Lønnstilskudd
Ekspertgruppen ønsker en betydelig økning i bruken av lønnstilskudd. I 2018 var det i gjennomsnitt 9 300 personer som mottok lønnstilskudd.
Vi har ikke foreslått et konkret omfang på lønnstilskudd. Med faste refusjonssatser som det legges til grunn i statsbudsjettet for 2019, vil en økning av bevilgningen til lønnstilskudd på eksempelvis 1 mrd. kroner, fordelt på 0,5 mrd. kroner til lønnstilskudd for ordinære ledige og 0,5 mrd. kroner til lønnstilskudd rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, gi om lag 4 100 flere plasser til lønnstilskudd. Se også avsnitt 14.3, hvor det beregnes at tiltaksnivået vil øke med om lag 6 700 plasser om man bevilger 1 mrd. kroner ekstra uten at det bindes til lønnstilskudd.
Innenfor gitte budsjettrammer vil flere deltakere på lønnstilskudd innebære færre deltakere på andre tiltak. Samtidig kan flere på lønnstilskudd redusere antallet som mottar tiltakspenger, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, og altså gi reduserte utgifter til livsoppholdsytelser.
Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre arbeidstakere
Ekspertgruppens forslag om justerte lønns- og arbeidsvilkår når arbeidstakerne passerer en bestemt aldersgrense, vil kunne bidra til økt sysselsetting blant eldre arbeidstakere. Det gir økte skatteinntekter, men det er ikke beregnet effekter av dette.
En avvikling av ekstra ferieuke med lønn for eldre arbeidstakere vil redusere kostnadene for arbeidsgivere av å beholde eller ansette eldre. Hvilke besparelser den enkelte virksomhet vil kunne få, avhenger blant annet av hvor mange ansatte det er i den aktuelle aldersgruppen, hvilken lønn disse har og hvor mye de jobber.
En avvikling eller tilpasning av særaldersgrenser vil bidra til økt sysselsetting og høyere skatteinntekter ved at flere blir stående lenger i arbeid. Det kan også gi lavere pensjonskostnader, men det er ikke gjort beregninger av mulige effekter på slike kostnader.
De fleste med særaldersgrenser er ansatt i offentlig sektor. Det var om lag 6 000 personer som mottok særalderspensjon fra SPK i 2017, inkludert de med 63- og 65-årsgrenser. Dersom det legges det til grunn at det er om lag 5 000 personer som mottar alderspensjon som følge av 60-års aldersgrensen, og justeres for at det er en del som uansett ville ha arbeidet i kombinasjon med å motta alderspensjon, kan en avvikling av 60-årsgrensen anslagsvis føre til 3 000 flere årsverk.
En eventuell oppheving av aldersgrensene på 63 og 65 år vil også bidra til høyere sysselsetting, men trolig med langt mindre utslag enn å avvikle aldersgrensen på 60 år. Yrker med særaldersgrenser på 63 år har et langt mindre omfang enn for de øvrige aldersgrensene. Personer med særaldersgrense på 65 år har heller ikke mulighet til å ta ut pensjon tidligere enn øvrige offentlige ansatte, som kan gå av med AFP fra 62 år. Videre er de fleste med aldersgrense på 65 år ansatt i kommunal sektor, der alle som ikke har full opptjening har rett til å stå ut over aldersgrensen, fram til 67 år.
Stillingsvern og prøvetid
Ekspertgruppens forslag om mindre strenge krav til begrunnelse av oppsigelse under prøvetiden vil kunne redusere barrierene knyttet til ansettelser for arbeidsgivere. Forslaget har til hensikt å øke arbeidsgiveres mulighet til reell utprøving før fast ansettelse og dermed bidra til økt sysselsetting ved å lette adgangen til arbeid for ungdom og utsatte grupper i arbeidsmarkedet.
Mindre strenge krav til begrunnelse av oppsigelse under prøvetid vil trolig ha lite administrative kostnader. Det er ikke foretatt beregninger av effekten på sysselsettingen.
