|
Friberg, J. H. (2016). Arbeidsmigrasjon. Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi? Rapport: 2016:02. Oslo: Fafo.
Friberg, J. H. og Elgvin, O. (2016). Når velferdsstaten bryter tilliten ned: Somaliske innvandrere i møte med NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning, 57(3).
Fuchs, M. (2014). Quota systems for disabled persons. Parameters, aspects, effectivity. Policy brief. Wien: European Centre for Social Welfare Policy and Research.
Furuberg, J. (2017). 687 000 tapte årsverk i 2016. NAV-notat 2017:2. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Fölster, S. (2018). Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution. Rapport. Oslo: NHO.
Försäkringskassan (2017a). Framställning om ändring i socialförsäkringsbalken. Skrivelse til regeringen, 2017.11.28. Stockholm.
Försäkringskassan (2017b). Effektutvärdering av insatser för unga med aktivitetsersättning. Socialförsäkringsrapport 2017:5. Stockholm.
Galaasen, A. M., Friis-Petersen, S., Haugen, A., Lande, S., Lysø, N., Selnes, C. og Tkachenko, O. (2017). Aktiv eller passiv med arbeidsavklaringspenger? NAV-rapport 2017:1. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Gaure, S., Røed, K. og Westlie, L. (2012). Job search incentives and job match quality. Labour Economics, 19(3).
Gleinsvik, A. (2014a). Internasjonal sammenligning av sykefravær: Delrapport 1. Rapport 2014:03. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Gleinsvik, A. (2014b). Internasjonal sammenligning av sykefravær: Hovedrapport. Rapport 2014:05. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Godøy, A. (2014). Sykefravær og permitteringer i bygg og anlegg etter finanskrisen. Søkelys på arbeidslivet, 31(4).
Godøy, A. og Dale-Olsen, H. (2018). Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism. Journal of Public Economics, 167.
Goos, M., og Manning, A. (2007). Lousy and lovely jobs: The rising polarization of work in Britain. Review of Economics and Statistics, 89(1).
Goos, M., Manning, A. og Salomons, A. (2009). Job polarization in Europe. American Economic Review, 99(2).
Goos, M., Manning, A. og Salomons, A. (2014). Explaining job polarization: Routine-biased technological change and offshoring. American Economic Review, 104(8).
Grasdal, A. L. (2016). De helserelaterte trygdeytelsene – Betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordninger. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2).
Grødem A. S., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Fordelingen mellom offentlig og familiebasert forsørgelse av unge NEET. Rapport 2014:37. Oslo: Fafo.
Gundersen, T. (2008). Kvoteordninger i europeiske land for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapport 2008:08. Oslo: NOVA.
Gupta, N. D. og Larsen, M. (2010). Evaluating labour market effects of wage subsidies for the disabled – the Danish flexjob scheme. Working Paper 2010:7. København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).
Hansen, T. B., Neset, T., Spjelkavik, Ø. og Børing, P. (2010). Forblir i jobb: Evaluering av forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT). Oxford Research AS i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet og NIFU STEP. Kristiansand: Oxford Research.
Hardoy, I. og Zhang, T. (2010). Innvandrere i arbeid: Hjelper arbeidsmarkedstiltak? Søkelys på arbeidslivet, 27(4).
Hartman, L. (2018). Profileringsverktyg och tillitsbaserat styrning – synergi snarare än motsättning. I Bergström, A. og Calmfors, L. (red.): Framtidens arbetsförmedling. Stockholm: Fores.
Hauge, K. E. og Ulvestad, M. E. (2017). Having a bad attitude? The relationship between attitudes and sickness absence. IZA Journal of Labor Policy, 6(11).
Helsetilsynet (2015). Kvalifisert til kvalifisering? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet i NAV. Rapport 2015:2. Oslo: Helsetilsynet.
Henrekson, M. og Persson, M. (2004). The effects on sick leave of changes in the sickness insurance system. Journal of Labor Economics, 22(1).
Hernæs, E. (2017). Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen. Rapport 2017:1. Oslo: Frischsenteret.
Hernæs, Ø. (2018). Hvordan påvirker økt bruk av vilkår for sosialhjelp sysselsetting og lønnsfordeling? Søkelys på arbeidslivet, 35(1–2).
Hernæs, Ø., Markussen, S. og Røed, K. (2016). Kompensasjonsgrader i inntektssikringssystemet for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapport 2016:1. Oslo: Frischsenteret.
Hernæs, Ø., Markussen, S. og Røed, K. (2017). Can welfare conditionality combat high school dropout? Labour Economics, 48.
