Ekspertgruppens forslag har flere likheter med den danske fleksjobbordningen. Tabell 8.1 nedenfor viser hovedtrekkene ved den danske ordningen sett i sammenheng med ekspertgruppens forslag. Den viktigste likheten er at det åpnes for at arbeidsgivere kan betale en lavere lønn til personer med nedsatt arbeidsevne som er inne på ordningen. I begge ordningene kombineres arbeidsinntekten med en ytelse fra staten. I ekspertgruppens forslag er dette gradert uføretrygd, beregnet etter vanlige regler, slik at mottakeren får en standardsikring basert på sin tidligere inntekt. I Danmark er fleksjobb en egen ordning, og det ytes et fast fleksjobbtilskudd som er uavhengig av tidligere inntekt. I det norske trygdesystemet er standardsikring en grunnleggende egenskap, og det taler for at ordningen knyttes til uføretrygden og ikke til et fast tilskudd uavhengig av tidligere inntekt.
Koblingen til uføretrygd innebærer dessuten at retten til å arbeide med helsejustert lønn i utgangspunktet er varig. Dette i motsetning til fleksjobb i Danmark, som i utgangspunktet innvilges for fem år om gangen. Hensikten med helsejustert lønn er imidlertid å styrke jobbmulighetene for personer som i dag får uføretrygd, og bidra til økt bruk av gradering.
I den danske ordningen blir lønnen fastsatt ved at kommunen anslår arbeidsintensiteten i en konkret fleksjobb, basert på arbeidsevnevurderingen. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler deretter hvor mange timer som skal lønnes. Formelt sett er det dermed ikke timelønnen som blir justert, men den lavere produktiviteten reflekteres i at det betales for et lavere antall timer enn arbeidstakeren jobber.
Boks 8.3 gir en oversikt over erfaringene fra den danske fleksjobbordningen. Ordningen fungerer i hovedsak bra, de aller fleste kommer inn i et arbeidsforhold og deltakerne er fornøyde med ordningen. Gjennomsnittlig arbeidstid er imidlertid relativt lav.
Erfaringer fra den danske fleksjobbordningen
Deloitte (2018) evaluerte reformen av førtidspensjon og fleksjobb som ble iverksatt i 2013. Evalueringen finner at reformen har ført til færre mottakere av førtidspensjon og at flere har kommet inn i ordninger med en viss tilknytning til arbeidslivet. Under følger en kortfattet oppsummering av viktige erfaringer fra den nye fleksjobbordningen:
Deltakerne har stått lenge utenfor arbeidslivet. 65 prosent av mottakerne hadde ikke vært i arbeid på minst 5 år. De fleste deltakerne har i hovedsak et helseproblem (60 prosent), mens om lag 24 prosent av deltakerne i hovedsak har kompetanseutfordringer.
66 prosent av deltakerne hadde fått fleksjobb innen ett år fra innvilgelse, mens 83 prosent av deltakerne hadde fleksjobb innen to år.
Om lag 70 prosent av fleksjobbene er i privat sektor, mens 30 prosent er i offentlig sektor.
Gjennomsnittlig arbeidstid er relativt lav (12 timer), mens om lag 60 prosent av ansatte i fleksjobb arbeider under 10 timer. Statistikken viser kun antall effektive timer, dvs. justert for lavere produktivitet, slik at det faktiske antall timer arbeidstakeren er på jobb trolig er høyere.
Få øker antall arbeidstimer over tid. Mens 68 prosent av deltakerne ikke har endret antall arbeidstimer, er det like mange som har redusert antall arbeidstimer som det er deltakere som har økt antall arbeidstimer. De som starter med få arbeidstimer har imidlertid i større grad klart å øke antall arbeidstimer.
En betydelig andel av arbeidsgivere mener at fleksjobbansatte har hatt en positiv utvikling med tanke på arbeidsevnen og mengden arbeidsoppgaver den fleksjobbansatte kan klare.
85 prosent av deltakerne er fornøyde med fleksjobbordningen.
[Boks slutt]
Forslag om arbeidsorientert uføretrygd sammenlignet med den danske fleksjobbordningen
03J1xx2
Vilkår
|
Danmark: Fleksjobb
|
Norge: Arbeidsorientert uføretrygd med helsejustert lønn
|
Inngangsvilkår
|
Vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, og alle muligheter for å få en ordinær stilling er undersøkt.
|
Varig redusert inntektsevne med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte.
|
Varighet
|
Innvilges for fem år om gangen. Kan innvilges permanent etter første femårsperiode for personer over 40 år.
|
Retten til å arbeide med helsejustert lønn følger av vedtaket om gradert uføretrygd, som ikke har noen varighetsbegrensning.
|
Tilskudd
|
Fleksjobbtilskudd til arbeidstaker: 18 260 DKK
|
Gradert uføretrygd.
|
Ledighetsytelse eller tilskudd dersom restarbeidsevnen ikke benyttes fullt ut
|
16 600 DK
|
Personer med arbeidsorientert gradert uføretrygd som står uten betalt arbeid, gis inntektssikring i tillegg til den graderte uføretrygden, med krav om aktiv jobbsøking og villighet til å ta imot passende arbeid med helsejustert lønn.
|
Timelønn
|
Timelønn er redusert i tråd med produktiviteten (formelt ved at antall betalte timer er færre enn faktisk antall timer som arbeides).
|
Helsejustert lønn, basert på ordinær lønn, justert for reduksjon i produktiviteten per time.
|
Avkorting
|
Fleksjobbtilskuddet avkortes med 30 pst. av arbeidsinntekt opp mot 14 400 DK og 55 pst. av arbeidsinntekt utover dette.
|
Uføretrygden avkortes mot arbeidsinntekt etter vanlige regler (dvs. med om lag 66 pst. i typiske tilfeller).
|
Tak
|
Sum av lønn og tilskudd kan ikke overstige lønnen til en fulltidsarbeider i samme stilling.
|
Uføretrygden faller bort når arbeidsinntekten overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet.
|
Aktivitetskrav
|
Arbeidet i fleksjobb skal tilsvare restarbeidsevnen. Ledige skal være aktive arbeidssøkere.
|
Personer på gradert uføretrygd som står uten betalt arbeid må drive aktiv jobbsøking og ta imot passende jobbtilbud med helsejustert lønn. Brudd på aktivitetskravet vil innebære at de ikke får inntektssikring ut over den graderte uføretrygden.
|
|