Tilrettelegging for egenetablering
Ekspertgruppen mener myndighetene bør vurdere å forsterke bruken av etablererstøtte og andre virkemidler som oppmuntrer til entreprenørskap blant de arbeidsledige. Det er i dag mulighet til å motta dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller overgangsstønad i en periode ved egenetablering. Økt satsing på etablererstøtte i arbeidsmarkedspolitikken kan på kort sikt føre til økte utgifter til ytelsene, om det fører til at dagpengeperiodene eller perioder på andre ytelser blir lengre. Dersom dette bidrar til økt sysselsetting, vil utgiftene til disse ytelsene reduseres på sikt. Det er vanskelig å gi anslag på slike virkninger.
Referanser
Albæk, K., Bach, H. B. og Jensen, S. (2012). Effekter af mentorstøtte for udsatte ledige. En litteraturoversigt. Rapport 2012:21. København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).
Albæk, K., Bach, H. B. og Jensen, S. (2015). Evaluering af mentorordningen. Rapport 2015:10. København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).
Aldersgrenseutvalget (2016). Seniorer i arbeidslivet – aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra partssammensatt utvalg til Arbeids- og sosialdepartementet lagt fram 1. desember 2016. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
Alne, R. H. (2018). Economic incentives, disability insurance and labor supply. Working Papers in Economics 2018:2. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.
Alsos, K. (2019). Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom. Digitalt vedlegg.
Alsos, K., Oldervold, J. og Øistad, B. S. (2017). Bare plunder og heft. Erfaringer med midlertidig ansettelse og deltidsansattes rett til utvidet stilling i kommunal sektor. Rapport 2017:26. Oslo: Fafo.
Andersen, T. M. (2014). Tuning unemployment insurance to the business cycle. IZA World of Labor, 2014:54. Bonn: IZA.
Andersen, T. M. (2019). Labour market policies in Denmark. Digitalt vedlegg.
Andersen, T. M., Svarer, M. og Vejlin, R. M. (2015). Litteraturreview af effekter af indretning af arbejdsløsheds-understøttelsessystemer. Notat (til Dagpengekommissionen) 4. oktober 2015, revidert utgave. København.
Andresen, S., Reegård, K. og Rogstad, J. (2016). Å sette pris på lærlinger. Finansiering av læreplasser i Norge og Danmark. Fafo-notat 2016:15. Oslo: Fafo.
Angelov, N. og Eliason, M. (2014). The effects of targeted labour market programs for job seekers with occupational disabilities. Working Paper 2014:27. Uppsala: IFAU.
Arbeidsdepartementet (2010). Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings- og nærværsreform. Ekspertgrupperapport. Oslo.
Arbeids- og sosialdepartementet (2017). En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring. Rapport fra et ekspertutvalg. Oslo.
Arbeids- og sosialdepartementet (2018). Hva bør skje med BHT? En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgavene. Rapport fra en uavhengig ekspertgruppe. Oslo.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (2016). Fattigdom og levekår i Norge. NAV-Rapport 2016:4. Oslo.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (2017). Fattigdom og levekår i Norge. NAV-Rapport 2017:4. Oslo.
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet (2016). Arbeid og helse – et tettere samvirke. Publikasjonsnummer IS-2535. Oslo: Helsedirektoratet.
Arbetsförmedlingen (2012). Arbetsmarknadsrapport 2012. Stockholm.
Arbetsmarknadsdepartementet (2018) En ny arbetslöshetsförsäkring för fler, grundad på inkomster. Dir. 2018:8. Stockholm.
Arbetsmarknadsekonomiska rådet (2017). Arbetsmarknadsekonomisk rapport. Tudelningarna på arbetsmarknaden. Stockholm.
Arbetsmarknadsekonomiska rådet (2018). Arbetsmarknadsekonomisk rapport – Olika vägar til jobb. Stockholm.
Askildsen, J. E., Lommerud, K. E., Nilsen, Ø. A. og Salvanes, K. G. (2000). Union bargained minimum wages: Are there any employment effects? Manuskript. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.