Hervik, A., Eikeland, S., Nilsson, J. E., Selstad, T., Stølen, N. M. og Rye, M. (2001). Differensiert arbeidsgiveravgift: kunnskapsstatus. Rapport fra et uavhengig ekspertutvalg. Rapport 0105. Molde: Møreforsking Molde.
Hesselius, P. og Persson, M. (2007). Incentive and spill-over effects of supplementary sickness compensation. Working Paper 2007:16. Uppsala: IFAU.
Hoen, M., Markussen, S. og Røed, K. (2018). Immigration and social mobility. IZA Discussion Paper 11904. Bonn: IZA.
Horgen, E. (2014). Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet. Rapport 2014:34. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Hoynes, H. og Patel, A. (2015). Effective policy for reducing inequality? The earned income tax credit and the distribution of income. Working Paper 21340. Cambridge, MA: NBER.
Huttunen, K., Mjøen, J. og Salvanes, K. G. (2011). How destructive is creative destruction? Effects of job loss on mobility, withdrawal and income. Journal of the European Economic Association, 9(5).
Huttunen, K., Møen, J. og Salvanes, K. G. (2018). Job loss and regional mobility. Journal of Labor Economics, 36(2).
Høgelund, J., Holm, A. og McIntosh, J. (2009). Does graded return to work improve disabled workers’ labor market attachment? CAM Working Papers 2009:6. University of Copenhagen: Department of Economics.
Høst, H. (2011). Praksisbrev – et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Rapport 2011:27. Oslo: NIFU.
IMDi (2017). Årsrapport 2017. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Immervoll, H. og Knotz, C. (2018). How demanding are activation requirements for jobseekers? Discussion Paper 11704. Bonn: IZA.
Jentoft, N. og Olsen, T. S. (2009). Ikke av vond vilje. FOU-rapport 2009:6. Kristiansand: Agderforskning.
Johansen, F. og Klette, T. J. (1997). Wage and employment effects of payroll taxes and investment subsidies. Discussion Papers No. 194. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Johansson, P. og Palme, M. (2002). Assessing the effect of public policy on worker absenteeism. Journal of Human Resources, 37(2).
Johansson, P. og Palme, M. (2005). Moral hazard and sickness insurance. Journal of Public Economics, 89(9–10).
Johansson, P., Laun, L. og Laun, T. (2014). Screening stringency in the disability insurance program. The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy, 14(3).
Kalstø, Å. M. og Sørbø, J. (2017). Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? NAV-notat 2017:3. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Kann, I. C., Brage, S., Kolstad, A., Nossen, J. P. og Thune, O. (2012). Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet? Arbeid og velferd, 2012(2).
Kann, I. C., Dokken, T., Sørbø, J. og Yin, J. (2018). Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant arbeidsledige. Arbeid og velferd, 2018(1).
Kann, I. C. og Kristoffersen, P. (2015). Arbeidsavklaringspenger – helt forskjellig fra forløperne? Arbeid og velferd, 2015(3).
Kann, I. C., Lima, I. A. Å. og Kristoffersen, P. (2014). Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet. Arbeid og velferd, 2014(3).
Kann, I. C. og Sutterud, L. (2017a). Utenforskap og trygdeordningens rolle: Sikkerhetsnett eller hvilepute? Arbeid og velferd, 2017(3).
Kann, I. C. og Sutterud, L. (2017b). Stadig færre på trygd? Arbeid og velferd, 2017(3).
Kann, I. C., Thune, O. og Galaasen, A. M. (2013). Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser? Arbeid og velferd, 2013(3).
Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016a). Arbeidsavklaringspenger – utviklingen i hvem som kommer inn. Arbeid og velferd, 2016(2).
Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016b). Fra arbeidsavklaringspenger til arbeid. Arbeid og velferd, 2016(2).
Kausto, J., Viikari-Juntura, E., Virta, L. J., Gould, R., Koskinen, A. og Solovieva, S. (2014). Effectiveness of new legislation on partial sickness benefit on work participation: A quasi-experiment in Finland. BMJ Open, 4(12).
Kluve, J. (2010). The effectiveness of European active labor market programs. Labour Economics, 17(6).
Kolsrud, D., Røed, M., Schøne, P. og von Simson, K. (2016). Bidrag og belønning: Om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Rapport 2016:04. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Kolsrud, J., Landais, C., Nilsson, P., og Spinnewijn, J. (2018). The optimal timing of unemployment benefits: Theory and evidence from Sweden. American Economic Review, 108(4–5).
Koning, P. (2009). Experience rating and the inflow into disability insurance. De Economist, 157(3).
