Inntektssikringsordninger i andre land

Inntektssikringsordninger i andre land

Det er både likheter og forskjeller i utformingen av inntektssikringsordningene i de ulike landene. I Norge og Sverige er det i hovedsak staten som har finansieringsansvaret for de helserelaterte ytelsene. I Danmark har kommunen størsteparten av finansieringsansvaret⁵, mens i Nederland har arbeidsgiver et betydelig finansieringsansvar for de helserelaterte ytelsene.

Med kombinasjon av høy universell minstesikring og høy standardsikring for personer med opptjening, er de helserelaterte ytelsene i Norge mer sjenerøse enn i de andre landene i oversikten. Norge er det eneste landet der den generelle sykepengeordningen gir full lønnskompensasjon i hele perioden. De fleste arbeidstakere i de andre landene får imidlertid høyere sykepenger enn det som følger av de generelle ordningene gjennom tariffavtaler. Slike tariffavtaler øker som regel arbeidsgivers finansieringsansvar i sykepengeperioden. I Sverige og Danmark er de generelle kompensasjonsgradene for de fleste ytelsene betydelig lavere enn i Norge for personer med høy inntekt. Det skyldes lave tak på inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget i Sverige og Danmark, samt flate satser i flere ytelser i Danmark. For personer med liten eller ingen tidligere inntekt er ytelsene til arbeidsledige og varig uføre imidlertid mer sjenerøse i Danmark enn i Norge.

Stønader til arbeidsledige

Tabell 5.2 gir en overordnet oversikt over dagpenger til arbeidsledige. I motsetning til i Norge og Nederland er dagpengeretten i Sverige og Danmark knyttet til at man har forsikret seg mot arbeidsledighet gjennom arbeidsledighetskasser (a-kasser). I Sverige finnes det også en grunnforsikring for arbeidsledige som ikke har vært medlem av en a-kasse i minst ett år.

1. 
   Hovedtrekk ved ytelser til arbeidsledige i Norge, Sverige, Danmark og Nederland
   

Et særtrekk ved Sverige er at mange arbeidsledige mottar aktivitetsstøtte som innvilges på bakgrunn av deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Selv om varigheten på dagpenger er kortere i Sverige enn i de andre landene, har arbeidsledige som har brukt opp dagpengerettighetene rett på aktivitetsstøtte med lavere kompensasjonsgrad gjennom jobb- og utviklingsgarantien. Aktivitetsstøtte kan mottas så lenge den ledige deltar på tiltak.

Figur 5.5 gir oversikt over kompensasjonsgraden for arbeidsledige i Norge, Sverige, Danmark og Nederland etter tidligere inntekt. I disse landene er kompensasjonsgraden i dagpengeordningen høyere enn i Norge, slik at kompensasjonsgraden for arbeidsledige med lav tidligere inntekt blir høyere enn i Norge. Derimot er maksimal inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget betydelig lavere i Sverige og Danmark enn i Norge, slik at kompensasjonsgraden er betydelig høyere i Norge for arbeidsledige med høy tidligere inntekt. Mens den norske dagpengeordningen i større grad fungerer som en forsikring for tapt arbeidsinntekt, gir de danske og svenske ordningene i større grad en minstesikring for medlemmene i a-kassene.

[:figur:figX-X.jpg]

2. 
   Kompensasjonsgrad før skatt i dagpengeordningen. Prosent av tidligere inntekt
   

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbetsförmedlingen, borger.dk, Europakommisjonen og egne beregninger

Tabell 5.3 gir en overordnet oversikt over sykepengeordningene i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. I alle landene er sykepenger i hovedsak en rettighet til arbeidstakere som har fått arbeidsevnen helt eller delvis nedsatt grunnet sykdom eller skade.

1. 
   Hovedtrekk ved sykepenger i Norge, Sverige, Danmark og Nederland
   

Sverige er det eneste landet med en lovpålagt karensdag. Arbeidsgiverperioden er 13 dager etter karensdagen. Arbeidsgivere har ofte et større finansieringsansvar enn dette siden mange tariffavtaler gir arbeidstaker rett til høyere sykepenger delvis utbetalt av arbeidsgiver. Det er ingen tidsbegrensning i den svenske sykepengeordningen, men kompensasjonsgraden reduseres etter ett år. For sykmeldte med alvorlig sykdom blir ikke kompensasjonsgraden redusert. I Sverige blir vilkåret for sykepenger strengere utover i perioden. Etter 91 dager vurderes arbeidsevnen opp mot alle typer arbeid i virksomheten, og etter 180 dager vurderes arbeidsevnen opp mot alle type jobber i arbeidsmarkedet, med mindre det er gode utsikter til å komme tilbake i samme jobb innen 365 dager av sykefraværet (se også boks 11.2).

