo: VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Tatsiramos, K. og van Ours, J. C. (2014). Labor market effects of unemployment insurance design. Journal of Economic Surveys, 28(2).
TBU (2019). Grunnlaget for inntektsoppgjørene. Foreløpig hovedrapport 18.2.2019 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
Tronstad, K. R. (2015). Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner. Hva betyr organiseringen for overgang til arbeid og utdanning? NIBR-rapport 2015:2. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Trygstad, S. C. og Bråten, M. (2011). Tilrettelegging i arbeidslivet. Rapport 2011:22. Oslo: Fafo.
Tøssebro, J., Wik, S. E. og Molden, T. H. (2017). Arbeidsgivere og arbeidsinkludering. Ringer i Vannet – et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Uni Helse og Uni Rokkansenteret (2016). Effektevaluering av individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. Bergen: Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.
Van der Noordt, M., Ijzelenberg, H., Droomers, M. og Proper, K. I. (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine, 71(10).
Van Sonsbeek, J.-M. og Gradus, R. (2013). Estimating the effects of recent disability reforms in the Netherlands. Oxford Economic Papers, 65(4).
Viblemo, T. E., Weigel, B., El-Amrani, S. og Berg, H. (2018). Gode erfaringer. Sluttrapport fra evalueringen av mentortiltaket. Samarbeidsprosjekt mellom Oxford Research og Proba samfunnsanalyse. Kristiansand: Oxford Research.
Vigtel, T. C. (2018). The retirement age and the hiring of senior workers. Labour Economics, 51.
Viikari-Juntura, E., Kausto, J., Shiri, R., Kaila-Kangas, L., Takala, E. P., Karppinen, J., Miranda, H., Luukkonen, R. og Martimo, K. P. (2012). Return to work after early part-time sick leave due to musculoskeletal disorders: A randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 38(2).
von Simson, K. (2009). Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidslivet for ikke-vestlige innvandrere? Søkelys på arbeidslivet, 26(3).
von Simson, K. (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet, 33(3).
von Simson, K. (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Digitalt vedlegg.
Waddell, G. og Burton, A. K. (2006). Is work good for your health and well-being? London: The Stationary Office (TSO).
Werner, E. L., Merkus, S. L., Mæland, S., Jourdain, M., Schaafsma, F., Canevet, J. P., Weerdesteijn, K. H. N., Rat, C. og Anema J. R. (2016). Physicians’ assessments of work capacity in patients with severe subjective health complaints: a cross-sectional study on differences between five European countries. BMJ Open, 6(7).
Westlie, L. (2008). The long-term impacts of vocational rehabilitation. Memorandum 25. Universitetet i Oslo: Økonomisk institutt.
Østbakken, K. M. (2016). Kontantstøtteordningen. Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden. Rapport 2016:05. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Øverland, S., Grasdal, A. L. og Reme, S. E. (2018). Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial. Occupational and Environmental Medicine, 75(10).
Aarbu, K. O. og Torsvik, G. (2016). The impact of economic and social incentives on worker absenteeism; evidence from a contract change. Mimeo. Universitetet i Oslo: Økonomisk institutt.
| 