Koning, P. (2017). Privatizing sick pay: Does it work? IZA World of Labor, 2017:324. Bonn: IZA.
Koning, P. og Lindeboom, M. (2015). The rise and fall of disability insurance enrollment in the Netherlands. Journal of Economic Perspectives, 29(2).
Korkeamäki, O. og Uusitalo, R. (2009). Employment and wage effects of a payroll-tax cut – evidence from a regional experiment. International Tax and Public Finance, 16(6).
Kostøl, A. R. og Mogstad, M. (2014). How financial incentives induce disability insurance recipients to return to work. American Economic Review, 104(2).
Ku, H., Schönberg, U. og Schreiner, R. C. (2018). How do firms respond to place-based tax incentives? Working Paper 25115. Cambridge, MA: NBER.
Lalive, R., Wuellrich, J.-P. og Zweimuller, J. (2013). Do financial incentives affect firms’ demand for disabled workers? Journal of the European Economic Association, 11(1).
Lande, S. og Selnes, C. (2017). Årsaker til sen oppstart i første tiltak for NAV-brukere med nedsatt arbeidsevne. Arbeid og velferd, 2017(2).
Langeland, S., Dokken, T., Furuberg, J. og Lima, I. A. Å. (2016). Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2016. NAV-rapport 2016:4. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Larsen, K. A., Berg, H., Klingenberg, S. og Gleinsvik, A. (2011). Utfall på arbeidsmarkedet for voksne som fullfører videregående utdanning. Rapport 2011–04. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Laun, L. (2017). The effect of age-targeted tax credits on labor force participation of older workers. Journal of Public Economics, 152.
Laun, L. (2019). In-work benefits across Europe. Digitalt vedlegg.
Lavecchia, A. M., Liu, H. og Oreopoulos, P. (2016). Behavioral economics of education: Progress and possibilities. I Hanushek, E. A., Machin, S. og Woessmann, L. (red.): Handbook of the Economics of Education, Volume 5. Oxford, UK: Elsevier.
Lazear, E. (1981). Agency, earnings profiles, productivity and hours restrictions. American Economic Review, 71(4).
Lesner, R. V. (2019). A literature review on the effectiveness of employer targeted disability employment policies. Digitalt vedlegg.
Lidwall, U. (2010). Long-term sickness absence: Aspects of society, work, and family. Doktorgradsavhandling. Karolinska Institutet: Department of Clinical Neuroscience.
Liebert, H. (2018). External medical review in the disability determination process. Working Paper 18/21. Health, Econometrics and Data Group. University of York: Department of Economics.
Liebig, T. and Tronstad, K. (2018). Triple disadvantage? A first overview of the integration of refugee women. OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 216. Paris: OECD.
Lien, L. og Bogen, H. (2016). Høyere jobbmobilitet – lavere sykefravær? Rapport 2016:28. Oslo: Fafo.
Lien, L. og Bogen, H. (2018). Sykefravær i private og kommunale sykehjem og renholdsvirksomheter. Rapport 2018:20. Oslo: Fafo.
Lillejord, S., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., Eikeland, O. J., Hauge, T. E., Homme, A. D. og Manger, T. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
Lima, I. A. Å. (2016). Hvordan har økt ledighet påvirket bruken av helseytelser og økonomisk sosialhjelp? Arbeid og velferd, 2016(3).
Lima, I. A. Å. og Furuberg, J. (2018). Hvem starter i Kvalifiseringsprogrammet og kommer de i arbeid? Arbeid og velferd, 2018(3).
Lima, I. A. Å., Kann, I. C. og Brage, S. (2017). NAVs håndheving av aktivitetskravet for sykmeldte. Forsøk med Hedmarksmodellen. Arbeid og velferd, 2017(1).
Lima, I. A. Å. og Nicolaisen, H. (2016). Helse og legeerklæring i arbeidsevnevurderingen. Arbeid og velferd, 2016(1).
Lindbeck, A., Palme, M. og Persson, M. (2016). Sickness absence and local benefit cultures. Scandinavian Journal of Economics, 118(1).
Longva, F. (2002). Midlertidig ansettelse: Karrierestige eller jobbfelle? Søkelys på arbeidsmarkedet, 19(2).
Lundin, D. og Liljeberg, L. (2008). Arbetsförmedlingens arbete med nystartsjobben. Rapport 2008:9. Uppsala: IFAU.
Løken, K. V., Lommerud, K. E. og Reiso, K. H. (2018). Single mothers and their children: Evaluating a work-encouraging welfare reform. Journal of Public Economics, 167.