Autor, D. H. og Dorn, D. (2013). The growth of low-skill service jobs and the polarization of the U.S. labor market. American Economic Review, 103(5).
Autor, D. H., Katz, L. F. og Kearney, M. S. (2006). The polarization of the U.S. labor market. Working Paper 11986. Cambridge, MA: NBER.
Barth, E. (2019). Sysselsettingsutviklingen i Norge i forhold til i andre land. Digitalt vedlegg.
Barth, E. og Moene, K. O. (2000). Er lønnsforskjellene for små? Vedlegg 3 til NOU 2000: 21.
Barth, E. og von Simson, K. (2012). Ungdomsarbeidsledighet og konjunkturer. Økonomiske analyser, 2012(5).
Barth, E. og von Simson, K. (2013). Ulike veier gjennom videregående: Hva skjer de neste ti årene? Søkelys på arbeidslivet, 30(4).
Barth, E., Iversen, J. M. V., Schøne, P., von Simson, K. og Strøm. B. (2016). Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper. ISF-rapport 2016:11. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Barth, E., Moene, K. og Pedersen, A. W. (2015). Trygd og sysselsetting i et internasjonalt perspektiv. I Bay, A.-H., Hagelund, A. og Hatland, A. (red.): For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger. Oslo: Cappelen Damm.
Bassanini, A. og Duval, R. (2006). Employment patterns in OECD countries: Reassessing the role of policies and institutions. OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 35. Paris: OECD.
Becken, L.-E., Lien, M. I., Busch, R. og Berg, H. (2016). Sluttevaluering av Hedmarksmodellen – NAVs håndtering av aktivitetskravet ved uke 8 i en sykmelding. Rapport 2016:12. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Behaghel, L., Crépon, B. og Sédillot, B. (2008). The perverse effects of partial employment protection reform: The case of French older workers. Journal of Public Economics, 92(3–4).
Belman, D. og Wolfson, P. J. (2014). The new minimum wage research. Employment Research, 21(2).
Benedictow, A., Bjøru, E. C., Eggen, F. W., Flatval, V. S., Nordberg-Schultz, M., Rybalka, M., Røtnes, R., Stokka, A., Tofteng, M. og Vik, L. (2018). Evaluation of the regionally differentiated social security contributions in Norway. Report 2018:26. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS.
Bennmarker, H., Mellander, E. og Öckert, B. (2009). Do regional payroll tax reductions boost employment? Labour Economics, 16(5).
Berg, H. og Gleinsvik, A. (2011). Virkninger av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne – en litteraturstudie. Rapport 2011:02. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Berg, H., Klingenberg, S. og Solheim, Ø. B. (2015). Sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen under finanskrisen. Rapport 2015:01. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Berg, H., Solheim, Ø. B., Raustøl, J. og Staalesen, P. D. (2014). Bruken av gradert uførepensjon. Rapport 2014:13. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
Beskæftigelsesministeriet (2012a). En del af fællesskabet: Reform af førtidspension og fleksjob. København.
Beskæftigelsesministeriet (2012b). Aftale om en reform af førtidspension og fleksjob. Aftale mellem regeringen og Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti. København.
Beskæftigelsesministeriet (2015). Beskæftigelseseffekterne af en kortere dagpengeperiode. København.
Beskæftigelsesministeriet (2016). Effektanalyse af kontanthjælpsreformen for unge mellom 25–29 år. København.
Bhuller, M. og Eika, L. (2019). Sysselsetting i Norge fra 2000 til 2017 – kan endringer i befolkningssammensetning forklare alt? Digitalt vedlegg.
Bhuller, M., Vestad, O. og Aaberge, R. (2016). Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud. SSB-rapporter 2016:38. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Bjørnstad, A. F. (2015). Økt sysselsetting blant mottakere av overgangsstønad. Arbeid og velferd, 2015(2).
Bohlin, C. O., Nilsson, P., Taslimi, M. og Thunström, H. (2017). Arbetsmarknadsrapport 2017. Stockholm: Arbetsförmedlingen.
