Oppsummering av forslag
Kompetanse ser ut til å bli viktigere for å klare seg godt i arbeidsmarkedet. Mange har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet på grunn av svake kvalifikasjoner og manglede utdanning. Det er derfor viktig å legge til rette for at flest mulig kan tilegne seg den kompetansen som trengs for å sikre en god og varig tilknytning til et arbeidsmarked som stiller høye krav til produktivitet. For å lykkes med dette trengs det innsats på flere ulike områder. Flere må fullføre videregående opplæring, særlig innenfor yrkesfaglige studieretninger, det må finnes gode alternativer for de som ikke fullfører ordinær videregående opplæring, og innsatsen i NAV må styrkes. Det trengs også mer kunnskap om effekter, og det må legges til rette for å sikre en fleksibel arbeidsstyrke.
Oppsummering av ekspertgruppens forslag i dette kapitlet:
Forslag for å bidra til at flere får kompetanse på minst videregående nivå
Ekspertgruppen ser at sysselsettingen er lavere, og ledigheten og utenforskapet er høyere, for personer som ikke har fullført videregående opplæring. Det synes viktig å styrke innsatsen, både innenfor det ordinære utdanningssystemet og ved bruk av tilpassede ordninger for enkelte grupper. Vi foreslår å:
Øke antallet læreplasser. Det er viktig å bruke flere virkemidler for å framskaffe tilstrekkelig antall læreplasser.
Vurdere å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov, eventuelt også vurdere andre støtteordninger som kan sikre at elever med særskilte behov får læreplass.
Styrke innsatsen for de elevene som har vansker med å få grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, slik at flere starter i videregående opplæring med et grunnlag som gir dem god mulighet til å kunne fullføre. Forsøk med et utforskende skoleår etter grunnskolen bør vurderes, men ikke komme i stedet for tidlig innsats.
Øke bruken av praksisbrev eller lærekandidatordningen som alternativ til fagbrev for elever med svakt grunnlag fra grunnskolen.
Satse på større differensiering mellom de som raskt bør starte jobbsøk, og de som trenger mer omfattende kvalifisering i introduksjonsprogrammet. For personer som trenger lengre tid enn to–tre år for å få et utdanningsnivå som gir mulighet for jobb i Norge, bør varigheten av introduksjonsprogrammet utvides.
Arbeidsrettede tiltak
Ekspertgruppen er opptatt av et aktivitetsbasert trygdesystem, hvor personer i mindre grad er passive mens de mottar ytelser fra NAV. Dette fordrer tettere oppfølging og økte ressurser til NAV. Det er viktig at aktiviteten sikres et godt innhold, blant annet ved god kvalitet i arbeidsmarkedstiltakene og økt bruk av de tiltakene som viser god effekt. Dette forutsetter tilstrekkelige ressurser til arbeidsmarkedstiltak, og en målrettet tiltaksbruk for flere. Vi foreslår å:
Innføre rett til tiltakspenger med en lav sats ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for unge under 18 år.
Øke bruken av kvalifiseringsprogrammet, se også kapittel 6.
Øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot utsatte grupper, for å gi rom for økt tiltaksbruk av god kvalitet og sikre oppfølging av aktivitetskrav i ytelsene.
Øke bevilgningene til oppfølgingstiltak i NAVs egen regi, i tråd med økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak, og fortsette evaluering av effektene.
Utvikle gode profilerings- og targetingverktøy i NAV, som kan bidra til mer effektiv oppfølging og bedre bruk av tiltak tilpasset individuelle behov.
Behov for mer kunnskap
Gjennom sitt arbeid har ekspertgruppen konstatert at det er behov for mer kunnskap om effekten av NAVs virkemidler, om hva som skjer i oppfølgingen på arbeidsplassen mv. Vi foreslår konkret å:
Øke satsingen på forskning om arbeidsmarkedstiltak. Det er stort behov for kost-nytte-analyser av arbeidsmarkedstiltak.
