Betydningen av økonomiske insentiver
Det er godt dokumentert at arbeidslediges jobbsøkeratferd kan bli påvirket av dagpengenes sjenerøsitet og utforming. Forskningen viser at høyere kompensasjonsgrad og lengre maksimal dagpengeperiode fører til lengre ledighetsperioder og senere overgang til arbeid.2 Det er samtidig usikkerhet knyttet til hvor sterke effektene er, og for hvilke grupper effektene er størst.
Økonomiske insentiver påvirker også bruk av helserelaterte ytelser. Enkelte medisinske tilstander er uforenlig med arbeid, men i mange tilfeller er helseproblemer forenlig med større eller mindre grad av arbeid eller aktivitet. Økonomiske insentiver kan dermed påvirke overganger mellom arbeid og trygd også for personer med helseproblemer.
Grasdal (2016) gir oversikt over kunnskap om virkninger av de helserelaterte ytelsene på deltakelse i arbeidsmarkedet. De empiriske studiene hun har gjennomgått fra Norge og andre land viser at både arbeidstakere og arbeidsgivere lar seg påvirke av økonomiske insentiver i offentlige trygdeordninger. Ifølge Grasdal gir lav medfinansiering fra arbeidsgiver og sjenerøse ytelser svake insentiver til å unngå sykefravær, og medvirker til at helserelaterte trygdeordninger brukes i stedet for dagpenger. Grasdals gjennomgang viser at økonomiske innstramminger og strengere kontroll virker. Samtidig kan dette også føre til at marginale arbeidstakere med mangelfull kompetanse og mindre helseplager føres over på andre, midlertidige trygdeordninger eller ut av arbeidsstyrken. Bruk av helserelaterte ytelser har også effekt for andre enn mottakerne av ytelsene, dvs. at det synes å være smitteeffekter når det gjelder etterspørselen etter helserelaterte ytelser både innad i familier og i andre relasjoner som f.eks. nabolag.
Da rehabiliteringspengeordningen ble endret i 2002, fant Fevang m.fl. (2017) at endring i kompensasjonsnivå hadde signifikant betydning for varigheten av stønadsperioden og overgang til arbeid. Studien fant at en økning i kompensasjonsgraden på 10 prosent ledet til en reduksjon i overgangen til jobb på 3,3 prosent, og at kompensasjonsnivået også hadde signifikant negativ virkning på overgang til andre ytelser. Fevang m.fl. skriver at betydningen av kompensasjonsnivået for overgangen til arbeid er omtrent halvparten så sterk for denne gruppen, som det tidligere funn har vist for ordinære arbeidslediges overgang til arbeid.
Det er et generelt resultat i litteraturen at overgangen til arbeid øker ved utløpet av maksimal varighet for inntektssikringsordninger. Kann m.fl. (2016b) finner at ulike varighetsbestemmelser knyttet til både arbeidsavklaringspenger og de tre forløperne (rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) i stor grad påvirker overgang til arbeid. De finner at sannsynligheten for overgang til arbeid øker markert når den maksimale varigheten nærmer seg. I tillegg finner de at det er en markert høyere sannsynlighet for overgang til arbeid akkurat ett, to og tre år etter at man kom inn på arbeidsavklaringspenger. Dette har sannsynligvis sammenheng med at vedtak om arbeidsavklaringspenger fattes for ett år av gangen. Tilsvarende finner man at sannsynligheten for friskmelding for langtidssykmeldte øker sterkt helt mot slutten av sykepengeperioden, dvs. når kompensasjonsgraden til mottakeren vil falle betydelig, se boks 7.1.
Kostøl og Mogstad (2014) finner at økonomiske insentiver får flere uføretrygdede til å utnytte restarbeidsevnen. Effekten er stor blant unge uføretrygdede, men ikke blant uføretrygdede over 50 år. Videre finner forskerne at effekten er sterkere blant menn enn kvinner, sterkere blant de med høy utdanning og sterkere blant de som bor i kommuner med lav arbeidsledighet.
Alne (2018) kommer fram til lignende resultater når han studerer uførereformen i 2015. Analysen viser at reformen har bidratt mer til å øke arbeidsinnsatsen blant uføre som allerede var i arbeid, enn på sannsynligheten for å komme inn i arbeid for de som ikke var i jobb før reformen. Han finner at effektene varierer betydelig mellom grupper. Alder har betydning, og effekten er størst for yngre menn.