Bolhaar, J., Ketel, N. og van der Klaauw, B. (2018). Caseworker’s discretion and the effectiveness of welfare-to-work programs. IZA Discussion Paper 11666. Bonn: IZA.
Boockmann, B. (2010). The combined employment effects of minimum wages and labor market regulation – a meta-analysis. Applied Economics Quarterly, 61(issue Supplement).
Brage, S. og Thune, O. (2015). Ung uførhet og psykisk sykdom. Arbeid og velferd, 2015(1).
Bragstad, T. (2017). Arbeidsavklaringspenger – om aktivitet i ytelsesforløpet. NAV-rapport 2017:2. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Bragstad, T. (2018). Vekst i uføretrygding blant unge. Arbeid og velferd, 2018(2).
Bragstad, T. og Sørbø, J. (2014). Hvem er de unge med nedsatt arbeidsevne? Arbeid og velferd, 2014(1).
Bratberg, E., Nilsen, Ø. A. og Vaage, K. (2015). Assessing the intergenerational correlation in disability pension recipiency. Oxford Economic Papers, 67(2).
Bratsberg, B. og Raaum, O. (2013). Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnsøkonomen, 2013(3).
Bratsberg, B., Fevang, E. og Røed, K. (2010). Disability in the welfare state: An unemployment problem in disguise? IZA Discussion Paper 4897. Bonn: IZA.
Bratsberg, B., Fevang, E. og Røed, K. (2013). Job loss and disability insurance. Labour Economics, 24.
Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2011). Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge. Rapport 2011:1. Oslo: Frischsenteret.
Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2017) Immigrant labor market integration across admission classes. Nordic Economic Policy Review 2017: Labour Market Integration in the Nordic Countries.
Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2018a). Immigrant responses to social insurance generosity. IZA Discussion Paper 11482. Bonn: IZA.
Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2018b). Job loss and immigrant labor market performance. Economica, 85(337).
Briscese, G. og Tan, C. (2018). Applying behavioural insights to labour markets. London: The Behavioural Insights Team.
Bye, T. og Næsheim, H. (2016). Drivkrefter bak endringer i yrkesstrukturen. Økonomiske analyser, 2016(4).
Bø, T. P. (2018). Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. SSB-analyse 2018:21. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Börsch-Supan, A., Bucher-Koenen, T. og Hanemann, F. (2018). Early determinants of work disability in an international perspective. Working Paper 25142. Cambridge, MA: NBER.
Caliendo, M. (2016). Start-up subsidies for the unemployed: Opportunities and limitations. IZA World of Labor 2016: 200. Bonn: IZA.
Caliendo, M., Fedorets A., Preuss, M., Schröder, C. og Wittbrodt, L. (2018). The short-run employment effects of the German minimum wage reform. Labour Economics, 53(C).
Calmfors, L., Danielsson, P., Ek, S., Kolm, A.-S., Pekkarinen, T. og Skedinger, P. (2018). Hur ska fler komma in på arbetsmarknaden? Stockholm: Dialogos förlag.
Card, D., Kluve, J. og Weber, A. (2010). Active labour market policy evaluations: a meta-analysis. Economic Journal, 120.
Card, D., Kluve, J. og Weber, A. (2018). What works? A meta-analysis of recent active labor market program evaluations. Journal of the European Economic Association, 16(4).
Chletsos, M. og Giotis, G. P. (2015). The employment effect of minimum wages using 77 international studies since 1992: A meta-analysis. MPRA Paper 61321. München: MPRA.
Cools, S., Hardoy, I. og von Simson, K. (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Rapport 2018:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Crépon, B. og van der Berg, G. J. (2016). Active labour market policies. IZA Discussion Paper 10321. Bonn: IZA.
Dahl, G., Kostøl, A. og Mogstad, M. (2014). Family welfare cultures. Quarterly Journal of Economics, 129(4).