Machin, S., Salvanes, K. G. og Pelkonen, P. (2012). Education and mobility. Journal of the European Economic Association, 10(2).
Maibom, J., Rosholm, M. og Svarer, M. (2017). Experimental evidence on the effects of early meetings and activation. Scandinavian Journal of Economics, 119(3).
Mamelund, S. E. og Widding, S. (2014). NAVs formidlings- og rekrutteringstjenester. AFI-rapport 2014:14. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.
Mandal, R., Ofte, H. J., Jensen, C. og Ose, S. O. (2015). Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger (AAP) som ytelse og ordning? Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Rapport A26778. Trondheim: SINTEF.
Markussen, E. (2014). Utdanning lønner seg: Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002. Rapport 2014:1. Oslo: NIFU.
Markussen, E., Grøgaard, J. B. og Hjetland, H. N. (2018). Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært. Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. Rapport 2018:1. Oslo: NIFU.
Markussen, S. (2010). 2004: Da sykefraværet falt som en stein. Samfunnsøkonomen, 2010(3).
Markussen, S. (2012). The individual cost of sick leave. Journal of Population Economic, 25(4).
Markussen, S., Røed, K., Røgeberg, O. J. og Gaure, S. (2011). The anatomy of absenteeism. Journal of Health Economics, 30(2).
Markussen, S., Mykletun A., og Røed, K. (2012). The case for presenteeism – Evidence from Norway’s sickness insurance program. Journal of Public Economics, 96.
Markussen, S. og Røed, K. (2014). The impacts of vocational rehabilitation. Labour Economics, 31(C).
Markussen, S. og Røed, K. (2016). Leaving poverty behind? The effects of generous income support paired with activation. American Economic Journal: Economic Policy, 8(1).
Markussen, S. og Røed, K. (2017a). Egalitarianism under pressure: Toward lower economic mobility in the knowledge economy? IZA Discussion Paper 10664. Bonn: IZA.
Markussen, S. og Røed, K. (2017b). The market for paid sick leave. Journal of Health Economics, 55.
Markussen, S. og Røed, K. (2018). En ny og smartere sykelønnsordning. Samfunnsøkonomen, 2018(1).
Markussen, S., Røed, K. og Schreiner, R. C. (2017). Can compulsory dialogs nudge sick-listed workers back to work? Economic Journal, 128(610).
Meneses-Echaves, J. F., Baiju, N. og Berg, R. C. (2018). Effects of partial sick leave versus full-time sick leave on sickness absence and work participation: a systematic mapping review. Oslo: Folkehelseinstituttet.
MISSOC (2018). Your social security rights in the Netherlands. European Commission.
Mogstad, M. og Pronzato, C. (2012). Are lone mothers responsive to policy changes? Evidence from a workfare reform in a generous welfare state. Scandinavian Journal of Economics, 114(4).
Mykletun, A., Nilsen, S., Kann, I. C., Jacobsen, H. R., Wesnes, Ø. og Nordhagen, H. P. (2015). NAV-legestudien i Bergen: Systematisk veiledning av fastleger reduserte ikke sykefraværet. Arbeid og velferd, 2015(3).
Mæland, S., Monstad, K., Holmås, T. H., Øyeflaten, I., Husabø, E. og Aamland, A. (2018). Forsøk med ny medisinsk vurdering (NMV) etter seks måneders sykmelding. Sluttrapport. Bergen: Uni Research.
Naper, S. O. (2010). Kvalifiseringsprogrammets deltakere: Hvor lang er avstanden til arbeidsmarkedet? Arbeid og velferd, 2010(3).
Nedelkoska, L. og Quintini, G. (2018). Automation, skills use and training. OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 202. Paris: OECD.
Nergaard, K. (2018). Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. Sluttrapport. Rapport 2018:38. Oslo: Fafo.
Neumark, D. og Wascher, W. (2007). Minimum wages and employment. A review of evidence from the new minimum wage research. Working Paper 12663. Cambridge, MA: NBER.
Nilsen, Ø. A. og Reiso, K. H. (2014). Scarring effects of early-career unemployment. Nordic Economic Policy Review, 2014(1).
Nossen, J. P. (2014). Utviklingen i sykefraværet: Betydningen av arbeidsmarkedet, gradering og regelendringer. Arbeid og velferd, 2014(2).
Nossen, J. P. og Brage, S. (2016). Forløpsanalyse av sykefravær: Når blir folk friskmeldt? Arbeid og velferd, 2016(3).
Nossen, J. P. og Sørbø, J. (2015). «Friskmelding til arbeidsformidling» – en ordning som bør benyttes oftere? Arbeid og velferd, 2015(2).