Sikre mer målrettet og treffsikker bruk av arbeidsmarkedstiltak gjennom utvikling av bedre kunnskap i NAV om effekter av ulike tiltak for ulike brukergrupper.
Evaluere satsingen på basiskompetanse for arbeidstakere gjennom Kompetansepluss-programmet.
Sikre en fleksibel arbeidsstyrke
En fleksibel arbeidsstyrke er et viktig bidrag til høy sysselsetting. Det bidrar til god utnyttelse av arbeidskraften og kan bli særlig viktig i en tid med høy omstilling. Vi foreslår å:
Styrke kapasiteten i utdanning, omskolering og etter- og videreutdanningstilbudet i de yrker og regioner der det oppstår langvarige mangler.
Vurdere å utarbeide digitale verktøy som kan fremme yrkesmessig mobilitet ved å gi arbeidssøkere tips om jobber i flere yrker enn det de kom fra, og arbeidsgivere tips om aktuell arbeidskraft også fra andre yrker enn det de primært søker etter.
Tettere oppfølging og aktivitetskrav
NAV gis ressurser til å drive tettere oppfølging.
Forsøk med særlig tett oppfølging av noen brukere, og evaluering av disse forsøkene.
Det bør i større grad stilles konkrete krav om aktivitet i ulike ytelser, innenfor dagens regelverk. Det bør være mulighet for milde reaksjoner, og en forholdsmessighet mellom brudd og sanksjoner.
Iverksettelse av Stortingets vedtak om aktivitetsplikt også for sosialhjelpsmottakere over 30 år.
Helse, oppfølging og arbeid
I dette kapitlet drøftes betydningen av helse, oppfølging og tilgang til hjelpemidler for muligheten til å være i arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. Samhandlingen mellom helsetjenesten og NAV omtales også.
Mange av de som faller ut av arbeidslivet i Norge, gjør det gjennom helserelaterte ytelser. Samtidig vil det i mange tilfeller være bra for personer med helseproblemer å være i arbeid. Det er viktig med strukturert oppfølging av de som mottar en helserelatert ytelse, på arbeidsplassen, hos NAV eller i helsetjenesten, samtidig som det gis rom for individuell tilpasning.
Ekspertgruppen ønsker å få et mer aktivitetsbasert trygdesystem, hvor personer i mindre grad blir gående passive mens de mottar ytelser fra NAV. Derfor foreslår vi blant annet tiltak som kan bidra både til å forebygge fravær og til at flere kommer raskere tilbake i arbeid. Vi foreslår også tiltak for å bedre oppfølgingen. Et bedre samvirke mellom NAV og helsetjenesten er nødvendig for å få flere til å kombinere arbeidsrettede tiltak og medisinsk behandling. Dette støtter opp under forslagene i kapittel 7 og 8 om mer bruk av graderte ytelser og en arbeidsorientert uføretrygd. For å lykkes med dette må det gis mer ressurser til NAV, slik at de kan drive tettere oppfølging av sine brukergrupper enn de gjør i dag.
Dette kapitlet handler om oppfølgingen av personer som har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, eller som har falt ut eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Hva kan gjøres for å forebygge tap av arbeidsevne eller for å bedre arbeidsevnen slik at flere av disse kan jobbe?
I ekspertgruppens mandat er gruppen bedt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller som ikke kan jobbe full tid. Avsnitt 11.1 omtaler sysselsetting blant funksjonshemmede, og presenterer et typisk helserelatert fraværsforløp og det oppfølgingsregimet som følger med dette. I avsnitt 11.2 vurderes arbeidsgivers og NAVs oppfølging under sykefravær, og det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge fravær og til at flere kan komme raskere tilbake i arbeid. I avsnitt 11.3 vurderes oppfølgingen av personer som blir registrert med nedsatt arbeidsevne, og det foreslås tiltak for å bedre oppfølgingen slik at flere kan være i arbeid selv om de har et helseproblem. Samvirket mellom NAV og helsetjenesten omtales i avsnitt 11.4. Avsnitt 11.5 oppsummerer våre forslag i dette kapitlet.
|