Flere forskningsartikler viser at redusert sjenerøsitet i én ytelse kan føre til overgang til andre ytelser, se bl.a. Falch m.fl. (2011) og Fevang m.fl. (2017). En viktig konklusjon er derfor at sjenerøsiteten i de ulike ytelsene innenfor arbeids- og velferdspolitikken må ses i sammenheng.
Börsch-Supan m.fl. (2018) finner at forskjeller i uføretrygdens sjenerøsitet forklarer mye av variasjonen i uførerater mellom land, men påpeker at variasjonen i uføreratene ikke kun skyldes ulik innretning av uføreordningene. Gleinsvik (2014b) peker på at forskning på betydningen av sykepengeordningen gir grunnlag for å anta at den sjenerøse ordningen vi har i Norge er en viktig årsak til at Norge har et høyere sykefravær enn andre land.
Studier som går nærmere inn på hvordan økonomiske insentiver påvirker sykefraværet er omtalt i boks 7.1. Betydningen av aktivitetskrav for de ulike ordningene er omtalt i kapittel 10.
Oversikt over ordningene
Tabell 5.1 gir en oversikt over hovedtrekkene i regelverket for ordninger som gir inntektssikring til personer i yrkesaktiv alder, som av ulike årsaker ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Ordninger som gir inntektssikring i forbindelse med studier, fødsel eller andres sykdom er ikke tatt med her.
Det er stor variasjon i utformingen av ordningene. Dette reflekterer blant annet at de skal dekke ulike behov, og dermed forskjellig vektlegging av ulike hensyn de skal ivareta.
Inntektssikringsordningene kan i hovedsak inndeles i helserelaterte ytelser og ytelser som ikke er helserelaterte, og i statlige og kommunale ytelser. De helserelaterte ytelsene (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd) skal sikre inntekt som følge av sykdom eller skade. De øvrige statlige ytelsene (dagpenger, tiltakspenger og overgangsstønad) skal sikre inntekt i en periode for personer som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid av andre årsaker. De kommunale ytelsene (sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad) gis til personer som i hovedsak står lengre fra arbeidsmarkedet.
Alle ordningene har som mål å sikre inntekt samtidig som de skal motivere til aktivitet og arbeid. De helserelaterte ytelsene krever nedsatt arbeids- eller inntektsevne av helsemessige årsaker. De andre ordningene har andre inngangskrav, som f.eks. arbeidsledighet. Noen av ordningene har krav om tidligere arbeidsinntekt, mens andre ordninger stiller krav om medlemskap i folketrygden eller opphold i Norge.
Nivået for de helserelaterte ytelsene og dagpenger avhenger av tidligere inntekt (standardsikring), opp til et tak på 6 G. Brutto kompensasjonsgrad er høyest for sykepenger (full dekning), og lavere for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd (begge 66 prosent) og dagpenger (62,4 prosent). De med lav tidligere inntekt får minsteytelse i arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. De øvrige ytelsene, unntatt sosialhjelp, gis som et fast beløp (grunnsikring).
Sosialhjelp skiller seg fra de andre ordningene ved at ytelsen er behovsprøvd og utmåles skjønnsmessig. Før sosialhjelp kan tilstås, må den enkelte først utnytte alle andre muligheter, for eksempel gjennom arbeid, trygd, arv eller bankinnskudd. NAV kan også kreve at søker selger eiendeler av en viss verdi dersom disse ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. Sosialhjelp kan enten dekke hele livsoppholdet eller gis som tillegg til annen inntekt.
For de fleste ytelsene gis det tillegg ved omsorg for barn. Tilleggene er utformet på ulik måte i de ulike ordningene.
Med unntak av uføretrygd, skal ordningene ivareta midlertidige behov for inntektssikring. Varigheten for de øvrige ytelsene er i hovedsak mellom ett og tre år.
Alle ytelsene kan kombineres med arbeid. Ytelsene avkortes forholdsmessig enten etter arbeidsinntekt eller arbeidstid. De fleste ytelsene opphører når arbeidsinntekt eller arbeidstid når et visst nivå sammenlignet med tidligere.