I Danmark har arbeidsgiver finansieringsansvar de første 30 dagene av sykefraværet. Sykepenger ut over arbeidsgiverperioden utbetales av kommunene som har størsteparten av finansieringsansvaret. Ordinær varighet på sykepenger er 22 uker etter arbeidsgiverperioden, men perioden kan forlenges til 69 eller 134 uker under bestemte betingelser. Varigheten kan for eksempel forlenges dersom det er sannsynlig at den sykmeldte kan komme tilbake til det ordinære arbeidslivet gjennom arbeidsrettet rehabilitering eller medisinsk behandling. Det er ingen tidsbegrensning dersom sykdommen er alvorlig og livstruende.

Nederland skiller seg ut fra de andre landene ved at arbeidsgiver har finansieringsansvar i hele sykepengeperioden på to år. Staten dekker imidlertid utbetalingene til blant annet gravide og personer med nedsatt arbeidsevne.

Figur 5.6 viser nivået på sykepengeordningene i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Figuren viser kompensasjonsgrad etter inntekt i de generelle sykepengeordningene. For Sverige og Danmark viser figuren kompensasjonsgrad etter arbeidsgiverperioden. Norge skiller seg ut ved at arbeidstakere har rett på full lønn opp til 6 G i hele sykepengeperioden. Kompensasjonsgraden i Sverige og Danmark er særlig lav for arbeidstakere med høy tidligere inntekt, siden taket på inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget er betydelig lavere enn i Norge. Den generelle sykepengeordningen i Danmark dekker 100 prosent av lønnen opp til 116 DKK i timen, noe som tilsvarer et tak på 4 300 DKK per uke for heltidsansatte. Dette utgjør om lag 67 prosent av medianlønnen i Danmark. For det store flertallet av danske arbeidere fungerer den offentlige sykepengeordningen som en tilnærmet flat sats der nivået på ytelsen varierer med stillingsprosenten. Figuren inkluderer ikke tariffestede avtaler som supplerer sykepengene ut over arbeidsgiverperioden. Den reelle kompensasjonsgraden er dermed høyere enn det som framkommer av figur 5.6 for de fleste arbeidstakere i Sverige, Danmark og Nederland.

[:figur:figX-X.jpg]

3. 
   Kompensasjonsgrad før skatt i generelle sykepengeordninger. Prosent av tidligere inntekt
   

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Försäkringskassan, borger.dk, Europakommisjonen og egne beregninger

I Norge, Sverige, Danmark og Nederland blir de fleste arbeidstakere dekket av tariffavtaler som gir høyere kompensasjonsgrad under sykdom. Figur 5.7 viser eksempler på gjennomsnittlig kompensasjonsgrad i sykepengeordningene for ulike grupper arbeidstakere med henholdsvis gjennomsnittslønn og 150 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen.

I Sverige er de tariffestede sykepengeordningene mer sjenerøse for funksjonærer i statlig, kommunal og privat sektor enn for arbeidere i privat sektor, særlig for høytlønnede. Tariffavtalene til arbeidere i privat sektor vil som regel ikke gi noen erstatning for inntekt over 364 000 SEK. Sykepenger fra Försäkringskassan avkortes forholdsmessig dersom den samlede kompensasjonsgraden overstiger 90 prosent, noe som i praksis setter et tak på maksimal kompensasjonsgrad for alle arbeidstakere. Unntaket er dersom sykefraværet skyldes arbeidsskade.

4. 
   Kompensasjonsgrad før skatt i sykepengeordninger. Prosent av tidligere inntekt
   

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Försäkringskassan, borger.dk, Europakommisjonen og egne beregninger

