Kapittel 12 Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre

I rapporten skriver en om AFP-ordningen:

«Slitertillegget gir bedre inntekt for denne gruppen, noe som vil redusere de økonomiske insentivene til å stå lenger i arbeid. Samtidig kan ordningen redusere overgangen til uføretrygd.».

Sammen med YS og Unio bemerker LO at sliterordningen ikke vil redusere de økonomiske insentivene til å stå lenger i arbeid i nevneverdig grad, om enn i det hele tatt. Sliterordningen avgrenses til de virkelige sliterne i arbeidslivet og som ikke orker eller kan arbeide videre (Merknaden finnes i sin helhet i vedlegg nr. 6).

Det sentrale i dette kapitlet er forslagene som går på aldersgrenser for stillingsvern. Flertallet i utvalget (inkludert LO), alle unntatt Tor Arne Gangsø (KS), Erik Kollerud (YS) og Kari Sollien (Akademikerne), mener at hevingen av aldersgrensen fra 70 til 72 år bør reverseres. En lavere aldersgrense kan føre til færre konflikter i arbeidslivet ved avslutning av arbeidskarrieren, og det gir sterkere insentiver til å ansette eldre arbeidstakere. I så fall vil man kunne fjerne muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser, og dermed også kravet om konsekvent praktisering. Hvis aldersgrensen ikke senkes, bør muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser bestå. Men kravet om konsekvent praktisering bør uansett fjernes. Det vil også gjøre det lettere for arbeidstakere å jobbe etter 70 år. Det samme flertallet peker på at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale nye lønns- og arbeidsvilkår når arbeidstaker har nådd aldersgrensen.

Etter utvalgets mening er det gode grunner til å legge bedre til rette for at arbeidstakere skal kunne jobbe etter fylte 70 år også i staten. Det kan være nyttig for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Flertallet i utvalget, alle unntatt Kari Sollien, mener at det bør gjøres ved å legge bedre til rette for at arbeidstakere kan jobbe etter at de har passert aldersgrensen, i en ordning som er frivillig for begge parter, og med lønns- og arbeidsbetingelser som begge parter er tjent med. Det må skje innenfor rammen av avtalebestemmelser som gjelder for sektoren. Utvalgets flertall, alle unntatt Kari Sollien, mener at en heving av øvre aldersgrense til 72 år kan innebære viktige negative konsekvenser både for statlige virksomheter og ansatte.

Hans-Christian Gabrielsen (LO) og Ragnhild Lied (Unio) mener at det må være fullt mulig å la statlige virksomheter bruke det regelverket vi har, slik at flere får mulighet til å fortsette ut over aldersgrensen innenfor de rammer som settes for dette i dag (se merknaden som vedlegg nr. 7 i dette notatet).

Utvalgets medlemmer på arbeidstakersiden reagerer videre på beskrivelsen som dette kapitlet gir av eldre arbeidstakeres produktivitet. Kapitlet beskriver en fallende produktivitet sammenlignet med lønnsutviklingen sent i yrkeskarrieren. Produktivitet er et imidlertid et begrep som omfatter et individs bidrag til verdiskapingen i samspill med andre innsatsfaktorer og også organiseringen av arbeidet. Hvilke innsatsfaktorer som utstyr, teknologi og bistand fra andre en arbeidstaker får til rådighet, vil altså påvirke ens produktivitet (se vedlegg nr. 8).