For alle ytelsene, med unntak av uføretrygd, stilles det aktivitetskrav. Noen ytelser forutsetter deltakelse i et tiltak eller program (tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad), mens andre stiller krav om at mottaker bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, f.eks. gjennom deltakelse i tiltak eller behandling.
Offentlige ansatte har ordninger som kan gi ekstra dekning ved mottak av helserelaterte ytelser. Det finnes også ordninger i privat sektor som gir dekning ut over det folketrygden utbetaler.
I tillegg finnes det mange supplerende offentlige overføringsordninger som barnetrygd, bostøtte, stønad til barnetilsyn, samt ordninger som skal dekke utgifter i forbindelse med sykdom. Disse ordningene blir ikke nærmere omtalt her.
Hovedtrekk i regelverket per 1. januar 2019 for inntektssikringsordningene
10J1xx2
|
Sykepenger
|
Arbeidsavklaringspenger
|
Uføretrygd
|
Dagpenger
|
Tiltakspenger
|
Overgangsstønad
|
Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven (sosialhjelp)
|
Kvalifiseringsstønad
|
Introduksjonsstønad
|
Antall mottakere1
|
125 000
|
141 000
|
326 000
|
57 000
|
13 000
|
12 000
|
24 000
|
5 000
|
22 000
|
Inngangskrav
|
Inntektsevnen må være redusert med minst 20 pst. pga. sykdom eller skade.
|
Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 pst. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.
|
Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.2 pga. sykdom, skade eller lyte.
|
Arbeidstiden må være redusert med minst 50 pst. som følge av arbeidsledighet.
|
Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og at mottaker ikke mottar andre ytelser.
|
Midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid for personer som har aleneomsorg for barn under åtte år.
|
At personen ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid, egne midler eller andre økonomiske rettigheter.
|
Vilkår om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.
Programmet har bl.a. vilkår knyttet til vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og behov for tett bistand.
|
Vilkår om deltakelse i introduksjonsprogrammet.
Programmet har vilkår om behov for grunnleggende kvalifisering for nyankomne flyktninger og etterfølgende familiemedlemmer.
|
Inngangskrav knyttet til opptjening/ medlemskap i folketrygden3/opphold i Norge
|
Fire ukers arbeid.
Årlig inntekt over 0,5 G.
Krav til medlemskap i folketrygden.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Hovedregel er tre års forutgående medlemskap når krav framsettes.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Hovedregel er tre års forutgående medlemskap før uførheten inntraff.
|
Arbeidsinntekt på minst 1,5 G i sist avsluttede kalenderår eller 3 G i løpet av tre siste avsluttede kalenderår.4
Krav til medlemskap i folketrygden.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Må ha lovlig opphold i Norge. Ingen krav om medlemskap i folketrygden.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Medlem tre siste år før søknad om overgangsstønad.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Gjelder alle som oppholder seg i Norge. I forskrift begrenses rettighetene for utenlandske statsborgere i enkelte situasjoner.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Gjelder alle som oppholder seg i Norge. I forskrift begrenses rettighetene for utenlandske statsborgere i enkelte situasjoner.
|
Ingen krav til tidligere inntekt.
Målgruppen (nyankomne flyktninger og etterfølgende familiemedlemmer) må ha oppholdstillatelse i Norge.
|
Beregningsgrunnlag5
|
For arbeidstakere og frilansere fastsettes sykepenge-grunnlaget som utgangspunkt ut fra inntekt rapportert til a-ordningen de tre siste månedene før arbeidsuførheten.6
Sykepengegrunnlaget begrenses til 6 G.
|
Høyeste av pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt eller gjennomsnittet av de tre siste årene.
Inntekter opp til 6 G tas med i beregningsgrunnlaget.
|
Gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre beste av de siste fem årene før uførheten inntraff.
Inntekter opp til 6 G tas med i beregningsgrunnlaget.
|
Høyeste av arbeidsinntekt7 siste avsluttede kalenderår, eller gjennomsnittlig inntekt de tre siste avsluttede kalenderårene.
Inntekter opp til 6 G tas med i beregningsgrunnlaget.