Dahl, S. Å., Grasdal, A., Bratberg, E., Vaage, K., Aakvik, A. og Holmås, T. H. (2007). Kunnskapsoversikt om insentiv- og fordelingsvirkninger av trygdeordninger for midlertidig inntektssikring ved sykdom, rehabilitering, attføring og uførhet. Rapport. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.
Dahlén, F. J. (2012). Andelen av öppet arbetslösa och deltagare i program som får ersättning – underlagspromemoria till socialförsäkringsutredningen. Working Paper 2012:1. Stockholm: Arbetsförmedlingen.
Dale-Olsen, H. (2012). Sickness absence, performance pay and teams. International Journal of Manpower, 33(3).
Dale-Olsen, H. (2014). Sickness absence, sick leave pay, and pay schemes. Labour, 28(1).
Dale-Olsen, H. (2017). Labour demand and supply changes in Norway following an imposed harmonization of geographically differentiated payroll-tax rates. Labour, 32(2)
Dale-Olsen, H. (2018). Sykefravær og inntektskompensasjon ved sykefravær. Søkelys på arbeidslivet, 35(01–02).
Dalen, E. (2015). Norsk seniorpolitisk barometer 2015. Kommentarrapport til Senter for seniorpolitikk. Oslo: Ipsos MMI.
De Groot, N. og Koning, P. (2016). Assessing the effects of disability insurance experience rating: The case of the Netherlands. IZA Discussion Paper 9742. Bonn: IZA.
De Jong, P. (2015). Recent changes in Dutch disability policy. Amsterdam: University of Amsterdam and Aarts.
De Jong, P., Lindeboom, M. og van der Klaauw, B. (2011). Screening disability insurance applications. Journal of the European Association, 9(1).
Deloitte (2016). Sygedagpengereformen. Opstartsevaluering. København.
Deloitte (2018). Evaluering af reform af førtidspension og fleksjob: hovedrapport. København.
Department for Work and Pensions og Department of Health (2017). Improving lives. The future of work, health and disability. Policy Paper Cm 9526. London: APS Group.
Djuve, A. B., Kavli, H. C., Sterri, E. B. og Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Rapport 2017:31. Oslo: Fafo.
Djuve, A. B., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2012). Kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgiftene. Rapport 2012:63. Oslo: Fafo.
Dokken, T. (2017). Sysselsetting blant enslige mødre: Har aktivitetskrav i småbarnsfasen effekt? Arbeid og velferd, 2017(1).
Dokken, T. (2018). Småbarnsmødre over på andre trygdeytelser etter innstramminger i overgangsstønaden. Arbeid og velferd, 2018(3).
Drange, I. og Jakobsson, N. (2019). Incentive effects of cash benefits among young people. A natural experiment from Norway. Journal of Social Policy, 48(1).
Dyrstad, J. M. og Johansen, K. (2000). Regional wage responses to unemployment and profitability. Empirical evidence from Norwegian manufacturing industries. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 62(1).
Dyrstad K., Mandal R. og Ose, S. O. (2014). Evaluering av Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapport A25820. Trondheim: SINTEF.
Econ Pöyry (2009). Bemanningsbransjen. Struktur, utvikling og rolle. Rapport 2009:83. Oslo.
Edmark, K., Liang, C.-H., Mörk, E. og Selin, H. (2016). The Swedish earned income tax credit: Did it increase employment? Public Finance Analysis, 72(4).
Egebark, J. og Kaunitz, N. (2013). Sänkta arbetsgivaravgifter för unga. Rapport 2013:26. Uppsala: IFAU.
Eide, E. R. og Showalter, M. H. (2011). Estimating the relation between health and education: What do we know and what do we need to know? Economics of Education Review, 30(5).
Einerhand, M. og Swart, E. (2010). Reform of the Dutch sickness and disability arrangements. Brüssels: European Commission.
Eissa, N. og Hoynes, H. W. (2006). Behavioral responses to taxes: Lessons from the EITC and labor supply. I Poterba, J. (red.): Tax Policy and the Economy, Volume 20. Cambridge, MA: MIT Press.
