Relevante utredninger og prosesser
Ekspertgruppens arbeid må ses i sammenheng med at det parallelt har pågått og fremdeles pågår andre tilgrensende utredninger og prosesser som drøfter tema med betydning for arbeidsmarked og sysselsetting. Det er for eksempel flere utvalg som har analysert eller analyserer problemstillinger knyttet til kompetanse:
Kompetansebehovsutvalget ble opprettet i mai 2017 for å få mer kunnskap om framtidige kompetansebehov. Utvalget ledes av professor Steinar Holden, og avgir en årlig kompetansebehovsrapport, første gang 1. februar 2018, NOU 2018: 2.
Livsoppholdsutvalget ble opprettet i mai 2017 for å utrede løsninger og modeller for finansiering av livsopphold, med sikte på at flere voksne kan ta opplæring på grunnskole og videregående nivå. Utvalget ble ledet av seniorforsker Oddbjørn Raaum og leverte sin utredning 30. november 2018, NOU 2018: 13.
Liedutvalget om videregående opplæring ble opprettet i september 2017 og skal levere to innstillinger. Den første beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring og ble levert 10. desember 2018, NOU 2018: 15. Hovedinnstillingen skal leveres ett år etter delinnstillingen og skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i framtidens videregående opplæring.
Ekspertutvalget om etter- og videreutdanning ble opprettet i mars 2018 og ledes av seniorforsker Simen Markussen. Utvalget skal avgi en utredning med vurderinger og forslag innen 1. juni 2019.
Ekspertgruppen har ikke ønsket å duplisere dette arbeidet og har derfor avgrenset seg mot en del av dette sakskomplekset. Det vises for øvrig til mandatet for ytterligere avgrensinger mot tidligere utredninger.
Enkelte politikkområder har i løpet av ekspertgruppens arbeid vært i utvikling. Det gjelder blant annet prosessene rundt tjenestepensjon, inkluderingsdugnaden, strategiplan om integrering og intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). En arbeidsgruppe sammensatt av partene i arbeidslivet og Arbeids- og sosialdepartementet ferdigstilte en rapport om permitteringsordningen i januar 2019. Blant annet derfor har ekspertgruppen begrenset sin omtale av disse områdene.
Del II
Beskrivende del
Utviklingen i sysselsettingen
Antall sysselsatte som andel av befolkningen var to prosentpoeng lavere i 2018 enn i 2000. Sysselsettingsandelen har variert med konjunkturene, og nedgangen i kjølvannet av finanskrisen i 2008 og senere som følge av oljeprisfallet i 2014, har gitt redusert sysselsetting. Nedgangen i sysselsettingsandel er sterkere for menn enn kvinner. Det kan ha sammenheng med at konjunkturutsatte bransjer er mannsdominerte. En langvarig fallende trend i sysselsettingsandelen for menn kan også ha fortsatt i perioden.
Endringer i befolkningens sammensetning har bidratt til lavere sysselsettingsandel. Det er blitt flere eldre og flere innvandrere, og siden disse gruppene har lavere sysselsettingstilbøyelighet enn befolkningen for øvrig, bidrar det til lavere sysselsettingsandel i befolkningen samlet. Sysselsettingsandelen for aldersgruppen 55–64 år har likevel steget markert, og det har dempet effekten av flere eldre. Økt arbeidsinnvandring har ført til en økning i sysselsettingen blant innvandrere. Flere innvandrere med flyktningebakgrunn og familiegjenforente til disse har derimot trukket sysselsettingsandelen ned.
Sysselsettingen har falt betydelig i aldersgruppen 15–24 år, noe som i hovedsak skyldes en økning i andelen unge som tar utdanning. Andelen unge i denne aldersgruppen som verken er i jobb, utdanning eller opplæring, er om lag fire og en halv prosent. Det er samme nivå som i 2006, som var første år hvor denne andelen ble beregnet.
Særlig for grupper med lav kompetanse kan lavere sysselsettingsandel også henge sammen med strukturelle endringer i arbeidsmarkedet, som har bidratt til økte krav til kompetanse og økt konkurranse om jobbene.
Norge har fortsatt et forholdsvis høyt sysselsettingsnivå sammenlignet med mange andre land i Europa, men Norges rangering har falt siden årtusenskiftet og særlig i perioden 2014–2017. Det er mange som står utenfor arbeidslivet. I kjernegruppen 25–54 år er det hele 17 prosent som ikke er sysselsatte.
For menn i aldersgruppen 25–54 år var sysselsettingsandelen i 2017 lavere enn gjennomsnittet i EU, og fire prosentpoeng lavere enn i Sverige og Tyskland. For kvinner i samme aldersgruppe ligger Norge klart over EU-gjennomsnittet, men også her var vi fire prosentpoeng under Sverige. Den gode sysselsettingsutviklingen i land som Sverige, Tyskland og Nederland taler for at det er mulig å oppnå betydelig høyere sysselsetting også i Norge.
Høy sysselsetting er et sentralt mål i norsk politikk. Det er viktig for den enkeltes velstand og bidrar til høy verdiskaping, som igjen legger grunnlaget for finansieringen av våre velferdsordninger. Deltakelse i arbeidsmarkedet er dessuten en viktig arena for fordeling av inntekt.
Ekspertgruppens mandat viser til at sysselsettingen har falt for viktige kjernegrupper de siste ti–tolv årene, særlig blant menn og unge, mens sysselsettingen har økt i flere andre land. Mandatet ber om at ekspertgruppen gir en samlet analyse av den trendmessige sysselsettingsutviklingen for ulike grupper i Norge, sammenligner utviklingen i Norge med andre land og peker på mulige forhold som kan forklare eventuelle forskjeller. Videre er vi bedt om å analysere om det er strukturelle trekk ved det norske arbeidsmarkedets funksjonsmåte som kan føre til lav sysselsettingsandel.
Formålet med kapitlet er å beskrive og vurdere sentrale utviklingstrekk. De samme faktorene som kan bidra til å forklare utviklingen de senere årene, kan tenkes å gjøre seg gjeldende også framover, og en nærmere analyse av dem er viktig som bakgrunn for vurdering av tiltak for å øke sysselsettingen.
Avsnitt 3.1 beskriver utviklingen i sysselsettingsandelen i Norge og sammenligner arbeidsmarkedsutviklingen i Norge med andre land. Avsnitt 3.2 beskriver utviklingen i sysselsettingsandelen for brede aldersgrupper, menn og kvinner, herunder betydningen av aldring, utdanning og innvandring. Avsnittet gir også en nærmere omtale av utviklingen i arbeidsmarkedets funksjonsmåte. I avsnitt 3.3 oppsummeres sentrale faktorer bak nedgangen i sysselsettingsandelen.
|
