Sysselsettingsutvikling og konjunkturer
Sysselsetting kan måles både i personer og i utførte timeverk. Vi legger her vekt på antall sysselsatte som andel av befolkningen, fordi dette indikerer hvilken andel av befolkningen som deltar i arbeidslivet og som bidrar til den registrerte verdiskapingen i landet. Kapitlet konsentrerer seg om endringer fra 2000. De viktigste kildene til statistikk om sysselsetting i Norge er omtalt i boks 3.1.
Flere statistikkilder gir informasjon om sysselsetting
Statistisk sentralbyrå har tre forskjellige statistikker om sysselsetting: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskapet. De ulike statistikkene har ulike formål og ulik avgrensning av populasjonen.
Informasjon om sysselsettingen blant befolkningen bosatt i Norge kan hentes fra AKU eller den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Nasjonalregnskapet omfatter sysselsetting i alle enheter som driver økonomisk aktivitet i Norge i mer enn ett år og omfatter dermed også sysselsatte som pendler inn til Norge.
AKU gir en forholdsvis omfattende beskrivelse av strukturelle trekk i arbeidsmarkedet og tilsvarende undersøkelser gjennomføres i mange andre land. Statistikken er basert på internasjonale definisjoner og er hovedkilden når en sammenligner forhold i arbeidsmarkedet mellom land. AKU publiseres hvert kvartal og gir informasjon om hvordan tilknytningen til arbeidsmarkedet endres over tid. Noen hovedstørrelser publiseres hver måned og er en del av konjunkturstatistikken.
AKU definerer sysselsettingsandelen som andelen av en befolkningsgruppe i alderen 15–74 år som er sysselsatt med minst én times inntektsgivende arbeid i referanseuken. De som ikke er sysselsatte, er arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken.
AKU inneholder en rekke kjennetegn som kan bidra til å kaste lys over hvor sterkt ulike grupper er knyttet til arbeidslivet. Populasjonen i AKU omfatter alle sysselsatte, både arbeidstakere og selvstendige. AKU er en utvalgsundersøkelse med et representativt og roterende utvalg på om lag 24 000 personer intervjuet hvert kvartal. Utvalgsundersøkelser innebærer flere kilder til usikkerhet, både ved innhenting og ved beregning av tall for hele befolkningen. Det benyttes ulike estimeringsmetoder for å justere for feil, og utvalgsusikkerheten oppgis i form av standardavvik. Årstallene er gjennomsnittstall for året.
Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir nivåtall og sysselsettingsandeler på detaljert regionalt nivå og for mindre grupper, etter alder, kjønn og innvandringsbakgrunn, samt etter detaljert næring. Sysselsetting er definert på samme måte som i AKU. Statistikken er en årlig fulltelling i slutten av november av alle bosatte sysselsatt i norske virksomheter og gir derfor sikrere informasjon enn AKU. For lønnstakere er datakilden a-ordningen, som avløste arbeidsgiver/arbeidstaker-registeret fra og med 2015. Det medførte et brudd i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken samme år. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget mindre presist, og AKU bestemmer totaltallet for denne gruppen. Det publiseres kvartalsvise registertall for lønnstakere basert på a-ordningen. Her er populasjonen virksomheter og lønnstakere som i nasjonalregnskapet.
Nasjonalregnskapet baserer seg på en rekke statistikkilder og viser den samlede arbeidsinnsatsen for ansatte og selvstendige, målt i timeverk/årsverk og i personer, for alle norske virksomheter samlet og etter næring. Nasjonalregnskapet oppgir ikke sysselsettingsandeler og kan ikke brytes ned på undergrupper av sysselsatte etter demografiske kjennetegn.
[Boks slutt]
Nedgang i sysselsettingsandelen etter 2000
Sysselsettingen i Norge vokste kraftig på 1970-tallet og fram til slutten av 1980-tallet som følge av sterk vekst i arbeidsmarkedsdeltakelsen blant kvinner. I den neste 20-årsperioden svingte nivået i takt med konjunktursyklusene, rundt et relativt stabilt nivå, selv om sysselsettingsandelen for kvinner fortsatte å øke. Etter en topp i 2008 falt sysselsettingsandelen for gruppen 15–74 år fram til 2017.
[:figur:figX-X.jpg]
Andelen av befolkningen som er sysselsatt, etter kjønn, 15–74 år. Årsgjennomsnitt i prosent. 1972–2018
Vertikal linje angir år 2000 som er startpunktet for den perioden som ekspertgruppen i hovedsak vurderer.