Ek, S. og Skedinger, P. (2018). Wage policies and the integration of immigrants. Preliminary draft. Uppsala University: Department of Economics.
Eliasson, T. og Skans, O. N. (2014). Negotiated wage increases and the labor market outcomes of low wage workers: Evidence from the Swedish public sector. Working Paper 2014:10. Uppsala: IFAU.
Ellingsen, G. og Røed, K. (2006). Analyse av aldersdifferensiert arbeidsgiveravgift. Rapport 2006:5. Oslo: Frischsenteret.
Ellingsen, J. (2018). Utviklingen i uføretrygd per 31. mars 2018. Statistikknotat. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Engebretsen, L. S., Salvanes, K. G. og Vassengen, J. F. (2012). Midlertidige stillinger – et springbrett til permanente stillinger? Økonomiske analyser, 2012(5).
Faggruppen for IA-avtalen (2015). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2015. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
Faggruppen for IA-avtalen (2018). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.
Falch, N. S., Hardoy, I. og Røed, K. (2011). Mindre arbeidsledighet uten dagpengerettigheter? Søkelys på arbeidslivet, 28(1–2).
Falch, N. S., Hardoy, I. og Røed, K. (2012). Analyse av en dagpengereform: Virkninger av forkortet dagpengeperiode. Søkelys på arbeidslivet, 29(3).
Falch, T., Borge, L.-E., Lujala, P., Nyhus, O. H. og Strøm, B. (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. SØF rapport 2010:3. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.
Falch, T. og Nyhus, O. H. (2011). Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting og inaktivitet blant unge voksne. Søkelys på arbeidslivet, 28(4).
Fedoryshyn, N. (2018). Sysselsetting blant unge. SSB-analyse 2018:19. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Fevang, E., Hardoy, I. og Røed, K. (2017). Temporary disability and economic incentives. Economic Journal, 127(603).
Fevang, E., Markussen, S. og Røed, K. (2014). The sick pay trap. Journal of Labor Economics, 32(2).
Fevang, E., Markussen, S., Røed, K. og Vigtel, T. C. (2016). Bevegelser inn i, mellom og ut av NAVs ytelser. Rapport 2016:2. Oslo: Frischsenteret.
Fevang, E. og Røed, K. (2006). Veien til uføretrygd i Norge. Rapport 2006:10. Oslo: Frischsenteret.
Filges, T. og Hansen, A. T. (2017). The threat effect of active labor markets programs: A systematic review. Journal of Economic Surveys, 31(1).
Finansdepartementet (2011). 2012 års ekonomiska vårproposition. Prop. 2011/12:100. Stockholm.
Finanspolitiska rådet (2009). Svensk finanspolitik. Finanspolitiska rådets rapport 2009. Stockholm.
Finanspolitiska rådet (2011). Svensk finanspolitik. Finanspolitiska rådets rapport 2011. Stockholm.
Foged, M., og Peri, G. (2016). Immigrants’ effect on native workers: New analysis on longitudinal data. American Economic Journal: Applied Economics, 8(2).
Folketinget (2018). Forslag til lov om ændring af lov om en aktiv beskæftigelsesindsats og lov om social pension. L 193 (2017–2018). København.
Forslund, A. (2018). Subventionerade anställningar. Avvägningar och empirisk evidens. Rapport 2018:14. Uppsala: IFAU.
Forslund, A. (2019). Employment outcomes and policies in Sweden during recent decades. Digitalt vedlegg.
Forslund, A., Hensvik, L., Skans, O. N., Westerberg, A. og Eliasson, T. (2014). Avtalslöner, löner och sysselsättning. Rapport 2014:8. Uppsala: IFAU.
Forslund, A. og Vikström, J. (2011). Arbetsmarknadspolitikens effekter på sysselsättning och arbetslöshet – en översikt. Rapport 2011:7. Uppsala: IFAU.
Frey, C. B. og Osborne, M. A. (2013). The future of employment. How susceptible are jobs to computerisation? Working Paper, September 2013. Oxford University: Oxford Martin Programme on Technology and Employment.
| 