Forslag for å styrke den enkeltes arbeidsevne

Forslag for å styrke den enkeltes arbeidsevne

Flere av forslagene i kapittel 10 og 11 forutsetter økte administrative ressurser i NAV. Det gjelder både forslag som krever tettere oppfølging av ledige, i sykefraværsoppfølgingen, for eksempel forslag om obligatorisk dialogmøte 3, og tettere individuell oppfølging av personer som mottar arbeidsavklaringspenger.

Det betyr at det vil være behov for flere veiledere i NAV. Med en årsverkskostnad på 700 000 kroner per veileder i NAV, vil det eksempelvis kunne ansettes 1 000 nye veiledere for 700 mill. kroner.

I tillegg foreslår ekspertgruppen at det gjøres forsøk med tettere oppfølging for noen grupper. I kapittel 10 foreslås et mulig forsøk med atferdsterapi og tett arbeidsrettet oppfølging for personer med lettere psykiske lidelser. Forsøket er beregnet til en kostnadsramme på 88 mill. kroner i løpet av to år, se nærmere omtale i boks 10.4. I samme boks omtales også et mulig forsøk med arbeidsrettet støtte til flyktninger, som er beregnet til en kostnadsramme på om lag 56 mill. kroner.

I 2017 hadde NAV om lag 3 600 statlige veiledere som jobbet med oppfølging av arbeidssøkere, personer med nedsatt arbeidsevne eller sykmeldte. De hadde dermed i gjennomsnitt i overkant av 90 brukere hver å følge opp.

Et mulig forsøk kan være å gi 100 veiledere ansvar for 45 brukere hver i stedet for 90, mens 100 veiledere får ansvar for 30 brukere hver. I første gruppe kan det for eksempel innebære at 9 000 brukere blir fordelt på 200 veiledere i stedet for 100, mens 9 000 brukere blir fordelt på 300 veiledere i andre gruppe. Det vil kreve til sammen 300 ekstra veiledere, som med en årsverkspris på 700 000 kroner per NAV-veileder, blir 210 mill. kroner. Forsøket bør trolig knyttes til oppfølgingen av noen brukergrupper, for eksempel ungdom eller innvandrere, men det vil være en del av oppfølgingen med å designe forsøket. Det er viktig at forsøket gjøres i samarbeid med forskningsmiljøer slik at det kan evalueres. Det vil kreve noe økte driftsmidler.

De totale kostnadene ved å rulle ut dette i full skala vil avhenge av omfang, innretning og sysselsettingseffekter. Forslund (2019) viser til forsøk i Sverige hvor tett oppfølging har god effekt for langtidsledige og innvandrere. Han skriver samtidig at det ikke er åpenbart at det vil være like god effekt om dette gjøres i stor skala. I Danmark viser forsøk med tett oppfølging av arbeidssøkere at de kom tre uker tidligere i jobb og sparte offentlige budsjetter for 4 500 euro per arbeidsledig (Maibom m.fl. 2017). Dersom forsøk med tett oppfølging viser seg effektive for noen grupper også i Norge, bør de skaleres opp for disse gruppene. Kostnaden vil dermed avhenge av størrelsen på gruppene som skal gis tett oppfølging.

Økt tiltaksnivå

Ekspertgruppen foreslår økt tiltaksnivå. Økt bruk av aktivitetskrav, samt tidligere bruk av tiltak for sykmeldte og personer med arbeidsavklaringspenger, tilsier at det bør bevilges mer til arbeidsmarkedstiltak. Med samme kostnadsnøkkel for arbeidsmarkedstiltak som i statsbudsjettet for 2019, vil man ved å bevilge 1 mrd. ekstra til arbeidsmarkedstiltak få om lag 6 700 flere tiltaksplasser. Dette inkluderer administrative kostnader. Dersom denne milliarden kun brukes på lønnstilskudd, ville man få om lag 4 100 flere på lønnstilskudd. I denne beregningen er det imidlertid ikke tatt hensyn til at det ved lønnstilskudd er en innsparing på bruken av tiltakspenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger som man ikke har ved andre arbeidsmarkedstiltak.

I kapittel 13 peker ekspertgruppen på at lønnstilskudd bør brukes mer, se også avsnitt 14.4. Samtidig er det viktig at NAV bruker kunnskap om effekter av tiltak, slik at man bruker tiltak som har god effekt for de ulike brukergruppene.

Kvalifiseringsprogrammet

Ekspertgruppen mener kvalifiseringsprogrammet bør brukes mer enn i dag, se kapittel 6 og 10. Dette vil kreve økte ressurser både for kommuner og NAV. Programmet er et fulltidsprogram, og krever at veiledere kan følge brukerne tett. Dersom man lykkes med å trappe opp bruken av kvalifiseringsprogrammet, er det viktig at det også fortsatt kan gis tett oppfølging og et fulltidsprogram for alle brukere. Det vil kreve økte veilederressurser og økte ressurser til kommunale og statlige tiltak i programmet. Kostnader ved å øke bruken av kvalifiseringsprogrammet vil avhenge av hvilke tiltak som settes i verk og hvilke brukergrupper som vil bli omfattet. Dette må utredes nærmere.