I Danmark er om lag 60 prosent av arbeidstakerne dekket av funksjonærloven som sikrer full lønn fra arbeidsgiver i sykefraværsperioden. Arbeidsgiver får refundert den delen av lønnen som ellers ville blitt utbetalt som sykepenger av kommunen etter arbeidsgiverperioden på 30 dager. Funksjonærer i privat sektor kan imidlertid bli sagt opp med en måneds oppsigelsesvarsel dersom de har vært borte fra jobben grunnet sykdom 120 dager de siste tolv månedene. Det er imidlertid krav om at dette er nedfelt i arbeidskontrakten og at oppsigelsen er saklig begrunnet, blant annet med at sykefraværet skaper vanskeligheter for driften i virksomheten. Det er ikke statistikk på hvor mange som blir sagt opp etter 120 dagers sykefravær, men ifølge danske myndigheter er det ikke uvanlig at regelen blir praktisert. Funksjonærer i offentlig sektor kan også bli sagt opp grunnet sykdom, men da gjelder alminnelig oppsigelsesvarsel på tre måneder. I figuren har vi skjønnsmessig lagt til grunn at funksjonærer i offentlig sektor ikke blir sagt opp det første året av sykefraværet, mens funksjonærer i privat sektor blir sagt opp etter 120 dager. Kompensasjonsgraden under sykdom i Danmark er dermed svært sensitiv til hvilke forutsetninger om oppsigelse som blir lagt til grunn. Ytterligere om lag 30 prosent av de sysselsatte er omfattet av tariffavtaler som sikrer høyere kompensasjonsgrad, for eksempel gjennom sykepenger med full lønnskompensasjon i en begrenset periode (Pedersen m.fl. 2019).

I Nederland gir tariffavtaler vanligvis 100 prosent lønnskompensasjon det første året, og 70 prosent kompensasjon det andre året.

Midlertidige uføreytelser innvilges til personer med nedsatt arbeidsevne grunnet sykdom eller skade, men som ikke lenger har rett til sykepenger. Midlertidige uføreytelser er hovedsakelig rettet mot personer med delvis nedsatt arbeidsevne eller med en nedsatt arbeidsevne som kan forbedres gjennom medisinsk rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Arbeidsavklaringspenger i Norge er i denne sammenheng en midlertidig uføreytelse. Tabell 5.4 gir en overordnet oversikt over ordningene i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Utformingen av midlertidige uføreytelser varierer mer mellom landene enn innretningen av både sykepenger og varige uføreytelser. Den danske fleksjobbytelsen kan for eksempel innvilges til personer med varig og delvis nedsatt arbeidsevne.

1. 
   Hovedtrekk ved midlertidige og delvise uføreytelser i Norge, Sverige, Danmark og Nederland
   

Tabellen gir en oversikt over ytelser til personer med midlertidig eller delvis nedsatt arbeidsevne. Tabellen gir kun en oversikt over lovfestede ytelser. Eventuelle supplerende ytelser fra private forsikringer eller tjenestepensjoner er ikke inkludert. Oversikten er ikke uttømmende, f.eks. er ikke den norske kvalifiseringsstønaden inkludert, som kan ha likhetstrekk med ressursforløp i Danmark. I Danmark finnes det også en revalideringsytelse for personer som trenger et tilrettelagt forløp for å komme tilbake i arbeidsmarkedet. Ytelsen er høyere enn ressursforløpsytelsen, men etter at antall mottakere har falt over lengre tid, er det svært få mottakere av revalideringsytelse igjen.

Som omtalt er det ingen tidsbegrensning i den svenske sykepengeordningen så lenge vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt. For mange svensker med midlertidig nedsatt arbeidsevne vil dermed sykepenger fungere som en midlertidig uføreytelse. Sverige har også en midlertidig uføreytelse, aktivitetserstatning, som er rettet mot unge under 30 år. Vilkåret for å få aktivitetserstatning er at arbeidsevnen forventes å være nedsatt i minst 52 uker. Sverige har imidlertid ikke noen midlertidige uføreytelser for personer over 30 år tilsvarende ordningen med arbeidsavklaringspenger i Norge. I Danmark vil personer med nedsatt arbeidsevne som ikke har rett til sykepenger, bli tilbudt et jobbavklaringsforløp eller ressursforløp. Formålet med begge ordningene er en helhetlig innsats for å få mottakeren tilbake eller inn i arbeidslivet. Dersom alle muligheter til å komme inn i ordinært arbeid er forsøkt, kan personer med varig nedsatt arbeidsevne bli klarert for fleksjobb. Fleksjobb er en ordning som kombinerer en trygdeytelse med tilpasset arbeid i det ordinære arbeidslivet, se nærmere omtale i boks 5.1. I Nederland er målgruppen for den midlertidige uføreytelsen personer med midlertidig eller delvis nedsatt arbeidsevne. Formålet med den midlertidige ytelsen er å gi denne gruppen bedre insentiver til å utnytte sin restarbeidsevne.

