Kapittel 10 En arbeidsorientert uføretrygd

Det sentrale i dette kapitlet er at Sysselsettingsutvalget vil innføre forsøk med en ny form for arbeidsrelatert uføretrygd der en kan være gradert uføretrygdet og arbeide med en lønn, såkalt trygdejustert lønn, tilpasset ens produktivitet. Dette blir da en offentlig subsidiering av arbeidsgivere som ansetter en uføretrygdet person.

Arbeidsorientert gradert uføretrygd blir hovedregelen ved nye uførevedtak for en avgrenset målgruppe, for eksempel personer som er under 30 år når forsøket starter. Når det er fattet et vedtak om arbeidsorientert uføretrygd, skal bistanden fra NAV være rettet direkte mot å etablere et arbeidsforhold tilpasset arbeidstakerens produktivitet.

Det åpnes for at arbeidsgivere kan ansette en person som har et vedtak om arbeidsorientert uføretrygd til en trygdejustert lønn som avspeiler reduksjonen i arbeidsevne. Arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV må bli enige om en felles vurdering av produktivitet i den aktuelle jobben, som så leggestil grunn for fastsettelse av trygdejustert lønn. Avlønningen må ta utgangspunkt i tariffestede lønnssatser.

LO, ved lederen Hans-Christian Gabrielsen, har ikke kunnet støtte dette forslaget, og han har som eneste medlem av utvalget levert en dissens eller mindretallsmerknad. Denne merknaden finnes i sin helhet i vedlegg nr. 4 til dette notatet. Her angis noen hovedpoenger:

Det å bestemme en persons arbeidsproduktivitet som grunnlag for den trygdejusterte lønnen, er en meget komplisert, om ikke umulig oppgave. Denne skal bestemmes av NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, der arbeidstaker kan risikere å bli den svake part. Den uføretrygdete blir den «lille mann eller kvinne» stilt overfor svært mye sterkere organiserte krefter og apparater. Det er også mange kvalitative aspekter involvert i en persons produktivitet, f.eks. hvordan en person med helseutfordringer makter å inngå i ulike relasjoner på arbeidsplassen, ting som ikke kan gis et målbart uttrykk. Arbeidsgiver har også sterke insentiver til at den trygdede skal ha lang arbeidstid. Dette er i det hele tatt en måte å måle mennesker på som ordinære arbeidstakere ikke møter.

Ordningen kan “smitte” og lede til et press nedover på lønningene for andre sårbare grupper, og til et nytt lavlønnsegment i det norske arbeidsmarkedet, noe som ikke er forenlig med hvordan den norske modellen fungerer. Utover dette er LOs hovedsynspunkt at den store innsatsen må rettes inn mot de som er på ordninger før uføretrygd blir aktuelt.