Utredning fra en ekspertgruppe oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. januar 2018

Download 0,49 Mb.
bet	68/68
Sana	31.12.2019
Hajmi	0,49 Mb.
	#7518

1 ... 60 61 62 63 64 65 66 67 68

Riksrevisionen (2018). Nekad sjuk- och aktivitetsersättning: effekter på inkomst och hälsa. Rapport 2018:9. Stockholm.

Riksrevisjonen (2016). Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Dokument 3:12 (2015–2016). Oslo.

Riksrevisjonen (2018). Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV. Dokument 3:5 (2017–2018). Oslo.

Rosholm, M. og Svarer, M. (2008). Estimating the threat effect of active labour market programmes. Scandinavian Journal of Economics, 110(2).

Rosholm, M., Skipper, L. og Sørensen, K. L. (2018). Effektevaluering af sygedagpengereformen. København: Beskæftigelsesministeriet.

Røed, K. (2006). Dagpenger, jobbsøking og arbeidsledighetens varighet. Tidsskrift for velferdsforskning, 9(3).

Røed, K. og Skogstrøm, J. F. (2014). Job loss and entrepreneurship. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 76(5).

Røed, K. og Westlie, L. (2012). Unemployment insurance in welfare states: the impacts of soft duration constraints. Journal of the European Economic Association, 10(3).

Røed, K. og Zhang, T. (2002). Does unemployment compensation affect unemployment duration? Economic Journal, 113(484).

Røed, K. og Zhang, T. (2005). Unemployment duration and economic incentives – a quasi random-assignment approach. European Economic Review, 49(7).

Røed, K., Jensen, P. og Thoursie, A. (2008). Unemployment duration and unemployment insurance: a comparative analysis based on Scandinavian micro data. Oxford Economic Papers, 60(2).

Røed, M., Bratsberg, B. og Schøne, P. (2011). Bidrar innvandring til å ‘smøre hjulene’ i arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 28(3).

Røed, M. og Schøne, P. (2015). Displacement and immigrant workers’ responsiveness to regional labour market opportunities: Evidence from Norway. Regional studies, 49(6).

Saez, E., Shoefer, B. og Seim, D. (2019). Payroll taxes from behaviour and rent sharing. Evidence from a young workers’ tax cut in Sweden. American Economic Review (forthcoming).

Schafft, A. og Spjelkavik, Ø. (2011). Evaluering av kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapport. AFI-rapport 2011:4. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

Schreiner, R. C. (2016). Unemployed or disabled? The effects of medicalizing youths by granting temporary disability benefits. Working Paper. Oslo: Frischsenteret.

Shah, A. K., Mullainathan, S. og Shafir, E. (2012). Some consequences of having too little. Science, 338(6107).

Skans, O. N. (2011). Scarring effects of the first labour market experience. IZA Discussion Paper No. 5565. Bonn: IZA.

Skedinger, P. (2015). Employment effects of union-bargained minimum wages: Evidence from Sweden’s retail sector. International Journal of Manpower, 36(5).

Spjelkavik, Ø. (2008). Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Evaluering av forsøk i fem fylker. AFI-rapport 2008:3. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

Spjelkavik, Ø., Mamelund, S. og Schafft, A. (2016). Evaluering av forsøket Kjerneoppgaver i NAV. AFI-Rapport 2016:5. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

SSB (2008). Tilpasning i arbeidsmarkedet av personer i yrker med tidligpensjon. Notat 13.3.2008 til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport 19:3. Oslo.

Strand, K. R., Lillekvelland, T., Eggereide, B. og Pay J. H. (2018). «De gylne årene mellom 60 og 67 år» – en analyse av videre deltagelse i yrkeslivet for militært tilsatte pensjonert i tidsrommet 2005–2015. FFI-rapport 17:16931. Kjeller: Forvarets forskningsinstitutt.

Strand, A. H. og Nielsen, R. A. (2015). Veier inn i, gjennom og ut av arbeidsavklaringspenger. Hvor langt unna arbeidslivet står mottakerne? Rapport: 2015:29. Oslo: Fafo.

Strøm, M., von Simson, K. og Østbakken, K. M. (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Rapport 2018:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Sutterud, L. og Sørbø, J. (2018). Hvem har nedsatt arbeidsevne, men ikke rett til arbeidsavklaringspenger? Arbeid og velferd, 2018(2).

Svalund, J. og Berglund, T. (2018). Fixed-term employment in Norway and Sweden: A pathway to labour market marginalization? European Journal of Industrial Relations, 24(3).