Figur 5.8 A gir en oversikt over kompensasjonsgradene i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Kompensasjonsgraden for midlertidig uføretrygd i Sverige er i utgangspunktet på omtrent samme nivå som arbeidsavklaringspenger i Norge, men maksimal inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget er langt lavere i Sverige. Det reelle erstatningsnivået blir derfor lavere i Sverige enn i Norge. Minsteytelsen er også betydelig lavere i Sverige enn i Norge, men mottakere av minsteytelsen kan kvalifisere til særskilt bostøtte for uføre.

1. 
   Fleksjobb og fleksjobbytelse
   

Når en person er klarert for fleksjobb må vedkommende selv søke på ordinære deltidsjobber eller utlyste fleksjobber. Personer som arbeider i en fleksjobb mottar en fleksjobbytelse i tillegg til lønn fra arbeidsgiver. Lønnen fra arbeidsgiver er justert for faktisk produktivitet ved at arbeidsgiver kun betaler for effektive arbeidstimer, noe som kan være lavere enn faktisk antall timer som arbeides. Dette kan blant annet skyldes at arbeidstakeren har behov for flere pauser eller arbeider i et lavere tempo. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler hvor mange timer som skal avlønnes, men kommunen gir en veiledende vurdering av arbeidsevnen til mottakeren i den konkrete jobben. Størrelsen på fleksjobbytelsen er et fast beløp og uavhengig av tidligere inntekt. Beløpet tilsvarer om lag satsen for en enslig mottaker av førtidspensjon (uføretrygd). Tilskuddet avkortes mot arbeidsinntekt. Sum av lønn og tilskudd kan ikke overstige lønnen til en fulltidsarbeider i samme stilling. Arbeidet i fleksjobb skal tilsvare restarbeidsevnen. Ledige som oppfyller vilkårene for fleksjobb har rett til en ledighetsytelse. Ledighetsytelsen kan maksimalt utgjøre 89 prosent av høyeste dagpengesats og det er krav om aktiv arbeidssøking.

I Danmark gis ressursforløpsytelsen som et fast beløp uavhengig av tidligere inntekt. Ressursforløpsytelsen tilsvarer satsen for sosialhjelp, men avkortes betydelig mildere enn sosialhjelp mot arbeidsinntekt og blir ikke behovsprøvd på bakgrunn av formue. Utbetalingene er også i Danmark lavere enn i Norge, særlig for personer med høy tidligere inntekt eller unge som bor hjemme. På den andre siden vil mottakere av ressursforløpsytelsen sitte igjen med en større del av inntekten ved arbeid sammenlignet med mottakere av arbeidsavklaringspenger. Kommunen har størsteparten av finansieringsansvaret for ressursforløpsytelsen.

Figur 5.8 B viser nivået på minsteytelser for de midlertidige uføreytelsene i Norge, Sverige og Danmark som prosent av landets gjennomsnittlige fulltidslønn. I Danmark er ressursforløpsytelsen for forsørgere omtrent på nivå med minsteytelsen i arbeidsavklaringspenger, men ytelsen for ikke-forsørgere, og særlig unge hjemmeboende, er betydelig lavere i Danmark. Minsteytelsen i aktivitetserstatningen i Sverige er betydelig lavere enn minsteytelsen i arbeidsavklaringspenger i Norge. Også i Sverige er det i praksis stor forskjell mellom støtten til hjemmeboende og borteboende, siden den lave minsteytelsen kan bli supplert med en særegen bostøtte for uføre med dokumenterte boutgifter.

[:figur:figX-X.jpg]

5. 
   Kompensasjonsgrad før skatt for midlertidige uføreytelser. Prosent av tidligere inntekt
   

I Norge er nivået på minsteytelsen i arbeidsavklaringspenger uavhengig av alder. I Sverige er ytelsen differensiert etter alder, men aktivitetserstatning kan ikke gis til personer som er 30 år eller eldre. I Danmark er minsteytelsen lavere for hjemmeboende under 25 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Försäkringskassan, borger.dk, Europakommisjonen og egne beregninger

I Nederland er den midlertidige uføreytelsen delt i to faser. I den første fasen er kompensasjonsgraden 70 prosent, noe høyere enn i Norge. I den andre fasen blir det fastsatt en restarbeidsevne. Dersom mottakerens arbeid tilsvarer minst 50 prosent av restarbeidsevnen vil kompensasjonsgraden fortsatt være 70 prosent, men ytelsen avkortes samtidig 70 prosent mot arbeidsinntekten. Mottakere som i liten grad benytter arbeidsevnen, vil derimot få et betydelig inntektstap, og kun motta 70 prosent av minstelønnen justert for graderingen av ytelsen. Nederland skiller seg ut også her ved at virksomhetene betaler en erfaringsbasert forsikringspremie, som beregnes ut fra historiske tall på hvor mange av virksomhetens ansatte som har gått over til midlertidig uføretrygd. Den midlertidige uføreytelsen ble innført i 2006. Om lag 75 prosent av nye mottakere av uføreytelser siden reformen i 2006 mottar den midlertidige uføreytelsen istedenfor varig uføretrygd.