Statistisk sentralbyrå
Figur 3.2 viser sysselsettingsutviklingen i Norge, Danmark, Nederland, Sverige, Tyskland og EU-gjennomsnittet for aldersgruppen 20–64 år. Norge hadde høyest sysselsettingsandel blant disse landene fram til 2012. Deretter har utviklingen vært noe svakere enn i de andre landene, slik at sysselsettingsandelen i Norge i 2017 var lavere enn i Sverige og Tyskland. Boks 3.2 gir en nærmere sammenligning av utviklingen i Norge og Sverige.
[:figur:figX-X.jpg]
Andelen av befolkningen som er sysselsatt i Norge og utvalgte land, 20–64 år. Årsgjennomsnitt i prosent. 2000–2017
Fra 2000 eller første tilgjengelige år. Samlet sysselsetting avgrenses ofte til 20–64 år i internasjonale sammenligninger. Denne aldersgruppen er i mindre grad påvirket av forskjellige utdannings- og pensjonssystemer i landene.
Eurostat
Figur 3.3 viser utviklingen i arbeidsledigheten for de samme landene. Ledighetsutviklingen avspeiler i stor grad utviklingen i sysselsettingen, men med motsatt fortegn. I Tyskland har den sterke sysselsettingsveksten ført til en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten etter 2005. I de andre landene førte finanskrisen i 2008/09 til en sterk økning i arbeidsledigheten, men etter 2014 har ledigheten falt i alle disse landene. I Norge fortsatte ledigheten å øke fram til 2016, blant annet som følge av fallet i prisen på olje i 2014.
[:figur:figX-X.jpg]
Arbeidsledigheten i Norge og utvalgte land, 20–64 år. Årsgjennomsnitt i prosent av arbeidsstyrken. 2000–2017
Eurostat
Sysselsetting og arbeidsstyrke i Norge og Sverige
[:figur:figX-X.jpg]
Sysselsetting og arbeidsstyrke i Norge og Sverige som andel av befolkningen 20–64 år. Årsgjennomsnitt i prosent. 2001–2018
Det var brudd i statistikken i Sverige i 2001.
Eurostat, Statistisk sentralbyrå, Statistiska centralbyrån
Sverige er vårt nærmeste naboland, og det er betydelig likheter mellom de to landene på mange områder, som utdanningsnivå, arbeidsmarkedsinstitusjoner og økonomisk politikk. Næringsstrukturen er derimot forskjellig. I denne boksen sammenlignes utviklingen i arbeidsstyrke og sysselsetting i Norge og Sverige siden 2001.
Ved inngangen til 2000-tallet var sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–64 år noe høyere i Norge enn i Sverige, mens arbeidsstyrken som andel av befolkningen i samme aldersgruppe var om lag lik. Forskjellen var dermed noe høyere arbeidsledighet i Sverige enn i Norge.
Siden 2010 har sysselsettingen i Sverige økt, og sysselsettingsandelen var nær fire prosentpoeng høyere i 2018 enn i 2001. Arbeidsstyrken har økt enda mer i perioden, med vel fem prosentpoeng. I Norge var sysselsettingen vel ett prosentpoeng lavere og arbeidsstyrken trekvart prosentpoeng lavere i 2018 enn i 2001.
Konjunkturutviklingen var nokså lik i de to landene fram til 2010, selv om toppunktet i 2008 var noe høyere i Norge og tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008 var litt sterkere i Sverige. Deretter har utviklingen vært noe bedre i Sverige og særlig etter oljeprisfallet i 2014.
Den sterke økningen i arbeidsstyrken i Sverige er imponerende, ikke minst i lys av at arbeidsledigheten hele tiden har vært noe høyere i Sverige enn i Norge. Erfaringsmessig vil høyere ledighet dempe veksten i arbeidsstyrken fordi arbeidsledige kan trekke seg ut av arbeidsmarkedet. Forslund (2019) trekker fram at pensjonsreformen på 1990-tallet, og særlig endringene i reglene for tidligpensjon, har bidratt til høyt arbeidstilbud og høy sysselsetting blant eldre. Han påpeker at det er sannsynlig at også endringer i inntektsskatten (jobbskattefradrag) og innstramminger i dagpengeordning i perioden mellom 2006 og 2014, har bidratt til veksten i sysselsettingen i Sverige de senere årene.
Det har også vært en betydelig forskjell i befolkningsutviklingen (ikke vist i figuren). Norge har hatt en befolkningsvekst på 18 prosent i perioden 2001–2018 for aldersgruppen 20 – 64, mens den har vært vel 10 prosent i Sverige. Høyere befolkningsvekst i Norge henger i stor grad sammen med høyere arbeidsinnvandring til Norge etter EØS-utvidelsene i 2004 og 2007.