Gjennom arbeidet med denne utredningen har vi på flere områder sett at det er behov for mer kunnskap. I tillegg kommer at flere av våre forslag forutsettes utprøvd gjennom forsøk som evalueres. Vi vil derfor understreke behovet for mer forskning og forsøk på arbeids- og velferdsområdet, og at det prioriteres midler til dette. Det er vanskelig å anslå en sum for en slik satsing.

Kostnader knyttet til forslaget om å innføre rett til tiltakspenger med lav sats for unge under 18 år, avhenger av virkningen av å innføre dette. Det er i dag svært få under 18 år som deltar på arbeidsrettede tiltak, anslagsvis om lag 40 personer i gjennomsnitt per måned. Kostnaden ved å betale disse personene 100 kroner per dag i fem dager per uke i 52 uker beløper seg til 1 mill. kroner per år.

Hensikten med å innføre tiltakspenger for de yngste er å motivere passive unge til å oppsøke NAV og komme i tiltak og dermed styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet. Før man tok bort tiltakspengene for denne gruppen, var det i overkant av 300 personer som deltok i tiltak i gjennomsnitt per måned. Om innføring av 100 kroner i tiltakspenger gjør at om lag 300 deltar på tiltak igjen, blir kostnaden om lag 8 mill. kroner i året.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere over 30 år

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere gir økte utgifter for kommunene. Etter at aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ble vedtatt i 2015, ble det gjort beregninger i 2016 av hva dette ville gi i kommunale merkostnader. Å kun innføre dette for de under 30 år ble anslått å gi merkostnader på 60 mill. kroner per år, og dette ble kompensert for i statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2019 er denne kompensasjonen videreført. Aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere ble anslått å gi ytterligere 265 mill. kroner i årlig merkostnad for kommunene. Den gang ble det anslått at 35 000 personer ville bli ilagt aktivitetsplikt om man innførte det for alle sosialhjelpsmottakere.

Mange av forslagene i denne utredningen vil kreve tilpasninger i NAVs IT-system, eller utvikling av nye IT-verktøy. Det gjelder både forslagene om endringer i sykepengeordningen, en arbeidsorientert uføretrygd, samt forslag om å utnytte eksisterende data til å utvikle profileringsverktøy. Noen av forslagene krever også at andre parter enn NAV utvikler og endrer sine systemer og rutiner. Ut over endringer i regelverk er det dermed viktig at man vurderer hva som trengs av økonomiske og administrative ressurser i NAV for å møte disse IT-behovene. For noen av forslagene vil dette trolig være relativt enkelt å utvikle, mens andre vil kreve store investeringer i nye IT-systemer og nye samarbeidsrutiner.

Ekspertgruppen foreslår økt lærlingtilskudd som et virkemiddel for å få flere lærlingeplasser. Det er om lag 40 000 løpende lærekontrakter ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Hver kontrakt er på to år. En økning i lærlingtilskuddet på 10 000 kroner, fra dagens nivå på 157 339 kroner, er dermed beregnet til å gi en kostnad på 200 mill. kroner per år.

For innvandrere med lite utdanning foreslås at varigheten på introduksjonsprogrammet forlenges ut over dagens maksimale varighet, slik at flere får mulighet til å fullføre grunnutdanning og dermed får mer reelle muligheter for arbeid. Av de som avsluttet programmet i 2017, gikk 12 prosent over i grunnskoleutdanning. Om en tilsvarende andel i stedet fortsetter ett år ekstra med introduksjonsprogrammet, for der å få grunnskolekompetanse, ville det med dagens nivå på introduksjonsprogrammet innebære at om lag 3 000 deltakere blir ett år ekstra. Disse vil dermed gå ett år lengre med introduksjonsstønad på 2 G, men samtidig ville mange i denne målgruppen uansett motta stønad siden de i liten grad er klare for arbeidsmarkedet. En utvidelse av introduksjonsprogrammet vil imidlertid ha administrative kostnader for kommunene. Dette må beregnes nærmere.

Vi vil også understreke behovet for å ha gode ordninger for kompetanseoppbygging gjennom yrkeslivet og styrke kapasiteten i utdanning, omskolering og etter- og videreutdanning. Dette er generelle retningsgivende anbefalinger, og de økonomiske konsekvensene vil avhenge av nærmere omfang og utforming. Mye av dette er partene i arbeidslivet sitt ansvar, men også myndighetene må bidra. Vurdering av de økonomiske og administrative forslagene bør være en del av oppfølgingen og konkretiseringen på dette området, blant annet knyttet til kommende anbefalinger fra Ekspertutvalget om etter- og videreutdanning (Markussenutvalget).

Forslaget om arbeidsorientert uføretrygd har til hensikt å få flere med helseproblemer i arbeid, og det kan føre til økt behov for hjelpemidler. I 2018 ble det brukt 17,9 mill. kroner på hjelpemidler knyttet til tilpasning i arbeid og utdanning, fordelt på 1 400 saker. I tillegg kommer hjelp til transport til arbeid. Det er vanskelig å gi et anslag på økte kostnader til ekstra hjelpemidler og/eller tilrettelegging på arbeidsplasser dersom flere av de som i dag står utenfor på grunn av helseproblemer kommer i jobb.

4. 
   
   Download 0,49 Mb.