Etter avtjent verneplikt settes beregningsgrunnlaget til 3 G og maksimal varighet er 26 uker.
|
Ikke aktuelt (fast sats)
|
Ikke aktuelt (fast sats)
|
Ikke aktuelt
|
Ikke aktuelt (fast sats)
|
Ikke aktuelt (fast sats)
|
Brutto kompensasjonsgrad
(Gjelder kun hovedytelse, eksklusiv ev. tillegg. De som mottar minsteytelse vil ha en høyere kompensasjonsgrad enn oppgitt her.)
|
100 pst. av beregningsgrunnlaget.
75 pst. av beregningsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende.
|
66 pst. av beregningsgrunnlaget.
|
66 pst. av beregningsgrunnlaget.
|
62,4 pst. av beregningsgrunnlaget (dagsats 2,4 promille).
|
–
|
–
|
–
|
–
|
–
|
Minsteytelse/fast sats
|
–
|
2 G
2,44 G (ung ufør)
For «ung ufør» er det tilleggsvilkår om at arbeidsevnen er nedsatt før fylte 26 år, samt strengere krav til dokumentasjon og sykdommens alvorlighet.
|
2,28 G (gift)
2,33 G (gift og mottok uføre-pensjon før 2015)
2,48 G (enslig)
2,66 G (gift, ung ufør)
2,91 G (enslig, ung ufør)
For «ung ufør» er det tilleggsvilkår om at inntektsevnen er nedsatt før fylte 26 år, samt strengere krav til dokumentasjon og sykdommens alvorlighet.
|
–
|
386 kroner pr. dag eller 279 kroner pr. dag for de under 19 år.
Omregnet til årlig ytelse (260 dager), tilsvarer den faste satsen 1,04 G (0,75 G for de mellom 18 og 19 år).
|
Fast sats på 2,25 G
|
Stønaden utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov. Det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre mottaker et forsvarlig livsopphold.
Det gis statlige veiledende retningslinjer med satser for økonomisk stønad. Et konservativt anslag for utbetalt (skattefri) stønad (inkl. utgifter til strøm og bolig) for en enslig uten barn kan være i størrelsesorden 1,5–2 G.
|
Fast sats på 2 G eller 2/3 av 2 G for personer under 25 år.
|
Fast sats på 2 G eller 2/3 av 2 G for personer under 25 år.
|
Tillegg ved omsorg for barn
|
–
|
27 kroner pr. barn pr. dag til alle med barn (7 020 kroner i året).
Barnetillegg og ytelse kan maksimalt utgjøre 90 pst. av beregningsgrunnlaget.8
|
Behovsprøvd barnetillegg (maks 0,4 G/38 753 kroner i året pr. barn).
Barnetillegg og ytelse kan maksimalt utgjøre 95 pst. av tidligere inntekt.9
|
17 kroner pr. dag pr. barn (4 420 kroner i året).
Barnetillegg og ytelse kan maksimalt utgjøre 90 pst. av beregningsgrunnlaget.
|
46 kroner pr. dag pr. barn (11 960 kroner i året).
|
–
|
Ja. Dette gjenspeiles bl.a. ved at de statlige veiledende satsene er høyere for personer med barn (satsene er fra 28 800 kroner til 48 000 kroner årlig pr. barn).
|
27 kroner pr. barn pr. dag til alle med barn (7 020 kroner i året).
|
–
|
Maksimal varighet
|
Ett år.
(Ev. 248 dager i løpet av tre år).
|
Tre år.
Kan i særlige tilfeller forlenges i maksimalt to år.
|
Fram til og med måneden vedkommende fyller 67 år.
|
To år.
Ett år hvis inntekten (jf. inngangskravet) er under 2 G.
|
Stønad kan utbetales så lenge tiltaket varer.
|
Tre år (2 eller 3 år ekstra om man tar utdanning).
Dersom man har brukt opp hele den første stønadsperioden, er maksimal varighet ett år ved en ev. ny stønadsperiode.
|
Ingen tidsbegrensning.
|
To år med mulighet for forlengelse i ett år.
|
To år med mulighet for forlengelse til inntil tre år.
|
Avkorting mot arbeidsinntekt og graderingsintervall
|
Ytelsen graderes på grunnlag av reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap (20 til 100 pst.).
100 kroner i arbeidsinntekt fører typisk til at ytelsen blir redusert med 100 kroner.
Mottaker kan jobbe inntil 80 pst. før ytelsen faller bort.
|
Arbeidsavklaringspenger skal ved innvilgelse reduseres mot faktisk eller forventet antall arbeidstimer mottaker kan jobbe.