Tabell 5.5 gir en overordnet oversikt over varige uføreytelser. I Sverige, Danmark og Nederland er det et særskilt regelverk for unge. I Sverige og Danmark er varig uføretrygd med visse unntak ikke tilgjengelige for personer under henholdsvis 30 og 40 år. I Sverige vil også uføre under 30 år som oppfyller inngangsvilkåret motta en lavere minsteytelse enn personer over 30 år. Nederland har en egen ytelse rettet mot unge uten tidligere inntekt med en alvorlig langvarig sykdom eller funksjonshemming. Ytelsen for unge uføre i Nederland er lavere for personer mellom 18 og 21 år.

I Sverige er vilkårene for å få innvilget varig uføretrygd (sjukersättning) i utgangspunktet at man har fylt 30 år og trolig aldri vil kunne arbeide heltid, heller ikke i tilpasset arbeid eller med lønnstilskudd. Personer under 30 år kan få innvilget varig uføretrygd dersom de ikke kan jobbe i det hele tatt og er uten utsikter til forbedring. Både regelverket og praktiseringen av regelverket for å få innvilget varig uføretrygd i Sverige har blitt strammet inn flere ganger siden midten av 1990-tallet, se avsnitt 5.7.1.

I Danmark er vilkåret for å få innvilget varig uføretrygd (førtidspensjon) at man ikke vil kunne ha mulighet til å arbeide i verken ordinær stilling eller i en fleksjobb. For personer med restarbeidsevne kan dermed fleksjobb fungere som en varig uføreytelse. Danmark skiller seg videre ut fra de øvrige landene ved at det som hovedregel er kommunen som har ansvaret for å sette i gang prosessen som kan lede fram til innvilgelse av uføretrygd. Loven spesifiserer dermed ikke lenger en individuell rett til å få uføretrygd hvis visse vilkår er oppfylt, men overlater i stedet til kommunen å vurdere når bestrebelsene på rehabilitering og arbeidsmarkedsintegrasjon skal avsluttes (Pedersen m.fl. 2019).

1. 
   Hovedtrekk ved varig uføretrygd i Norge, Sverige, Danmark og Nederland
   

Tabellen gir en oversikt over de lovfestede varige uføreytelsene. Eventuelle supplerende ytelser gjennom private forsikringer eller tjenestepensjonsordninger er ikke inkludert.

Figur 5.9 viser nivået på de varige uføreytelsene i Norge, Sverige, Danmark og Nederland sammenlignet med tidligere inntekt. Figur 5.10 viser nivået på minsteytelsen i Norge, Sverige og Danmark som prosent sammenlignet med gjennomsnittslønnen i landet. For den svenske uføretrygden er erstatningsnivåene de samme som for aktivitetserstatning, dvs. betydelig lavere enn i Norge. Men som i Norge har mange arbeidstakere i Sverige og Danmark tariffavtaler eller forsikringer som gir en høyere kompensasjonsgrad enn figuren viser.

[:figur:figX-X.jpg]

6. 
   Kompensasjonsgrad før skatt for varig uføretrygd. Prosent av tidligere inntekt
   

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Försäkringskassan, borger.dk, Europakommisjonen og egne beregninger

7. 
   Nivå på minsteytelse i prosent av gjennomsnittslønn
   

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Försäkringskassan, borger.dk, Europakommisjonen og egne beregninger

I Danmark gis førtidspensjon med et fast beløp uavhengig av tidligere inntekt. Satsene er høyere enn satsen for ressursforløpsytelse. Sammenlignet med Norge er kompensasjonsgraden betydelig lavere for mottakere med tidligere høy inntekt. For personer med lav tidligere inntekt er imidlertid kompensasjonsgraden høyere i Danmark.

