Kapittel 11 Oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år

Dette kapitlet inneholder forslag om styrket oppfølging av unge og spesielle tiltak som er relevante for å øke arbeidsdeltakelsen. LO har vært opptatt av om det bør opprettes et eget ungdomsprogram, kanskje med en egen ytelse, og har generelt også før Sysselsettingsutvalget ble nedsatt vært positiv til å styrke Kvalifiseringsprogrammet for unge mennesker vesentlig, noe utvalget også foreslår.

LO går mot forslaget om å gjøre det vanskeligere for unge mennesker å motta arbeidsavklaringspenger (se dissensen eller mindretallsmerknaden i sin helhet i vedlegg nr. 5 til dette notatet).

Forslaget lyder:

For personer under 30 år som ikke kommer fra maksimal sykepengeperiode, og som ikke har opparbeidet et beregningsgrunnlag for arbeidsavklaringspenger på minst 1,5 G, bør det kreves at arbeidsevnen har vært nedsatt av helsemessige årsaker en innsatsperiode før arbeidsavklaringspenger kan innvilges. Det bør gjøres et unntak i tilfeller der en medisinsk vurdering tilsier at personen ikke kan være i aktivitet. Den konkrete utformingen av et slikt unntak må vurderes nærmere. Det må finnes mulighet for annen inntektssikring gjennom aktivitet. Økonomisk sosialhjelp skal ikke fungere som hovedinntektskilde over lang tid i en innsatsperiode.

Hovedpoenger i LOs mindretallsmerknad:

Dette forslaget følger opp en serie med forslag ekspertutvalget har lansert og som også i en litt annen form har blitt vedtatt i Stortinget etter initiativer fra den borgerlige regjeringen, med til dels sterke innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger for unge og ofte svært sårbare mennesker. Noen av disse unge vil etter disse innstrammingene eksempelvis kunne havne i en meget vanskelig økonomisk situasjon, som vil kunne forverre også deres sosiale og helsemessige situasjon.

LO mener at det kan være gode grunner for å forhindre at utsatte grupper av unge mennesker kommer inn på arbeidsavklaringspenger og bli gjenstand for medisinsk diagnostisering, om problemene er av en annen karakter, eksempelvis sosiale eller er mestringsproblemer. Vi kan ikke se hvilke ytelser, ordninger og tiltak som kan være aktuelle for denne gruppen i ventetiden før eventuelle arbeidsavklaringspenger. Utvalget virker heller ikke til å kunne gi noe godt svar på dette. Vi frykter at løsningen for mange vil kunne bli økonomisk sosialhjelp som vi ser som en særs dårlig løsning for disse unge menneskene, også med de sosiale stigma som er knyttet til denne ordningen.