100 kroner i arbeidsinntekt fører typisk til at ytelsen blir redusert med 66 kroner.10
Mottaker kan jobbe inntil 60 pst. før ytelsen faller bort (inntil 80 pst. siste 12 måneder).
|
Ved innvilgelse av uføretrygd graderes ytelsen som hovedregel fra 50 til 100 pst.11
Ved full uføretrygd avkortes inntekt som overstiger fribeløpet på 0,4 G12: 100 kroner i arbeidsinntekt fører typisk til at ytelsen blir redusert med 66 kroner.13
Mottaker kan jobbe eller ha en inntektsevne på inntil 80 pst. før ytelsen faller bort.
|
Avkortes på grunnlag av timer i lønnet og ulønnet arbeid. Arbeidede timer vurderes mot den arbeidstiden vedkommende hadde forut for ledigheten.
Mottaker kan jobbe inntil 50 pst. av sin tidligere arbeidstid før ytelsen faller bort.
|
Tiltaksdeltakere som mottar lønn fra tiltaksarrangør har ikke krav på tiltakspenger for tiden de mottar lønn.
Avkortes ikke mot inntekt fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen.
|
Ytelsen reduseres med 45 pst. av faktisk eller forventet inntekt over et beløp på 0,5 G: 100 kroner i arbeidsinntekt fører til at ytelsen blir redusert med 45 kroner.
|
Kan reduseres 100 pst. mot arbeidsinntekt mv.: 100 kroner i arbeidsinntekt kan føre til at ytelsen blir redusert med 100 kroner.
|
Reduseres etter antall timer i inntektsgivende arbeid.
Mottaker kan ha inntil 50 pst. stilling før ytelsen faller bort.
|
Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekt. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende de timene arbeidet tar.
|
Aktivitetskrav
|
Medvirknings- og aktivitetsplikt: ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplan/ i dialogmøter. Ta imot tilbud om behandling, tilrettelegging og arbeidsutprøving.
Må senest innen åtte uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet.
|
Krav om aktiv behandling, deltakelse på et arbeidsrettet tiltak, eller annen oppfølging med sikte på at vedkommende skal skaffe seg eller beholde arbeid.
Plikter å bidra aktivt i prosessen, medvirke til å utarbeide aktivitetsplan og å gjennomføre fastsatt aktivitet. Meldeplikt.
|
Ingen.
|
Må være «reell arbeidssøker». Dvs. arbeidsfør, aktiv arbeidssøking, både deltid og heltid, full yrkesmessig og geografisk mobilitet, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.
Meldeplikt og møteplikt.
|
Må delta på arbeidsmarkedstiltak.
Tiltakspenger utbetales kun for de dager man faktisk møter opp på tiltaket.
|
Når yngste barn har fylt ett år: Må være i yrkesrettet aktivitet (dvs. minst 50 pst. i arbeid eller utdanning, være tilmeldt som reell arbeidssøker eller etablere egen virksomhet).
|
Det kan settes vilkår som bl.a. må ha nær sammenheng med vedtaket.
Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det.
|
Obligatorisk deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, 37,5 timer i uken.
Stønaden utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av registrert frammøte.
|
Plikt til deltakelse i introduksjonsprogram.
Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende.
|
Supplerende ordninger fra arbeidsgiver o.l.
|
Alle offentlige ansatte får full lønn ved sykdom selv om lønnen overstiger 6 G.
Rundt 50 pst. av arbeidstakere i private virksomheter med mer enn 10 ansatte får full lønn ved sykdom selv om lønnen overstiger 6 G.
|
Alle offentlige ansatte har ordninger som gis i kombinasjon med både arbeidsavklaringspenger og uførhet med dekning opp til 12 G. Utbetaling varierer, men beregninger indikerer at i gjennomsnitt er den samlede kompensasjonsgraden etter skatt for statlige og kommunalt ansatte hhv. 80 og 85 pst.
Ingen plikt i privat sektor, men flere har ordninger som gir høyere ytelse ved arbeidsavklaringspenger og uførhet (minst 700 000 arbeidstakere ifølge beregninger).
|
Alle offentlige ansatte har ordninger som gis i kombinasjon med både arbeidsavklaringspenger og uførhet med dekning opp til 12 G. Utbetaling varierer, men beregninger indikerer at i gjennomsnitt er den samlede kompensasjonsgraden etter skatt for statlige og kommunalt ansatte hhv. 80 og 85 pst.