I Nederland gis varig uføretrygd kun til personer som har minst 80 prosent nedsatt arbeidsevne, og ikke har mulighet til å forbedre arbeidsevnen. Kompensasjonsgraden for varig uføretrygd i Nederland er noe høyere enn i Norge, men det er ingen minsteytelse i den nederlandske uføretrygden, med unntak av i Wajong, uføreytelsen for personer som blir uføre i ung alder.

Sverige, Danmark og Nederland har jobbskattefradrag, som Norge ikke har. Jobbskattefradrag er et fradrag i skatten eller i inntekten som inngår i skattegrunnlaget, som bare gis til sysselsatte. Hovedformålene med jobbskattefradrag er å forbedre insentivene til arbeid og øke inntekten til lavlønnsgrupper.

1. 
   Hovedtrekk ved jobbskattefradrag
   

Laun (2019)

I 2007 innførte Sverige jobbskatteavdraget (JSA) som et fradrag i skatt som betales på lønn og aktiv næringsvirksomhet. Ordningen ble gradvis utvidet fram til 2011. Skattefradraget er større for personer over 65 år, som følge av et ønske om å stimulere arbeidstilbudet til eldre arbeidstakere. JSA innebærer at gjennomsnittsskatten er lavere for alle som mottar fradraget, mens marginalskatten reduseres for inntekter under 367 640 SEK. Marginalskatten øker imidlertid med tre prosent for inntekter mellom 616 000 og 1 500 000 SEK, som er inntektsintervallet der fradraget i skatten fases ut.

Danmark innførte en fradragsordning for lønnsinntekt i beregningen av kommunalskatten i 2004 (Beskæftigelsesfradrag). I 2012 ble det besluttet å trappe opp inntektsfradraget til 10,65 prosent i perioden fram til 2022. Samtidig ble det innført et ekstra fradrag i lønnsinntekten for enslige forsørgere som vil utgjøre 6,25 prosent i 2019, begrunnet med at særlig enslige forsørgere blir rammet av høy avkortning av trygdeytelser. Den danske ordningen har ikke noen utfasing av fradraget ved høyere lønnsinntekter.

I 2018 innførte den danske regjeringen et nytt Jobfradrag på lønnsinntekt som ikke er vist i tabellen. Fradraget utgjør 4,5 prosent av bruttolønnen mellom 187 500 og 243 000 DKK. Maksimalt vil Jobfradraget utgjøre 2 500 kroner årlig fra 2020, noe som gir en skattereduksjon på 650 kroner årlig i gjennomsnitt.

I Nederland ble flere ulike typer jobbskattefradrag innført i forbindelse med en stor skattereform i 2001. Nederland har et jobbskattefradrag rettet mot alle arbeidstakere, samt et eget jobbskattefradrag rettet mot enslige forsørgere og forsørger nummer to i husholdningen. Begrunnelsen for et målrettet fradrag for enslige forsørgere og ektefeller er at disse gruppene ofte står overfor svært høye direkte og indirekte skattesatser. Verdien av skattefradragene i Nederland er høy, samtidig som det generelle jobbskattefradraget fases ut fra et langt lavere nivå enn i Sverige.

Jobbskattefradrag er nærmere omtalt i eget digitalt vedlegg, se Laun (2019).

1. Forskjeller og likheter på systemnivå

Studien finner at de norske helserelaterte ytelsene er mer sjenerøse enn ordningene i de andre landene ISF har undersøkt, med en kombinasjon av høy universell minstesikring og høy standardsikring for personer med opptjening. Norge er det eneste landet i undersøkelsen med en offentlig sykepengeordning som gir 100 prosent lønnskompensasjon i ett år. Arbeidsgivere i Norge og Finland har også mindre direkte finansieringsansvar for de ansattes sykepengerettigheter enn de andre landene i undersøkelsen.

Pedersen m.fl. (2019) finner at den norske arbeidsledighetstrygden skiller seg i liten grad fra de andre landene i studien når det kommer til sjenerøsitet og andre vilkår. Unntaket er Storbritannia som har en lite sjenerøs arbeidsledighetstrygd. Den norske sosialhjelpen er heller ikke spesielt sjenerøs sammenlignet med de andre landene når man ser på de statlige veiledende satsene for stønad til livsopphold, og ordningen i Norge har et sterkere residualt og mindre rettighetsorientert preg enn ordningene i enkelte andre land. Et sentralt særtrekk ved det norske systemet er derfor at de helserelaterte ytelsene er klart høyere og mer tilgjengelige enn de ikke-helserelaterte ytelsene for befolkningen i yrkesaktiv alder (Pedersen m.fl. 2019).

7. 
   
   Download 0,49 Mb.