[Boks slutt]
Sterkere vekst i befolkningen enn blant sysselsatte
Sysselsettingen er påvirket av faktorer både på tilbuds- og etterspørselssiden. Erfaringsmessig vokser produksjon og sysselsetting over tid, men utviklingen er langt fra jevn. Etterspørselen etter arbeidskraft varierer med konjunkturer, endringer i næringsstruktur, offentlige budsjetter mv. Tilbudet av arbeidskraft avhenger av befolkningsutviklingen og dens sammensetning, blant annet med hensyn på alder og kompetanse, samt ønske og behov for arbeid. Figur 3.5 viser at befolkningsveksten var særlig sterk i perioden 2005–2014, blant annet som følge av høy arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen i 2004. Fra 2005 til 2008 vokste sysselsettingen raskere enn befolkningen, mens sysselsettingen i de fleste årene etterpå har hatt noe lavere veksttakt enn befolkningen. I 2018 var igjen sysselsettingsveksten høyere enn befolkningsveksten.
[:figur:figX-X.jpg]
Sysselsetting og befolkning 15–74 år. Årsgjennomsnitt. Indeks med år 2000 = 100. 2000–2018
Statistisk sentralbyrå
Sysselsettingsandelen varierer med konjunkturene
Andelen som er sysselsatt varierer med konjunkturene. Konjunktursvingningene fra 2000 er illustrert i figur 3.6 med en kurve som angir hvordan den faktiske verdiskapingen har avveket fra en trendmessig jevn utvikling. Forskjellen mellom faktisk verdiskaping og trendmessig utvikling omtales gjerne som produksjonsgapet. Produksjonsgapet er et anslag på konjunkturutviklingen i økonomien, med høykonjunktur når produksjonsgapet er større enn null og i lavkonjunktur når produksjonsgapet er mindre enn null.
[:figur:figX-X.jpg]
Produksjonsgap for Fastlands-Norge og sysselsettingsandel for befolkningen i alderen 15–74 år. Prosent. 1. kvartal 2000 – 4. kvartal 2018
Produksjonsgapet angir avvik fra beregnet trend i BNP Fastlands-Norge ved bruk av Hodrick-Prescott-filter. Tallseriene (kvartalstall) er sesongjustert og glattet.
Statistisk sentralbyrå og egne beregninger
Norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur rundt 2001, og det førte til nedgang i sysselsettingsandelen. Sysselsettingen avhenger både av produksjonsutviklingen og av hvor raskt bedriftene tilpasser arbeidsstokken til arbeidskraftbehovet, som igjen er påvirket av regler for ansettelse og oppsigelse, hvilke næringer som er berørt mv. Slik treghet i tilpasningen kan forklare at sysselsettingsendringen gjerne kommer noe etter endringen i produksjonen når konjunkturene snur.
I årene 2004–2008 var Norge inne i en kraftig konjunkturoppgang. God tilgang på arbeidskraft ved EU/EØS-utvidelsen i 2004 forsterket og forlenget konjunkturoppgangen. Det internasjonale tilbakeslaget som følge av finanskrisen høsten 2008, førte til en bred konjunkturnedgang og redusert sysselsetting. Fortsatt høy aktivitet med vekst i investeringsetterspørselen fra petroleumssektoren og en ekspansiv penge- og finanspolitikk, bidro til å dempe nedgangen i fastlandsøkonomien de første årene etter finanskrisen. Til tross for relativ god økonomisk vekst fra 2011 til 2014, var oppgangen ikke sterk nok til at sysselsettingsandelen i aldersgruppen 15–74 år tok seg opp i perioden.
I 2014 gikk Norge inn i en ny nedgangskonjunktur som følge av et betydelig oljeprisfall, og sysselsettingsandelen fortsatte å falle. I 2016 økte oljeprisen igjen. Etter 2017 har norsk økonomi hatt god produksjonsutvikling, drevet av vekst både i konsum og bedriftsinvesteringer. Eksporten har også økt. Oppgangen i norsk økonomi har bidratt til vekst i sysselsettingsandelen i 2018.
Selv om det er betydelig samvariasjon mellom konjunkturutviklingen og i sysselsettingsandelen, gir det likevel ikke grunnlag for å si hvor stor del av den observerte endringen i sysselsettingsandelen som kan forklares med konjunkturutviklingen. Strukturelle faktorer vil også påvirke sysselsettingsandelen. Det er ofte vanskelig å skille klart mellom strukturelle forhold og konjunkturutviklingen, særlig når en vurderer nær fortid. Det kan dessuten ta noe tid for arbeidsmarkedet å absorbere en sterk befolkningsvekst.
|