Ingen plikt i privat sektor, men flere har ordninger som gir høyere ytelse ved arbeidsavklaringspenger og uførhet (minst 700 000 arbeidstakere ifølge beregninger).
|
Private forsikringer mot arbeidsledighet kan tegnes.
|
Ikke aktuelt
|
Ikke aktuelt
|
Ikke aktuelt
|
Ikke aktuelt
|
Ikke aktuelt
|
1 Antall mottakere er ved utgangen av 2017. Antallet for sosialhjelp er beregnet, og angir antall mottakere som i gjennomsnitt for hver måned hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde.
2 Dersom mottaker kommer inn i ordningen fra arbeidsavklaringspenger, må inntektsevnen være redusert med minst 40 prosent. For uføre med yrkesskade gjelder en grense på 30 prosent.
3 Alle som arbeider i, eller er bosatt i Norge er pliktige medlemmer av folketrygden. Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst tolv måneder.
4 Likestilt med arbeidsinntekt er svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Fra 1. juli 2019 flyttes opptjeningsperioden for minsteinntektskrav og beregningsgrunnlag for å få dagpenger nærmere søknadstidspunktet. Etter endringen vil inntekt siste 12 eller 36 måneder legges til grunn for vurderingene i stedet for inntekten det siste eller de tre siste avsluttede kalenderårene som legges til grunn i dag.
5 Pensjonsgivende inntekt er først og fremst vanlig arbeidsinntekt og tilsvarer som hovedregel personinntekt etter skatteloven. Personinntekt omfatter ellers bl.a. pensjonsinntekter, livrenter og næringsinntekter. Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger og kvalifiseringsstønad er pensjonsgivende inntekt. Overgangsstønad, introduksjonsstønad, uføretrygd, supplerende stønad for personer med kort botid og pensjoner fra folketrygden er personinntekt, men likevel ikke pensjonsgivende inntekt. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er verken personinntekt eller pensjonsgivende inntekt.
6 For selvstendig næringsdrivende fastsettes sykepengegrunnlaget som hovedregel ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene.
7 I inntektsbegrepet her inngår arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Fra 1. juli 2019 flyttes opptjeningsperioden for minsteinntektskrav og beregningsgrunnlag for å få dagpenger nærmere søknadstidspunktet. Etter endringen vil inntekt siste 12 eller 36 måneder legges til grunn for vurderingene i stedet for inntekten det siste eller de tre siste avsluttede kalenderårene som legges til grunn i dag.
8 For mottakere av minsteytelsen, måles ytelse og barnetillegg mot det beregningsgrunnlaget som ville ha gitt en utbetaling som tilsvarer minsteytelsen (dvs. om lag 3,03 G).
9 For uføre som har lav eller ingen tidligere inntekt, fastsettes et minstenivå for tidligere inntekt på 3,3 G (gifte/samboende) og 3,5 G (enslige). I budsjettforliket for 2019 ble det enighet om at taket på barnetillegg for uføre økes fra 95 til 99 prosent av tidligere inntekt, med virkning fra 2020.
10 Det er her forutsatt at inntekten i beregningsgrunnlaget er under taket på 6 G og over nivået som gir minsteytelse, og at mottaker jobbet fulltid. Arbeidsinntekt per time som ligger til grunn for beregning av ytelsen (målt i grunnbeløpet) er lik arbeidsinntekt per time ved kombinasjon av ytelse og arbeidsinntekt.
11 Dersom mottaker kommer inn i ordningen fra arbeidsavklaringspenger, kan uføretrygden graderes fra 40 prosent. Dersom mottaker har yrkesskade, kan uføretrygden graderes fra 30 prosent.
12 For uføre som innvilges en gradert uføretrygd fastsettes et beløp basert på gjenværende inntektsevne som kommer i tillegg til fribeløpet på 0,4 G.
13 Det er her forutsatt jevn inntekt før uførhet (målt i G), og at inntektene som inngår i beregningsgrunnlaget for uføretrygd er over nivået som gir minsteytelse og under taket på 6 G.
|