Nygaard, M. O., Ellingsen, D. og Steen, A. H. (2016). Norsk arbeidsliv 2016. Vilje til omstilling. YS Arbeidslivsbarometer 2016. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.
Næsheim, H. N. (2018). Endringer i yrkesstrukturen 2000–2017. Rapport 2018:39. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Nøkleby, H., Blaasvær, N. og Berg, R. C. (2017). Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet.
OECD (2010). Sickness, disability and work: Breaking the barriers. Sweden: Will the recent reforms make it? Paris.
OECD (2012). Employment outlook 2012. Paris.
OECD (2013a). Mental health and work: Norway. Paris.
OECD (2013b). OECD Skills outlook 2013: First results from the survey of adult skills. Paris.
OECD (2013c). Employment outlook 2013. Paris.
OECD (2014). Employment outlook 2014. Paris.
OECD (2015a). Fit mind, fit job. From evidence to practice in mental health and work. Paris.
OECD (2015b). Employment outlook 2015. Paris.
OECD (2015c). In it together: Why less inequality benefits all. Paris.
OECD (2017a). Employment outlook. Paris.
OECD (2017b). Health at a glance 2017. Paris.
OECD (2018a). Employment outlook 2018. Paris.
OECD (2018b). Investing in youth: Norway. Paris.
OECD (2018c). Good jobs for all in a changing world of work. The OECD jobs strategy. Paris.
OECD (2018d). Skills on the move – Migrants in the survey of adult skills. Paris.
Ose, S. O., Dyrstad, K., Brattlid, I., Slettebak, R., Jensberg, H., Mandal, R., Lippestad, J. og Pettersen, I. (2013). Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime? Oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner. Rapport A24297. Trondheim: SINTEF.
Ose, S. O., Kaspersen, S. L. og Kalseth, J. (2018): Sykefraværsoppfølging i Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland. Rapport 2018: 01047. Trondheim: SINTEF.
Oxford Research og BDO (2017). AMO i syv norske fylker. Kartlegging av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) i NAV. Kristiansand: Oxford Research AS.
Pajarinen, M., Rouvinen, P. og Ekeland, A. (2015). Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegian employment. ETLA Brief No 34. Helsingfors: The Research Institute of the Finnish Economy.
Palme, M. og Persson, M. (2019). Sick pay insurance and sickness absence: Some cross-country observations and a review of previous research. Digitalt vedlegg.
Pedersen, A. W., Grødem, A. S., Rasmussen, M. B. og Wagner, I. (2019). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land. ISF-notat. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Pensjonspolitisk arbeidsgruppe (2018). Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport fra pensjonpolitisk arbeidsgruppe. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
Philip, U. N., Duvarci, F. og Glenny, A. (2016). Effekterne af førtidspensions- og fleksjobreformen for unge i kontanthjælpssystemet og på ressourceforløb. København: Beskæftigelsesministeriet.
Pichler, S. og Ziebarth, N. R. (2017). The pros and cons of sick pay schemes: Testing for contagious presenteeism and noncontagious absenteeism behavior. Journal of Public Economics, 156(C).
Proba samfunnsanalyse (2012). Evaluering av program for basiskompetane i arbeidslivet. Rapport 2012:08. Oslo.
Proba samfunnsanalyse (2016). Sykefraværsforskjeller mellom sektorer. Rapport 2016:11. Oslo
Proba samfunnsanalyse (2018). Arbeidsgiverperspektiv på inkludering. En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter. Rapport 2018:12. Oslo.
Rachel, L. og Smith, T. D. (2017). Are low real interest rates here to stay? International Journal of Central Banking, 13(3).
Rege, M., Telle, K. og Votruba, M. (2009). The effect of plant downsizing on disability pension utilization. Journal of the European Economic Association, 7(4).
Rege, M., Telle, K., og Votruba, M. (2012). Social interaction effects in disability pension participation: Evidence from plant downsizing. Scandinavian Journal of Economics, 114(4).
Reiremo, T. A. (2016). The compositional effect – The decline in labor market participation of low-skilled males. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
Reiso, K. H. (2014). The effect of welfare reforms on benefit substitution. Discussion Paper 2014:22. Norges handelshøyskole: Institutt for samfunnsøkonomi.
Reme, S. E., Grasdal, A. L., Løvvik, C., Lie, S. A. og Øverland, S. (2015). Work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial. Occupational & Environmental Medicine, 72(10).
Reme, S. E., Monstad, K., Fyhn, T., Øverland, S., Ludvigsen, K., Sveinsdottir, V., Løvvik, C. og Lie, S. A. (2016). Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. Bergen: Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.
|