Svalund, J. og Veland, G. (2016). Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet. Rapport 2016:22. Oslo: Fafo.

Sønnesyn, J. (2014). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) – en oppsummering av dokumenterte effekter. Notat 2014:13. Oslo: VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Tatsiramos, K. og van Ours, J. C. (2014). Labor market effects of unemployment insurance design. Journal of Economic Surveys, 28(2).

TBU (2019). Grunnlaget for inntektsoppgjørene. Foreløpig hovedrapport 18.2.2019 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Tronstad, K. R. (2015). Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner. Hva betyr organiseringen for overgang til arbeid og utdanning? NIBR-rapport 2015:2. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Trygstad, S. C. og Bråten, M. (2011). Tilrettelegging i arbeidslivet. Rapport 2011:22. Oslo: Fafo.

Tøssebro, J., Wik, S. E. og Molden, T. H. (2017). Arbeidsgivere og arbeidsinkludering. Ringer i Vannet – et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Uni Helse og Uni Rokkansenteret (2016). Effektevaluering av individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. Bergen: Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.

Van der Noordt, M., Ijzelenberg, H., Droomers, M. og Proper, K. I. (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine, 71(10).

Van Sonsbeek, J.-M. og Gradus, R. (2013). Estimating the effects of recent disability reforms in the Netherlands. Oxford Economic Papers, 65(4).

Viblemo, T. E., Weigel, B., El-Amrani, S. og Berg, H. (2018). Gode erfaringer. Sluttrapport fra evalueringen av mentortiltaket. Samarbeidsprosjekt mellom Oxford Research og Proba samfunnsanalyse. Kristiansand: Oxford Research.

Vigtel, T. C. (2018). The retirement age and the hiring of senior workers. Labour Economics, 51.

Viikari-Juntura, E., Kausto, J., Shiri, R., Kaila-Kangas, L., Takala, E. P., Karppinen, J., Miranda, H., Luukkonen, R. og Martimo, K. P. (2012). Return to work after early part-time sick leave due to musculoskeletal disorders: A randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 38(2).

von Simson, K. (2009). Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidslivet for ikke-vestlige innvandrere? Søkelys på arbeidslivet, 26(3).

von Simson, K. (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet, 33(3).

von Simson, K. (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Digitalt vedlegg.

Waddell, G. og Burton, A. K. (2006). Is work good for your health and well-being? London: The Stationary Office (TSO).

Werner, E. L., Merkus, S. L., Mæland, S., Jourdain, M., Schaafsma, F., Canevet, J. P., Weerdesteijn, K. H. N., Rat, C. og Anema J. R. (2016). Physicians’ assessments of work capacity in patients with severe subjective health complaints: a cross-sectional study on differences between five European countries. BMJ Open, 6(7).

Westlie, L. (2008). The long-term impacts of vocational rehabilitation. Memorandum 25. Universitetet i Oslo: Økonomisk institutt.

Østbakken, K. M. (2016). Kontantstøtteordningen. Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden. Rapport 2016:05. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Øverland, S., Grasdal, A. L. og Reme, S. E. (2018). Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial. Occupational and Environmental Medicine, 75(10).

Aarbu, K. O. og Torsvik, G. (2016). The impact of economic and social incentives on worker absenteeism; evidence from a contract change. Mimeo. Universitetet i Oslo: Økonomisk institutt.

1Inntektssikringsytelsene som omtales her, omfatter uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, dagpenger, overgangsstønad, tiltakspenger og sosialhjelp.

2Se for eksempel en analyse av dagpengesystemene i Norge og Sverige av Røed, Jensen og Thoursie (2008), Røed og Zhang (2002 og 2005), Røed (2006) og Røed og Westlie (2012). Internasjonale erfaringer er oppsummert i Tatsiramos og van Ours (2014) og Andersen m.fl. (2015).

3Dette er noe høyere enn median inntekt før mottak av en av ytelsene arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger. Samtidig er det noe lavere enn «estimerte fulltids arbeidsinntekter» for mottakere av ytelser, se Hernæs m.fl. (2016).

4Oversikten viser regelverket per 2018. Informasjon om ordningene er i hovedsak hentet fra försäkringskassan.se, borger.dk, star.dk, arbetsförmedlingen.se, uwv.nl, missoc.org, MISSOC (2018) og Pedersen m.fl. (2019).

5Kommunene i Danmark får refundert en andel av utgiftene til trygdeytelser. Fra 2015 er refusjonssatsen lik for alle ytelser. Refusjonssatsen er 80 prosent de første fire ukene, 40 prosent mellom uke 5 og 26, 30 prosent mellom uke 27 og 52 og 20 prosent etter uke 52.

6Tidsbegrenset uføretrygd (tidsbegrenset sjukersättning) var en annen ordning enn aktivitetserstatning (aktivitetsersättning) som er en midlertidig ytelse som er rettet mot personer under 30 år.

7Sykepenger, ressursforløpsytelse, revalideringsytelse, fleksjobb, ledighetsytelse og førtidspensjon.

8225-timersregelen og kontanthjelptaket ble avviklet i 2012. Regjeringen begrunnet gjeninnføringen av reglene blant annet med at antallet langtidsmottakere av kontanthjelp hadde økt betydelig siden avviklingen i 2012.

9Det er sett på studenter som studerer hele året sammenlignet med de som mottar trygd hele året.

10I 2004 ble den daværende uførepensjonsordningen delt, og det ble opprettet en ny tidsbegrenset uførestønad for personer som hadde lidelser hvor det var knyttet en viss usikkerhet til varigheten av funksjonsnedsettelsen. Bakgrunnen var et ønske om å utforme ytelsen slik at den skulle motivere mottakere som hadde mulighet til det, til å komme i eller tilbake til arbeid, og dermed være en buffer mot uførepensjonsordningen. Tidsbegrenset uførestønad kunne gis for en periode på ett til fire år, men det var ingen formell begrensning på hvor mange perioder som kunne tilstås.

11Dersom en person blir friskmeldt og returnerer til jobb, men får nytt sykefravær innen 16 dager (dvs. i arbeidsgiverperioden), så påløper det ikke ny arbeidsgiverperiode. Det er dermed visse risikodempende elementer i systemet i dag.

12I tillegg er det et unntak fra kravet for både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd når uførheten skyldes yrkesskade. Da er kravet 30 prosent nedsatt arbeids-/inntektsevne.

13For de som mottar gradert uføretrygd fastsettes en individuell inntektsgrense som kommer i tillegg til fribeløpet.

14Det gis ikke barnetillegg til mottakere av introduksjonsstønad eller overgangsstønad (enslige forsørgere). Generelt mottar enslige forsørgere utvidet barnetrygd og eventuelt stønad til barnetilsyn.

15Lånekassen har felles fribeløp for dagpenger og person- og kapitalinntekt. Økt inntektsgrense til 443 142 kroner gjelder dersom eleven følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller kortere. Se NOU 2018: 13 for nærmere detaljer.

16Se også Tatsiramos og van Ours (2014).

17Delvis basert på Andersen (2014).

18Blant annet NHOs medlemsundersøkelse og framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå.

19Basistilskudd I for lærlinger med ungdomsrett. For lærlinger som er 21 år eller eldre gis basistilskudd II, som er på 122 972 kroner.

20Dvs. at antall arbeidssøkere på tiltak utgjorde 20 prosent av summen av helt ledige arbeidssøkere og arbeidssøkere på tiltak.

21Kompetansepluss består av to deler. Kompetansepluss arbeid gir midler til kurs for arbeidstakere knyttet til arbeidsplass, mens Kompetansepluss frivillighet gir midler til kurs knyttet til aktiviteter i frivilligheten.

22Se nærmere omtale av studier som belyser effekt av minstelønn i OECD (2015b).

23Lønnstilskuddsordninger i ulike land er ikke alltid direkte sammenlignbare. Noen land har flere varianter av lønnssubsidier, herunder individrettede og generelle lønnssubsidier, og tilskudd som går til arbeidsgiver eller arbeidstaker. Skillet mellom lønnstilskuddsordninger og andre typer sysselsettingstiltak i ordinært eller skjermet arbeidsliv kan også i noen tilfeller være uklart.

24Det kan være vanskelig å sammenligne ordninger mellom land, blant annet på grunn av ulik organisering, innretning og grenseflater mot andre lignende tiltak. Ofte synes det å være bruk av eksterne tilretteleggere som er evaluert i de internasjonale studiene og ikke bruk av mentor som er ansatt i virksomheten.

25Arbeidsmiljøloven åpner for lavere aldersgrense også under 70 år hvis det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet.

26Per september 2018.

Download 0,49 Mb.

1 ... 60 61 62 63 64 65 66 67 68

Download 0,49 Mb.